Hopp til innhold

Samepolitikk splitter Siv og Erna

Statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø mener at Fremskrittspartiets (Frp) og Høyres (H) svært så ulike samepolitiske standpunkt kan være med på å gjøre det vanskelig for partiene å danne regjering sammen.

Siv Jensen (Frp) og Erna Solberg (H)

Det er stor avstand i samepolitikken mellom partilederne Siv Jensen (Frp) og Erna Solberg (H).

Foto: Junge, Heiko / Scanpix

– Det er i hvertfall slik at hvis den saken kommer høyt opp på dagsorden, og at de fortsatt vil ha så ulike standpunkt, så vil det være vanskelig. Det vil være vanskelig å få gjennomslag, ikke minst i Nord Norge, hvis ikke de på en eller annen måte kommer til enighet, sier statsviter og førsteamanuensis Marcus Buck.

Buck har hovedfag i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen og ble i 2006 dr.polit. ved Universitetet i Tromsø.

– Vi ser allerede at saker knyttet til samepolitikk, det vil de jo helst ikke ha på dagsorden før valget nå, sier Buck.

Et hav av forskjell i samepolitisk standpunkt

Høyre og Fremkrittspartiet satser på bli et reelt alternativ til Den Rødgrønne regjeringen ved neste stortingsvalg, som blir høsten 2013. I denne regjeringen sitter som kjent Det norske Arbeiderparti (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp).

Det er imidlertid mange skjær i skjøen før en alternativ koallisjon mellom de to partiene på høyresiden av norsk politikk kan bli en realitet.

En av de tingene partilederne Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) har å stri med er himmelvid forskjell i samepolitikken. Frp har i flere år kjørt hardt på en motstand mot det samiske og vunnet mange stemmer på det, spesielt i Nord-Norge.

Marcus Buck

Statsviter Marcus Buck.

Foto: NRK

– Det er akkurat det som blir det store paradokset. Når man da skal gå inn i et mulig regjeringssamarbeid, så er de nødt til å dempe seg ned. Det vet vi jo. Når du står på siden i politikken, så er det lett å mene både det ene og det andre. Men skal man inn i en regjering, så forplikter det at man må gi fra seg noen viktige poenger, forklarer Buck.

Buck tror at Frp trolig vil tape stemmer i Nord-Norge hvis de toner ned motstanden mot det samiske.

– Ja, det er sannsynlig. På samme måte som SV har tapt stemmer på en del av sine hjertesaker etter at de gikk inn i regjering, så er det alltid en avveining; søker man innflytelse og makt for å få gjennomslag for visse deler av politikken sin, så taper man i opinionen i velgermassen på den andre siden, sier Buck.

Vil utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv

Da Stortinget vedtok Finnmarksloven (ekstern lenke) i mai 2005 var det et bredt flertall bestående av de daværende regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, samt Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som stemte for. Frp stemte imot.

Høyres samepolitiske grunnsyn fra den gang, om at samene er et urfolk i Norge, står fortsatt ved lag.

Høyres mål er å sikre at urfolk og minoriteter får utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Det viktigste er å sikre barns mulighet til å lære sitt språk og kjenne sin kultur.

Høyre om urfolk og minoriteter

sin hjemmeside (ekstern lenke) skriver Høyre blant annet dette under overskriften Urfolk og minoriteter:

Sametinget, sametingsbygget

Høyre vil styrke Sametinget som folkevalgt organ for det samiske folk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

"Norge har nasjonale minoriterer som kvener, jøder, skogfinner, rom og romanifolk. Som urfolk står likevel samene i en særstilling i Norden. Norge har ansvar for å verne om mangfoldet og bidra til at samiske interesser støttes og får mulighet til medvirkning og påvirkning. En forutsetning for en levende samisk kultur er at man i områder med samisk bosetting har et livskraftig næringsliv."

I Høyres sametingsprogram for 2009-2013 (ekstern lenke) utdypes dette standpunktet:

"Sametinget er et nasjonalt politisk organ for samene der forvaltning av samisk identitet, spesielt språk, kultur og utdanning, er det sentrale. Høyre vil videreutvikle forholdet mellom regjeringen, Stortinget og Sametinget. Dagens konsultasjonsavtale videreføres og videreutvikles."

Vil nedlegge Sametinget

Frp godtar ikke samene som urfolk og i sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2011 gikk Frp inn for å fjerne både samiske barnehager, samiske aviser, Samefolkets fond og en rekke samiske kulturformål fra statsbudsjettet.

Sametinget er et politisk organ som ikke er i tråd med Fremskrittspartiets demokratiske prinsipper. Dette er et organ der stemmerett og valgbarhet utelukkende er basert på etnisk tilhørighet.

Frp sitt samepolitiske program 2009-2013

Partiet varslet i november 2010 at de vil komme med et forslag om å trekke Norge fra ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter. Oppsigelsen skal i følge partiets samepolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, skje 5. september i år. I følge Amundsen kan ILO-konvensjonen formelt sies opp bare én gang per tiår, nemlig hver gang det har gått ti år siden konvensjonen trådte i kraft.

I sitt samepolitiske program for 2009-2013 går Frp inn for å nedgradere statusen til det samiske språket.

"Fremskrittspartiet anser norsk og samisk som likeverdige språk. Likevel er det en forutsetning for en nasjon at folket har en felles språklig plattform. Norsk må derfor være hovedspråket i den norske skole. I kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk bør imidlertid samisk tilbys som valgfritt sidemål. Tilstrekkelig samisk undervisningsmateriell for slik opplæring skal være tilgjengelig."

Partiet vil heller ikke at kommunene i forvaltningsområdet for samisk skal pålegges å benytte det samiske språket.

"Fremskrittspartiet ønsker ikke at kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk skal gis et generelt pålegg om å benytte samisk språk, men at de selv skal avgjøre om, og i hvilken grad, samisk skal benyttes."

– Urealistisk at Sametinget legges ned

Marcus Buck tror ikke Frp vil miste troverdighet blant sine kjernevelgere selv om de toner ned sitt samepolitiske standpunkt.

Sametinget plenum

Marcus Buck sier det er urealistisk å tro at Sametinget blir lagt ned.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er ikke sikkert. Det er nemlig alltid sakene som bestemmer politikken. Og hvis denne saken ikke kommer høyt opp på dagsorden, så trenger de nødvendigvis ikke miste troverdighet. Folk vet jo hva Frp står for i den saken. Så hvis Frp sier at nå vil de satse først og fremst på regjeringssamarbeid, så vil de la den saken ligge i bero. Så er det en politikk som godt kan gå hjem hos Frp sine velgere, tror Buck.

Hvor realistisk er det for å få gjennomslag for å legge ned Sametinget eller de andre sakene Frp forfekter i sin samepolitikk? De har vel ikke akkurat flertall for sitt syn på Stortinget?

– Å få lagt ned Sametinget anser jeg som en fullstendig umulighet. For at det skal skje må det skje så enorme endringer og på en eller annen måte må Sametinget blamere seg selv. Det er litt sånn som med Kongehuset. Det er ikke noe som man legger ned i en håndvending, og som du sier er det jo et stort stort flertall for å beholde Sametinget, understreker Marcus Buck.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.