Hopp til innhold

Nei til reinbeitekonvensjon

Plenumssamlingen til Sametinget i Sverige sier nei til konvensjonen som skal ligge til grunn for lagstiftningen om det grenseoverskridende norsk/svenske reinbeitet.

Reinsdyr

Illustrasjonsbilde av rein.

Foto: Einar Fortun

Lars Jon Allas

Lars Jon Allas.

Foto: Thomas Sarri / SR Sameradion

– Dette gir et signal til riksdagen og regjeringen om at sametinget, samenes eget folkevalgte organ, har sagt nei til konvensjonen, sier Lars Jon Allas. Han representerer partiet Guovssonásti på Sametinget.

Sametingets plenum vedtok å helt og holdent forkaste forslaget til ny reinbeitekonvensjon mellom Norge og Sverige. Denne konvensjonen skal ligge til grunn for lovverket om det grenseoverskridende reinbeitet.

Styret i sametinget hadde sprikende forslag ovenfor onsdagens plenum i Östersund. Lars Jon Allas var en av dem som leverte et motforslag mot styrets forslag og fikk gehør fra plenum.

– Det finns et behov

Flertallet i styret ville forkaste konvensjonsforslaget hvis forslaget strider mot Europakonvensjonens menneskerettigheter.

Styreordfører Ingrid Inga foreslo på sin side at plenum skulle godkjenne konvensjonsforslaget fordi den blant annet bekrefter samenes stilling som urfolk. Hun mener at ved å avvise konvensjonsforslaget tar man bort alle muligheter til en langsiktig bærekraftig reinnæring på begge sidar av den svensk/norske riksgrensen.

Britt Sparrock, Samelandspartiet, var skuffet på samebyenes vegne fordi sametinget helt forkastet forslaget til ny reinbeitekonvensjon.

– Jeg håper at sametinget nå jobber for de samebyer som har et behov for å finne en løsning, sier Britt Sparrock til SR Sameradion .

Lars Jon Allas har fremmet reinbeitekonvensjonen for Europadomstolen og sametingets avslag er til hans fordel.

– Dette gjør at jeg har fått støtte fra Sametinget og at de mener i likhet med meg at dette styrker mitt arbeid og det er en stor fordel for mig, sier Lars Jon Allas.

Undertegnet i fjor

Onsdag 7. oktober 2009 undertegnet sveriges jordbruks- og sameminister Eskil Erlandsson og norges landbruks- og matminister Lars Peder Brekk den nye norsk-svenske reinbeitekonvensjonen i Stockholm.

Landbruksminister Lars Peder Brekk

Landbruksminister Lars Peder Brekk.

Foto: Christian Thomassen / Scanpix

Bakgrunnen for den nye avtalen er at reinbeitekonvensjonen fra 1972 opphørte å gjelde i 2005, og det har siden den gang pågått forhandlinger mellom Norge og Sverige om en ny konvensjon om grenseoverskridende reindrift.

Disse forhandlingene ble sluttført 24. februar 2009, og forhandlingsresultatet ble overlevert Landbruks- og matdepartementet i Norge og Jordbruksdepartementet i Sverige for videre oppfølging.

Stor motstand fra svenske reineiere

Det nye forslaget til reinbeitekonvensjon har ennå ikke blitt den konfliktdemperen de nasjonale myndighetene i Norge og Sverige hadde håpet på.

Altevann konflikt
Foto: Arild Moe / NRK

Reieneiere i Saarivuoma reinbeitedistrikt gikk allerede sommeren 2009 ut med at de ikke vil følge den nye reinbeitekonvensjonen .

Reineier Henrik-Johannes Blind i Saarivuoma reinbeitedistrikt sa da at de vil fortsette å ha reinsdyrene på sommerbeite i Indre-Troms på grunn av gode beiteforhold.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.