Hopp til innhold

– Galt å anmode folk å bryte loven

Sametingspresident Egil Olli sier han er meget skuffet over Frp-gruppelederens uttalelser på Facebook om herping av samiske skilt i Bodø.

Egil Olli foran datamaskin

Sametingspresident Egil Olli (Ap) foran datamaskinen sin.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Det er trist å høre at en sametingsrepresentant bruker slike ord, der hun på en måte anmoder folk om å bryte loven. Det å bruke skytevåpen for å skyte veiskilt er helt uakseptabelt, sier sametingspresident Egil Olli.

Han er meget skuffet over at en sametingsrepresentant kan gjøre noe slikt.

– Hun er jo sametingsrepresentant og hun har et stort ansvar ovenfor både det samiske og norske folk. Derfor bør hun ikke komme med slike anmodninger i det offentlige rom, understreker Egil Olli.

– Finnes det ikke skytevåpen i Bodø?

Sametingsrepresentant Aud Helene Marthinsen (Frp) har slått til igjen. På sin Facebook-profil har hun en kommentar til tilgrisede samiske skilt i Bodø.

"finnes d ikke skytevåpen i Bodø?", spør Marthinsen på sin Facebook-side. Under kommentaren sin har hun lenket en artikkel i Finnmark Dagblad med overskriften "Skiltene i Bodø tilgriset".

Sametingspresident Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (Ap).

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Som president skulle det være unødvendig for meg å gjøre noe med denne saken. Samtlige sametingsrepresentanter har ansvar for å ha en anstendig språkbruk. Det er ikke bra å strø om seg med upassende uttalelser, spesielt når man er både sametingsrepresentant og gruppeleder for Fremskrittspartiets gruppe. Hun burde vite bedre, påpeker Olli.

Sametingspresidenten sier at det er opp til partiet hennes å lære opp sine egne representanter i sømmelig oppførsel i det offentlige rom.

– Jeg tviler på at andre i partiet støtter en slik ordbruk der man direkte anmoder andre om å skyte i stykker offentlige veiskilt, sier sametingspresident Egil Olli.

"Skilskyter-bygda"

Sametingsrepresentant Aud Helene Marthinsen (Frp) bor i kommunesenteret Olderdalen i Kåfjord. Denne kommunen ble for 10-12 år siden landskjent som åstedet for flere ramponeringer av skilt der det sto "Kåfjord kommune - Gáivuona suohkan". Det var skiltet med samisk skrift som var målet.

Aud Helene Marthinsen

Aud Helene Marthinsen (Frp).

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Det samiske skiltet ble på den tiden flere ganger både skutt i filler og ramponert på andre måter av motstandere av det samiske navnet til kommunen.

Selv flirer bare Marthinsen av det hele og hun vil ikke uttale seg noe særlig om Facebook-uttalelsene sin.

– Jeg skal tenke på det, så skal jeg komme tilbake til dette senere, sier Marthinsen og ler.

Har du ikke en kort kommentar nå?

– Neida, vi tar det litt senere, svarer Marthinsen.


Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.