Hopp til innhold

To priser på to dager til Máret Sárá

Lørdag vant Máret Sárá Karasjok kommunes kulturpris. Mandag fikk hun den nordisk-samiske språkprisen Gollegiella.

Gollegiella

Máret Sárá og Lajla Mattsson Magga ble hedret i den svenske hovedstaden mandag.

Foto: Peter Engström

Máret Sárá (63) bosatt i Karasjok og Lajla Mattsson Magga fra Jämtland i Sverige mottok i dag den nordisk-samiske språkprisen "Gollegiella" (Gullspråket) under det nordiske ministermøtet i Stockholm.

Prisen deles ut annethvert år og er på 12 500 euro. Dette er fjerde gang prisen deles ut. I bedømningskomiteen var disse: Rose-Marie Huuva (leder), Hanna Outakoski (Sverige), Nora Brandsfjeld (Norge), Erkki Lumisalmi (Finland) og Nina Afanasjeva (Russland).

Løfte frem nord- og sørsamene

Språkprisen kan deles ut til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner eller institusjoner i Sverige, Norge, Finland og Russland, som har gjort en verdifull innstats for å fremme samisk språk. Språkprisen skal medvirke til å fremme, utvikle og bevare det samiske språket.

I år er det det nordsamiske og sørsamiske som løftes fram.

– Máret Sárás brede arbeid med det samiske språket gjør henne til en verdig mottaker av prisen, uttaler bedømmelseskomiteen.

Hun har blant annet vært forlagssjef i Davvi Girji. Totalt har hun medvirket i over førti bøker, herunder lærebokserien «Eatnigiella».

– Lajla Mattson Magga har på sin side bidratt med et gedigent engasjement for det sørsamiske språkarbeidet, uttaler juryen.

Magga har i langt tid arbeidet som lærer i sørsamisk. Juryen fremhever spesielt hennes arbeid med ordbøker. I dag arbeider hun med en ny oversettelse av bibelen til sørsamisk og med en sørsamisk grammatikkbok.

Karasjok kommunes kulturpris

Kárášjoga gielda - Karasjok kommunes kulturpris 2010 ble lørdag kveld tildelt Álet-Ristin Máret/Máret Sára.

"Máret Sárá er en samfunnsengasjert person som har vært med på å opprette mange samiske organisasjoner, og har også drevet med politikk på kommune, nordisk og verdensbasis. Kulturprisvinneren er en samisk kvinneaktivist/feminist, samepolitisk aktivist og forsvarer av urfolksrettigheter. Hun er den personen som har skrevet flest lærebøker i Sápmi, alene, men også sammen med flere andre samiske medforfattere."

Máret Sárá har arbeidet som lærer i flere år og jobbet som forlagsredaktør for et stort forlag. Årets kulturprisvinner er også rede til å hjelpe folk, unge som eldre å skrive, i politiske forberedelser, i organisering av lag- og organisasjoner og forbund.

I politikken står Máret Sárá for mange og mangfoldige saker blant annet samisk språk, skole, samiske barns urfolksrettigheter, ytringsfrihet, forsvart og vært motstander mot pressesensur. Årets kulturprisvinner er også en kjent likestillingspolitiker og for mange er hun et forbilde.

Korte nyheter

  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.

  • Nuorat čoahkkanit oahppat vuostálastit sámevaši 

    Cuoŋománu 25 beaivvi gitta 28. b. deaivvadit 25 nuoraidovddasteaddji viđa iešguđet fylkkagielddas Áhkánjárggas oassin prošeavttas «Sammen mot samehets». Innlandet, Trøndelága, Nordlándda, Romssa ja Finnmárkku nuoraidráđiid ovddasteaddjit oassálastet dán čoahkkimii.

    Prošeavtta ulbmil lea ráhkkanahttit nuoraidjođiheddjiid vuostálastit, ja eastadit sámevaši iežaset báikegottiin.

    Narviksenteret vuođđudus ja Det Europeiske Wergelandsenteret jođiheaba ovttas prošeavtta, maid Bufdir lea dorjon.