Hopp til innhold

Lokale laksefiskere blir kasta på land

– Dette er en ussel handling av den finske staten, sier en forbannet Asko Länsman i Utsjok. Han er en av drivgarnsfiskerne på finsk side av Tanaelva som kan bli kastet på land.

Asko (t.v.) og Andde Niillas Länsman

– Far og sønn, Asko og Ándde Niillas Länsman, forbereder til årets laksefiske. Men nå kan de bli kasta på land.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er overraskende å høre at staten helt sånn plutselig kan inndra drivgarnskonsesjonene, svarer Asko Länsman.

For sportsfiskeguide Matti Rytinki i Nuorgam i Nord-Finlad er dette imidlertid en gledelig nyhet.

Turistfiskerne får lenger fisketid

– Forsvinner drivgarnsfiskerne vil sportsfiskerne få to ukers lenger fisketid, og det er bra. Dette er en god nyhet både for fiskerne og ikke minst laksen, sier han til NRK.

Tanavassdraget, Europas viktigste lakseproduserende vassdrag, og er et av få vassdrag i verden hvor det er lov å fiske laks med drivgarn.

– Denne tradisjonen har vart i minst 150 år, forklarer historiker Steinar Pedersen fra Tana.

Men nå vurderer finske myndigheter å inndra 10-15 konsesjoner i Boratbokcá, i sonen hvor Asko Länsman har drevet med drivgarnsfiske i Tanavassdraget fra barnsben av.

Dette kommer fram i en mail som Jord- och skogsbruksministeriet har sendt til det norske Miljøverndepartementet.

I mailen heter det:

"Finland har börjat en process som kommer att minska drivnätfisket på skogstyrelsens (statens) vatten i Boratbokca. Enligt våra utredning där finns 10 -15 fiskare med oklar fisketillstånd som kan dras in."

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Boratbokca - Storfossen

Saksbehandler Tapio Hakaste i «avdeling för fiske och vilvård», bekrefter planene overfor NRK Sápmi.

– Vi håper at dette kan gjennomføres allerede i år, svarer Hakaste.

– Nødvendig med strakstiltak

Hakaste forklarer at innskrenkingene av drivgarnsfisket er som følge av den enigheten som tidligere miljøvernminister Erik Solheim og den finske jord- og skogbruksministeren Jari Koskinen oppnådde i november i fjor i Helsingfors.

Her ble de enige om å starte nye forhandlinger om felles fiskeforskrifter for laksefisket i Tanavassdraget.

– Tiltak som skal sikre et bærekraftig laksefiske og gjenoppbygging av svake laksebestander vil være særlig viktig, heter det i møteprotokollen fra ministermøtet.

Fordi det kan ta noe tid før ny avtale mellom Finland og Norge kan vedtas, mente de to ministrene at Norge og Finland bør vurdere å innføre noen midlertidig begrensninger i fisket allerede i 2012.

Det nye forvaltningsorganet på norsk side, Tanavassdraget fiskeforvaltning, har allerede vedtatt ensidig innskrenkinger av årets laksefiske i den norske del av vassdraget, uavhengig av hva Finland gjør.

Dette har skapt både sinne og glede.

Og nå ønsker også Finland å bidra med sitt.

– Dreper den elvesamisk kulturen

Asko Länsman mener at myndigheter med dette holder på å drepe en lang samisk tradisjon.

– Laksefiske er en tradisjon for oss samer og nå skal vi helt uten forvarsel kastes på land. Det er bare turistene som får fiske, og vi som er oppvokst langs Tanavassdraget må bare se på. Det er ikke noe særlig bra å tenke på og er en ussel handling av staten, svaer Länsman.

Og legger til:

– Nå må sametingene i Finland og Norge reagere før det er for sent.

– Gjør folk syk

– Folk kan jo bli syk av dette, svarer en annen drivgarnsfisker, Pekka Guttorm.

– Når du blir fratatt noe av det mest verdifulle av ditt liv, så kan det skape psykiske problemer. Hva vet vi?

Også han har drevet med drivgarnsfiske i Borabokcá siden barnsben av.

– Nå føler jeg meg som en fugl som har fått kappet av vingene sine.

Pekka Guttorm er ikke imot reguleringer av fisket når det er nødvendig.

– Men det må skje på en rettferdig måte. Hvorfor skal bare noen få bli berørt? Jeg finner ingen mening i dette.

– Gladnyhet

Matti Rytinki

Også stanfisker Matti Rytinki forbereder seg årets fiske. – Nå blir det plass til flere sportsfiskere her, jubler han.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Men ikke alle gråter over at drivgarnsfiskere blir kastet på land.
Sportsfisker og guide Matti Rytinki er altså strålende fornøyd.

– Hvis vi skal kunne bevare laksestammene i Tanavassdraget, er det nødvendig å innskrenke først og fremst drivgarnsfisket, mener Rytinki.

Han tror at flere sportsfiskere vil søke seg til Tanavassdraget, dersom myndighetene gjør alvor av å begrense garnfisket.

– Dette vil være en god nyhet for turistnæringen, sier han.

Rytinki forteller også at sportsfiskere som tidligere har fisket i Alta, nå foretrekker Tana.

– Prisnivået i Alta er mye høyere, og en sterkere begrensning i garnfisket gjør også Tana mer interessant, sier han til NRK.



Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK