Hopp til innhold

Undertegner ny reinbeitekonvensjon

Onsdag 7. oktober undertegner jordbruks- og sameminister Eskil Erlandsson og landbruks- og matminister Lars Peder Brekk den nye norsk-svenske reinbeitekonvensjonen i Stockholm.

Lars Peder Brekk (Sp)
Foto: Thomassen, Christian, Christian Thomassen / SCANPIX

Konvensjonen inneholder bestemmelser om hvordan reinbeiting over riksgrensa skal foregå.

Skal ratifiseres senere

Bakgrunnen for den nye avtalen er at reinbeitekonvensjonen fra 1972 opphørte å gjelde i 2005, og det har siden den gang pågått forhandlinger mellom Norge og Sverige om en ny konvensjon om grenseoverskridende reindrift.

Disse forhandlingene ble sluttført 24. februar i år, og forhandlingsresultatet ble overlevert Landbruks- og matdepartementet i Norge og Jordbruksdepartementet i Sverige for videre oppfølging.

Det første formelle skritt i denne oppfølgingen er undertegning av konvensjonen (ekstern lenke) den 7. oktober. Konvensjonen skal senere ratifiseres etter at Sveriges riksdag og Norges storting har gitt sitt samtykke til dette.

Lappekodisillen av 1751

Reindriftens flyttinger mellom årstidsbeiter har pågått i århundrer og lenge uten hinder av nasjonalstatgrenser. Ved grensedragningen mellom Norge og Sverige i 1751 måtte forholdet til reindriften avklares. Dette resulterte i den såkalte Lappekodisillen (ekstern lenke) , som var et tillegg til grensetraktaten mellom de to land, og som sikret reindriften fortsatt adgang til sesongmessige flyttinger.

Denne grenseoverskridende reindriften har siden vært regulert gjennom ulike konvensjoner, senest konvensjon av 9. februar 1972 om reinbeite mellom Norge og Sverige.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK