Hopp til innhold

– Regjeringen gjør som strutsen

– Regjeringen stikker hodet i sanden og sier at de verken vil se eller høre noe snakk om sjøsamiske historiske fiskerettigheter, mener professor Jørn Øyrehagen Sunde.

Struts
Foto: ScandinavianStockPhoto

HØR:

– Med denne klassiske strutsestrategien håper staten på at den sjøsamiske befolkningen skal gi opp sin kamp innen regjeringen har trukket opp hodet av sanden.

Jørn Øyrehagen Sunde som er professor i rettsvitenskap på Universitetet i Bergen, er ikke et sekund i tvil om at dette er en mislykket strategi.

– Langs hele den norske kysten, har vi hatt ulike typer historiske rettigheter. Dette er vitenskapelig solid bevist, og det er spesielt godt belagt nettopp for Finnmark.

På siste konsultasjonsmøte i Nesseby den 9. mai, ble som kjent sametingsrådet og regjeringen enige om en fjordavtale . Tiltakene lovfester rett til å fiske med konvensjonelle redskap i åpen gruppe for folk bosatt i Finnmark, Troms og Nordland.

Avtalen er en oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling .

– En tapt kamp

Sunde er en av mange vitenskapsfolk som er rystet over at regjeringen nekter å godta en avtale på bakgrunn av historiske fiskerettigheter slik Kystfiskeutvalget har gått inn for.

Laila Susanne Vars

GOD KONDISJON: – I kampen om sjøsamiske historiske rettigheter, er regjeringen tvunget til å tape på et eller annet tidspunkt, mener visepresident Laila Susanne Varsi

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Sametingsrådet og regjeringen har ulik forståelse av hvor langt de folkerettslige forpliktelsene strekker seg i fiskerispørsmål.

– Men på et eller annet tidspunkt vil regjeringen måtte gi seg på kravet fra Sametinget, mener professoren.

Den samme oppfatningen har også visepresident Laila Susanne Vars.

– Derfor har vi aldri tenkt å gi oss i denne kampen, svarer Vars.

– Vi har god kondisjon

Uttrykket "strutsepolitikk" viser til at strutsen visstnok skal stikke hodet ned i sanden når den blir angrepet, fordi den tror at problemet blir borte.

I virkeligheten stikker ikke strutsen hodet i sanden. Den løper avgårde i inntil 70 km/t, eller legger seg ned på bakken og spiller død - noe mange andre dyr også gjør.

– Avslørende, sier Vars.

HØR:

– Vi er ikke vant til å forholde oss til verdens største fugl, men til rypa. Og i likhet med rypa, så har også vi god kondisjon. I denne kampen vil vi ta ett skritt ad gangen, lover Vars, og legger til:

– Seier i denne saka er av stor betydning også for andre urfolk i andre deler av verden, mener Vars.

Savner en forklaring

Hun er overrasket over hvor vanskelig det er å få rasjonelle svar på hva regjeringen frykter for dersom de anerkjenner de sjøsamiske fiskerettighetene.

– Til tross for gjentatte forsøk, har vi ennå ikke lykkes å få en skikkelig begrunnelse på hvorfor regjeringen avviser dette kravet, forklarer Vars.

Kystfiskeutvalget har i sin utredning hevdet at

"folk som er bosatt i fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Grunnlaget for denne retten er historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter."

Utvalgets konklusjon er at disse rettighetene gjelder uavhengig av myndighetenes fiskerireguleringer.

– Vi står hundre prosent bak denne konklusjonen, fastslår visepresidenten i Sametinget.

Men regjeringen er imot.

– Frykter ingenting

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) nekter å svare på hva regjeringen frykter for dersom den sjøsamiske befolkningen får anerkjent sine historiske fiskerettigheter.

– Jeg er ingen jurist, og må bare forholde meg til det mine juridiske rådgivere mener, er hennes standardsvar.

Og slik svarer nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen:

HØR:

– Regjeringen frykter for så vidt ingenting. Men man er faglig uenig i at det foreligger særskilte rettigheter, svarer Pedersen.

Helga Pedersen

AKADEMISK SPØRSMÅL: Spørsmålet om historiske fiskerettigheter er kun av akadmisk betydning, mener nestleder i FInnmark Ap, Helga Pedersen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Men hvis regjeringen ikke frykter for noe, hvorfor kan man da ikke likeså godt anerkjenne de sjøsamiske historiske rettighetene?

– Rett og slett fordi vi er uenig i grunnlaget.

– Akademisk diskusjon

Hun misliker spørsmålet, og synes det er rart at man i ukevis skal diskutere dette i media.

– Man bruker tida til å diskutere om det man er uenig om, og ikke om det man er enig om. Det er det siste som er vesentlig for fiskerne, svarer Pedersen.

Hun tror ikke at den enkelte fisker er så opptatt av å få fastslått om hvorvidt de har historiske rettigheter eller ikke.

– Motsatt er det ingen som har klart å redegjøre for seg hvilke praktiske fordeler fiskere får dersom de historiske fiskerettighetene blir anerkjent. Det er og blir en akademisk diskusjon om tre ord på papiret. Men her er det politikken som er viktig, fastslår Pedersen.

Lappeteppe av ulike rettigheter?

Den anerkjente professoren i rettsvitenskap på Universitetet i Bergen, Jørn Øyrehagen Sunde, har sin egen teori om hvorfor regjeringen nekter å anerkjenne de sjøsamiske historiske rettigheter.

– Med en gang den sjøsamiske befolkningen i Finnmark får anerkjent sine historiske fiskerettigheter i fjordene, så kan også fjordbefolkningen i andre deler av landet fremme lignende krav. Det er dette regjeringen frykter for, og derfor velger de den letteste veien.

Men om den sjøsamiske befolkningen vil vinne frem med sine krav, så tror ikke professoren at dette kan føre til et lappeteppe av ulike historiske rettigheter langs kysten av Norge.

– Man må huske på at det er bare i enkelte områder slike rettigheter blir praktisert. I de aller fleste plasser er de historiske rettighetene gått ut av bruk. Derfor vil det være begrenset hvor mange rettigheter man kan gjøre gjeldende.

– Men samiske rettigheter har en spesiell stilling i norsk rett. Gjennom ILO-konvensjonen er Norge traktatforpliktet til å vise en tilbørlig hensyn til samiske sedvaner, mener professor Jørn Øyrehagen Sunde.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.