Hopp til innhold

Ingen avgjørelse i Nussir-saken i år

​Direktoratet har i stedet bedt gruveselskapet om en ytterligere validering av modellen som simulerte strømforholdene langs bunnen av Repparfjord.

Repparfjord

Miljødirektoratet kommer ikke til å avgjøre Nussir ASAs utslippssøknad i år, slik som planlagt.

​Direktoratet har i stedet bedt gruveselskapet om en ytterligere validering av modellen som simulerte strømforholdene langs bunnen av Repparfjord.

Avgjøres første kvartal 2015

Harald Sørby

– Vår avgjørelse i saken vil først komme i 2015, sier Harald Sørby, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

– Det stemmer at vi har bedt Nussir om å teste modellen for strømforholdene nær bunnen i deponiområdet. Vår avgjørelse i saken vil nå først komme i 2015, sier Harald Sørby, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

Han antyder at Miljødirektoratet avgjør utslippssønaden i løpet av første kvartal i 2015.

Når NRK Sápmi ber adminstrerende direktør i Nussir, Øystein Rushfeldt om å kommentere utsettelsen, svarer han følgende:

– Det er viktigst at prosessen er solid og ryddig gjennomført.

Det er andre gang Miljødirektoratet ber gruveselskapet validere strømsimuleringene som ble brukt for å estimere konsekvensene gruveavfallet vil få for den nasjonale laksefjorden. Akvaplan-niva gjorde strømmodelleringen på gruveselskapets vegne.

Modellen uegnet for fjorden

Havforskningsinstituttet har lenge rettet skarp kritikk mot strømmodelleringen som ble benyttet i gruveselskapets konsekvensutredning. De mener at modelleringen som ble brukt ikke egnet seg for de sammensatte strømforholdene i Repparfjord.

Modelleringen danner grunnlaget for utslippssøknaden og for kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners vedtak om å regulere Repparfjord til sjødeponi for gruveavfall.

Må validere sammenheng

Men Akvaplan-niva har tidligere hevdet at strømmodelleringen som ble brukt er tilstrekkelig.

I høst slaktet også Det norske Veritas og SINTEF strømmodelleringen. Kritikken medførte at Nussir måtte validere strømmodellen som ble brukt. Miljødirektoratet var ikke fornøyd med svaret, og ba i begynnelsen av desember om at strømforholdene langs bunnen må sees på om igjen. De ønsker å se hvor god sammenhengen er mellom modellen og de observerte verdier i området der hvor sjødeponiet er planlagt i Repparfjord.

Havforskningsinstituttet mener at Akvaplan-nivas modell ikke inkluderer de nødvendige drivkrefter for strøm i fjorder.

Avfallet som Nussir vil slippe ut i fjorden inneholder en rekke tungmetaller, blant dem kobber, som er akutt toksisk for fisk.

– Utilstrekkelig

– Beskrivelsen av randverdier og drivkrefter for å gjenskape en realistisk strøm i fjorden er ikke tilstrekkelig. Repparfjorden har, som nord-norske fjorder generelt, en god vannutveksling med kystvannet. Når dette elementet ikke er med i strømmodellen er vi i sterk tvil om strømmen var godt nok beskrevet når den senere ble brukt til partikkelspredning, sier Lars Asplin, fysisk oseanograf ved Havforskningsinstituttet.

Har brukt tredjepartsvurderinger

Han opplyser at Miljødirektoratet ikke har bedt Havforskningsinstituttet om å vurdere de pålagte valideringen gruvseselskapet har måttet gjøre i etterkant av konsekvensutredningen.

Dette bekrefter også Miljødirektoratets seksjonsleder.

– Så langt har Miljødirektoratet benyttet Sintef og DNV GL for en gjennomgang av strømningsforholdene. Dette har blant annet vært med bakgrunn i kommentarer fra Havforskningsinstituttet, sier Sørby.

Havforskningsinstituttet mener at den første pålagte valideringen gruveselskapet har gjort av modellen bekrefter at modelleringen ikke har vært god nok.

– For oss kommer ikke akkurat det som noen overraskelse, med bakgrunn i de manglene i modellen som vi har påpekt, sier Asplin.

– Uheldig praksis

Oseanografen er betenkt over den eksisterende praksis rundt gruveselskapenes konsekvensutredninger.

– I og med at det er gruveselskapet som bestiller og får gjennomført dette arbeidet, er praksisen uheldig. Erfaringen fra de senere årene er at gruveutredninger holder enten svak faglig standard, eller at antagelsene som ligger til grunn for vitenskapelige utredninger er dreid så langt i retning av oppdragsgiverens interesser at arbeidet framstår altfor snevert, uten å favne alle mulige scenarier. Dette gir absolutt ikke grunnlag for å lage "verdens beste miljømessige gruveforvaltning".

Etterlyser minimumskrav

Asplin etterlyser faste minimumskrav og rammebetingelser fra myndighetens side på hva en konsekvensutredning skal inneholde, og understreker at Havforskningsinstiuttet gjerne bidrar med å utarbeide dette.

Seksjonssjef Sørby i Miljødirektoratet sier at konsekvensutredningene i planfasen i utgangspunktet er et kommunalt ansvar.

– Miljødirektoratet har sammen med Direktoratet for Mineralforvaltning startet et arbeide for å komme fram til hva som skal til i denne type saker slik at virksomheter som får utarbeidet en konsekvenutredning har nødvendig veiledning på hva som forventes av kunnskap og informasjon, sier Sørby.

Han påpeker at tiltakshaveren nok alltid vil ansvaret for å utarbeide grunnlaget for selve konsekvensutredningen.

– Myndighetene vil ikke styre hvem tiltakshaver benytter for å få fram nødvendig kunnskap. Veiledning om hvordan dette bør gjøres er en annen sak, og det arbeider vi som sagt med, skriver Sørby i en e-post.

Har allerede mottatt svaret

Han opplyser at Miljødirektoratet har mottatt gruveselskapets nye valideringen av modellen som ble brukt for å simulere bunnforholdene i Repparfjorden.

– Vi har nettopp fått svaret Nussir, men har ennå ikke rukket å gå inn i det, så vi kan ikke kommentere det nå.

Vil ikke svare på kritikken

Seniorrådgiver i Akvaplan-niva, Guttorm Chirstensen, vil ikke svare på kritikken som er fremkommet mot strømsimuleringene som de har gjort for Nussir. Han vil heller ikke svare på om det er gjort nye målinger av strømforholdene i fjorden.

– Vi har sendt en rekke notater til Miljødirektoratet, og disse kan kan fås ved henvendelse dit, skriver han i en e-post tl NRK Sápmi.

– Ubetydelig påvirkning

I den nye valideringen av strømforholdene langs bunnen i fjorden skriver Akvaplan niva at resultatet fra de tidligere modellerte simuleringene langs bunnen i fjorden er for lave i forhold til de nye simuleringene som er gjort. Akvaplan niva konkluderer likevel med at de nye, simulerte bunnhastighetene vil ha en ubetydelig påvirkning på deponiet. De mener også at strømmen i indre Repparfjord som regel ikke vil være sterk nok til virvle opp gruveavfallet når det har sedimentert seg på bunnen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK