Hopp til innhold

Samepolitikere gir blanken i frister

Nå rapporteres politikerne inn til skattemyndighetene. Sametinget vet ikke om offentlige penger er brukt slik de skal.

Sametinget

Sametingets revisor har ikke fått muligheten til å gjennomgå regnskapene til fem politiske lister.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Fem politiske grupper som tilsammen har fått nesten 470.000 kroner i tilskudd fra Sametinget, er rapportert til skattemyndighetene.

Årsaken er at gruppene ikke har levert inn rapport og regnskap for penger disse mottok i 2009. Fristen var 1. april 2010.

– Forutsetningen for å få disse pengene var at det skulle rapporteres om bruken av disse. I reglene står det blant annet hva pengene kan og ikke kan brukes til. Vår revisor har ikke fått anledning til å gjennomgå regnskapene. Derfor vet vi ikke om pengene er brukt i tråd med regelverket, sier avdelingsdirektør Randi Romsdal Balto i Sametinget til NRK.

– Ingen kommentar

Det er listene Samisk sosialdemokratisk parti, Čielga Sámi Jietna, Åarjel Læstoe, Dáloniid Listu og Samer bosatt i Sør-Norge som er innrapportert.

Hver liste har fått 93.947 kroner fra Sametinget i 2009.

Bare Samer bosatt i Sør-Norge er fortsatt representert på Sametinget. Johan Mikkel Sara er oppført som kontaktperson i brevet fra Sametinget. Han stilte først opp til intervju, men kontaktet NRK senere og ga uttrykk for at han ikke hadde noen kommentarer til at han og lista er rapportert til skattemyndighetene.

Johan Mikkel Sara

Johan Mikkel Sara (Samer bosatt i Sør-Norge).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I intervjuet innrømmet Sara som i en periode var visepresident på Sametinget, at de ikke hadde sendt inn regnskap og rapporter innen fristen. Han ga også klart uttrykk for at han ikke skulle foreta seg noe i forhold til skattemyndighetene.

Ifølge Johan Mikkel Sara sendte likevel Samer bosatt i Sør-Norge regnskap for 2009 til Sametinget. Dette kom imidlertid inn lenge etter at revisoren hadde avsluttet arbeidet.

Vil ikke kreve pengene tilbake

Det er Sametingets møtelederskap som har det politiske ansvaret for oppfølgingen av denne saken.

Møteleder Jarle Jonassen sier at regelverket åpner for at Sametinget kan be om å få tilskuddene tilbakebetalt hvis forutsetningene brytes.

– Istedenfor å ta denne kampen, valgte vi å innrapportere utbetalt tilskudd til de politiske gruppene til skattemyndighetene. Hva skattemyndighetene gjør skal ikke jeg uttale meg om, sier Jonassen til NRK.

Han innrømmer at Sametinget ikke vet om pengene er brukt slik regelverket tilsier. Likevel sier han dette:

– Det er vel ikke tvil om at pengene er brukt til politisk virksomhet selv om noen ikke har levert inn regnskap innen fristen.

Møtelederen varsler ny gjennomgang av regelverket.

Skatteetaten: – Skjer ingen ting

NRK videresendte brevet som Sametinget har sendt til skattemyndighetene, til avdelingsdirektør Helge Aune i Skatt Nord.

– Slik jeg har forstått denne saken, så skjer det ingen ting. Såfremt Sametinget på grunn av manglende rapportering ikke har omdefinert dette som noe annet enn tilskudd, så forholder vi oss til det, sier han.

Betyr dette at de som er oppført som ansvarlige for disse listene, ikke risikerer å få tilleggsskatt?

– Vi ser på hva dette er innberettet i lønns- og trekkoppgaven. Er det innberettet som tilskudd til et politisk parti, så er ikke det i utgangspunktet skattepliktig. Så lenge det ikke dreier seg om lønn, så kan ikke det skattelegges, svarer avdelingsdirektør Helge Aune i Skatt Nord.

– Sametinget burde selv fulgt opp

Skatt Nord-direktøren mener Sametinget selv burde ha fulgt opp for å se om tilskuddet er brukt i henhold til det formålet det er gitt til.

– Som vanlig borger, tenker jeg slik at hvis man får et tilskudd, enten man er et politisk parti eller en annen institusjon, og det knyttes vilkår som rapporteringsplikt og regnskapsplikt, så bør Sametinget følge opp dette, sier Aune til NRK.

– Jeg synes det er merkelig at Sametinget ikke følger opp dette. En vanlig reaksjon er jo at man trekker tilbake tilskuddet fordi forutsetningene ikke er fulgt, men dette er en sak som skattemyndighetene ikke har noe forhold til, sier han.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK