Hopp til innhold

Støtte til tiltalt lakseaktivist

Norske villaksforkjempere støtter oppdrettsmotstander Don Staniford med 10.000 USD i rettssaken mot den norske oppdrettsgiganten Mainstream.

Don Staniford, kampanje mot norsk lakseoppdrett

Lakseaktivisten Don Staniford får støtte av den norske organisasjonen Reddvillaksen.

Foto: Montasje: Dan Robert Larsen / NRK

Reddvillaksen er en norsk organisasjon med visjonen om at medlemmene «på vegne av kommende generasjoner skal sikre livskraftige bestander i alle norske lakse- og sjøørretvassdrag».

Don Staniford

Lakseforkjemperen Don Staniford.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

For å oppnå dette er det viktig å fokusere på hva som har forårsaket at de nordatlantiske villaksstammene har hatt en dramatisk nedgang.

Nå går Reddvillaksen ut med støtte til Don Staniford, som er tiltalt for ærekrenkelser mot den oppdrettsgiganten Mainstream (Cermaq), som har den norske stat som hovedaksjonær.

Rettssaken startet på mandag

I en kampanje går den britiskfødte oppdrettsmotstanderen Don Staniford hardt ut mot norsk lakseoppdrett i British Columbia i Canada.

I kampanjen er det brukt grafikk som ligner på sigarettpakkenes helseadvarsler, men der advarslene er byttet ut med «Lakseoppdrett dreper som røyking».

Mainstream hevder Staniford har publisert ærekrenkende og feilaktige uttalelser om selskapet med titler som «The Salmon Farming Kills Campaign», «Silent Spring of the Sea» og «Smoke on the Water, Cancer on the coast».

– Noen av metodene tobakksindustrien har brukt i mer enn 30 år for å oppnå opinionens godvilje er å smøre forskerne og å fornekte vitenskapelige beviser for skadevirkningene av røyking. Lakseoppdrettsindustrien bruker den samme taktikken, hevder Staniford

For denne ærekrenkelsen krever Mainstream 100.000 dollar i erstatning og 25.000 dollar i oppreisning. I tillegg vil advokatene prøve å få idømt Staniford et permanent pålegg mot å skrive, trykke eller uttale seg ærekrenkende mot Mainstream.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kampanje mot norsk lakseoppdrett

Faksimile av GAAIA-kampanjen som Mainstream mener er ærekrenkende.

Foto: Kampanjebilde / Global Alliance Against Industrial Aquaculture

Don Staniford er opprinnelig fra Storbritannia og har vært involvert i oppdrettsdebatten sden 1997, blant annet gjennom den internasjonale sammenslutningen av miljøvernorganisasjoner «Friends of the Earth».

Enig med Stanifords påstander

Reddvillaksen er enig med Don Staniford i påstandene om at lakseoppdrett er med på

Årsakssammenhengen til nedgangen er svært sammensatt, men
målet er klart: Dersom flere laks vokser opp og får gyte, vil bestandene øke. Organisasjonen arbeider derfor for å redusere påvirkningene fra de kjente truslene som kan listes opp slik:

  • Oppdrett – lakselus som tar livet av utvandrende smolt, rømming som gir genetisk påvirkning, sykdommer,uttak av laksefor/fiskeolje (tobis, brisling etc) som forskyver den biologiske balansen og biologisk forurensning
  • Sjølaksefiske- overfiske i sjøen med laksenot og krokgarn på blandede bestander,
  • også andre lands laks
  • Elvefiske – for høyt uttak av fisk med for små gytebestander som resultat
  • Sykdomstrusler, eksempelvis gyrodactylus – parasitt som dreper yngel

– Reddvillaksen har også et internasjonalt og bredere perspektiv på sitt arbeid og er opptatt av naturens egenverdi (villaksen), vi ønsker å støtte tiltak som fremmer dette arbeidet. Norskeide oppdrettsselskaper finnes nå i alle farvann der det er naturgitte forhold for å drive lakseoppdrett. Blant annet finnes disse selskapene i Chile, Skottland og Canada, uttaler Reddvillaksen i sin støtteerklæring til Don Staniford.

Lakseoppdrett i British Columbia

Det er oppdrettsanlegg som denne i Vancouver Island Don Staniford mener er farlig både for mennesker og natur.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Organisasjonen hevder at oppdrettsindustriens påvirkning på de ytre omgivelsene er i prinsippet de samme så lenge en benytter dagens merder, men graden av påvirkning er også avhengig av rammebetingelsene disse selskapene får fra lokale myndigheter og den stedegne naturen.

Mange steder får de holde på nesten som de vil. I Chile gikk det som kjent helt galt for noen år siden, produksjonen ble lagt brakk i mange år på grunn av katastrofale sykdomsutbrudd. Cermac var og er en stor aktør i Chile, sammen med andre norske oppdrettere.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK