Hopp til innhold

– EDL med retorikk utgått av dato

Professor i sammenlignende politikk misliker sterkt konspirasjonsteoriene til foreningen Etnisk og demokratisk likeverd. Han mener at slike teorier ikke hører hjemme i en moderne samfunnsdebatt.

Frank Aarebrot

Professor Frank Aarebrot.

Foto: Hommedal, Marit / SCANPIX

– Det er en retorikk jeg liker veldig dårlig. Den har vært brukt i Europa i mellomkrigstiden med stor effekt mot jøder og sigøynere. Så man skal være veldig forsiktig med denne type konspirasjonsteori, advarer Frank Aarebrot. Han er professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

I går lanserte lederen for foreningen Etnisk og demokratisk likeverd, Turid Bjørnstrøm, en teori om at samene har en skjult agenda om å overta styringen av de nordligste områdene av landet.

– Samene vil ha styring med hele Finnmark og deler av Troms og Nordland. Dette er noe de færreste i Finnmark vet om, påstår Bjørnstrøm. Hun klarer imidlertid ikke å gjøre rede for hvem disse samene er, på hvilken måte de har tenkt å ta styringen eller tidsrammen for et slikt tiltak.

For de samepolitisk interesserte er dette som et digert hakk i plata, og noe man har hørt til det kjedsommelige.

Konspirasjonsteori er en forklaringsmodell som går ut på at myndighetene og/eller andre mektige grupper i hemmelighet konspirerer (sammensverger seg) for å fremme sin egen, skjulte agenda. Slike teorier tar oftest utgangspunkt i historiske hendelser, og består av utvalgte fakta og spekulasjoner som til sammen skal bevise at det står en overordnet, ondsinnet konspirasjon bak.

Kilde: Store norske leksikon

– Dialog er det beste

Professor Aarebrot har forståelse for eksistensen av en organisasjon som EDL.

Turid Bjørnstrøm

EDL-leder Turid Bjørnstrøm.

Foto: Thor Thrane / NRK

– Hvis det er slik at samene utnytter sine rettigheter på en hensynsløs måte, og ikke viser hensyn og irriterer andre i samfunnet unødvendig, så kan det gi grobunn for aksjoner av denne type, forklarer Aarebrot.

Han mener at det imidlertid finnes god medisin mot slik mistenkeliggjøring.

– Det beste som kunne skje i Alta om satte satte seg ned sammen med noen forstandige nordmenn og begynte å drøfte om det er noe man kan gjøre med måten man driver reinflokker gjennom bygda på for eksempel. Dette kunne være med på å lette motsetningsforholdet mellom samer og nordmenn, det vil si å finne løsninger, forklarer Aarebrot.

EDL-leder Bjørnstrøm hevder også at samene vil ha nordmenn bort fra sitt eget område.

– Det vil jo føre til etnisk rensning for å få nordmenn bort herfra, påstår Bjørnstrøm.

– Bare Frp som tjener på dette

Politisk sett er det etter Aarebrots oppfatning bare et parti i Norge som tjener på denne retorikken.

Siv Jensen

TJENER PÅ SAMEMOTSTAND: Siv Jensen (Frp).

Foto: Lien, Kyrre / SCANPIX

– Av de rikspolitiske partiene er det bare Fremskrittspartiet som eksplisitt er mot Sametinget og ønker å nedlegge Sametinget. Du kan si at angrepet mot Sametinget har denne organisasjonen til felles med Fremskrittspartiet. Hvis denne foreningen får stor tilslutning blant folket så vil disse stemmene gå til Fremskrittspartiet ved kommune- og fylkestingsvalget, sier Aarebrot.

Professoren sier at de stadige endringene i verdens befolkning har en stor innvirking på

– Men det som skjer er at du får en økt migrasjon i verden. Det betyr jo på mange måter at urbefolkningsrettigheter både lider under det, men også tjener på det. Det at du får nye minoriteter, og som ikke er urbefolkninger men nyinnvandrede minoriteter, gjør at du får et fokus på kulturelle rettigheter. Dette drar også urbefolkningene nytte av, forklarer Aarebrot.

Han mener at innvandringen av pakistanere til Norge på en måte har bidratt til større forståelse for samisk kultur.

– Det har gjort at rikssentrum har fått en større forståelse for forskjellighet, sier Frank Aarebrot.

– En del av en europeisk bølge

EDL-leder Turid Bjørnstrøm sier at det foreningen hennes jobber for er demokrati.

– Altså vi jobber for et demokrati. Det er demokratiet som er vår første oppgave å få på plass, forklarer Bjørnstrøm.

Laila Susanne Vars (Árja).

Visepresident Laila Susanne Vars (Árja).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Visepresidenten i Sametinget, Laila Susanne Vars,

– Det er ikke noe nytt at denne organisasjonen prøver å skremme folk med sine ulne teorier om at samene i det skjulte jobber for å ta makta i samfunnet. Det fleste vet at dette ikke stemmer med virkeligheten, sier Vars.

Vars mener organisasjoner som EDL tilhører en europeisk bølge som tar sikte på å motarbeide minoriteter. Noen av disse jobber legalt og andre illegalt.

– Jeg vet ikke hvilken kontakt EDL har med lignende organisasjoner i verden, og jeg heller ikke så mye om denne foreningen. Imidlertid ser vi det samme andre steder i verden, som for eksempel i Storbritannia og ellers i Europa, der det pågår en knallhard debatt om etnisk tilhørighet. Bare det at folk tilhører forskjellige etniske grupper har ført til en konflikt. Det ser ut til å være en slik ånd over Europa, sier Laila Susanne Vars.

Vars mener at denne ånden også har kommet over Sápmi atter en gang.

– Historisk sett har det vært slik at fornorskningen også var bygget på undertrykkelse og en klar politisk strategi, forklarer Vars.

Føler seg provosert

Turid Bjørnstrøm føler seg provosert av denne uttalelsen.

– Det er jo helt vannvittig. Man må få lov til å jobbe for et demokratisk samfunn. I dag ser vi at demokratiet i Finnmark er svekket. Man har gått vekk i fra alle demokratiske prinsipper. Det gjelder ikke lenger i Finnmark at en mann har en stemme. Det er det som er hovedbudskapet til EDL, sier en tydlig irritert Bjørnstrøm.

EDL-lederen sier at minoritetene skal kunne ha sitt eget språk og jobbe for sin egen kultur, men dette må ikke gå utover de demokratiske spillereglene i samfunnet.

– Man må ikke tilrive seg politisk makt på etnisk grunnlag. Da blir det veldig feil. Man må ikke legge opp til en genpolitikk, som gjør at det blir en forskjell i folket. Det skaper splid, sier Bjørnstrøm.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Alta sentrum, City (vinter)

EDL har rundt 700 medlemmer. De fleste av dem her i Alta.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun hevder at 85 prosent av befolkningen i Finnmark nå står utenfor, uten å ha noe de skulle ha sagt.

– De står utenfor uten å kunne dyrke sin kultur, uten å ha noen makt og uten å være med i demokratiet. Hva får du ut av det?, lurer Bjørnstrøm på. Hennes eget svar på sitt eget spørsmål er at man får en frustrert majoritetsbefolkning i Finnmark.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP