Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert

Akvamedisin-spesialist mener partikkelskadene fisk kan få av gruveutslipp i fjorder, er undervurdert.

Folldal verk i Repparfjord

Partikler i sjøvann er farligere enn det NIVA og Miljødirektoratet tar høyde for, mener akvamedisinspesialist. Repparfjorden med Folldal verk i bakgrunnen.

Foto: Bente Bjercke

Agnar Kvellestad

Akvamedisin-spesialist Agnar Kvellestad mener feil bruk av forskning marginaliserer skader fisk kan få av gruveutslipp.

Foto: Privat

– Partikler i sjøvann er farligere enn det Miljødirektoratet og Norsk Institutt for vannforskning, NIVA, tar høyde for.

Det sier Agnar Kvellestad, dr.philos og universitetslektor ved NMBU, Fakultetet for veterinærmedisin og biovitenskap (tidligere Vetrinærhøgskolen).

Han har doktorgrad på gjellesykdommer hos fisk.

Skeptisk til forskningsbruk

Kvellestad er delvis kritisk til forskningen, og delvis kritisk til måten den brukes på i rapporter som danner grunnlaget for gruveselskapenes konsekvensutredninger.

Miljødirektoratet bruker også forskningen i sin rapport ”Bergverk og avgangsdeponering(ekstern lenke).

Rapporten handler om sjødeponier for gruveavfall.

Forskningen Kvellestad er skeptisk til, går blant annet ut på hvor mye svevestøv det kan være i en fjord uten at fisk og andre levende organismer tar skade av det.

Miljødirektoratets rapport opererer med en grenseverdi på en partikkelmengde på 50 milligram pr. liter vann.

– Jeg mener kunnskapsgrunnlaget i forskningen er brukt feil. Så langt jeg vet, finnes det ikke noe vitenskaplig grunnlag for dette tallet, sier Kvellestad.

Fisken får pusteproblemer

Fisk puster ved at den tar inn vann gjennom munnen og lar det passere over gjellene, forklarer Kvellestad.

– Dersom vannet inneholder skadelige partikler kan det resultere i gjellebetennelse, fortsetter han.

I neste omgang kan dette hemme fiskens oksygenopptak. Dess høyere partikkelkonsentrasjon det er i en fjord, dess større skader kan det bli på fisk og andre levende organismer, forklarer akvamedisin-spesialisten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sonarbilde fra Bøkfjorden

Dette sonarbildet viser utslippsledningen til Sydvaranger Gruve i Bøkfjorden i Øst Finnmark.

Foto: Bente Bjercke

Grenseverdier feilsiteres

– Når det gjelder grenseverdien, er vitenskaplig litteratur feilsitert på en slik måte at partiklene virker mindre farlige enn de i realiteten kan være.

– Det forskingen faktisk sier, er at det er tydelige påvirkninger på organismer i sjø ved ca 50 mg/l. Ved bare 8–18 mg/l påvirkes allerede fem prosent av de undersøkte artene, påpeker Kvellestad.

Da direktoratets rapport ble fremlagt for noen år siden, avdekket pressekonferansen dyp uenighet i arbeidsgruppen direktoratet hadde satt ned.

Var positiv til sjødeponi

NIVA, som førte rapporten i pennen for direktoratet, var positive til bruk av sjødeponier. Mens Havforskningsinstituttet og Norges Naturvernforbud var kritiske til at fjordene skulle brukes som avfallsplasser for gruveindustrien.

Harald Sørby

Seksjonssjef Harald Sørby i Miljødirektoratet

Foto: Allan Klo/NRK

Seksjonssjef Harald Sørby i Miljødirektoratet bekrefter at 50 milligram pr liter vann er grenseverdien som referers i direktoratets rapport.

– Det er viktig å påpeke at dette er en referanse til en publikasjon om temaet. Den må ikke forveksles med en eventuell kravstilling i tillatelse fra oss, skriver Sørby i en e-post til NRK Sápmi.

30 prosent av fisken døde

Akvamedisin-spesialisten kritiserer også NIVAs tolkning av en kinesisk forskningsrapport om grenseverdier i Nordic Mining ASAs konsekvensutredning i Førdefjordsaken. Også i Nussir ASAs konsekvensutredning viser
Akvaplan-niva til det kinesiske forsøket.

– Tredve prosent av den utsatte fisken døde, men det var bare gjellene på fisken som overlevde som ble undersøkt. Basert på dette hevdet NIVA at partiklene hadde liten skadelig effekt på fisken, sier han.

Denne konklusjonen mener Kvellestad er feil.

– Det blir som å studere effekten av røyking på lungene og bare undersøke 80-åringar, uten å ta med i betraktningen alle de som allerede har omkommet av røyken, mener han.

Uten forskning på industriskapte partikler

Partiklene i gruveslammet som det planlegges å slippe ut i fjordene, er kjemisk behandlet, og er såkalte industriskapte partikler.

– Så langt jeg kjenner til, finnes det ikke kunnskap om hvordan slike industriskapte partikler vil påvirke levende organismer i fjorden, sier Kvellestad.

Ved Havforskningsinstituttet vet man heller ikke noe om hvordan fisk vil tåle partiklene fra gruveslammet.

Terje van der Meeren

– Vi vet ikke hvordan industriskapte partikler på virker marint liv, sier fiskeribiolog Terje van der Meeren.

Foto: Privat

– Vi vet ingenting om hvordan konsentrasjoner av de kunstige skapte partiklene fra gruveavfall vil påvirke tidlige livsstadier hos marin fisk negativt, som for eksempel hos torsk, sier fiskeribiolog Terje van der Meeren.

Siden det finnes gyteområder for blant annet kysttorsk både i Førdefjorden og Repparfjord, mener han at dette burde ha vært undersøkt i et uavhengig forskningsmiljø med god kompetanse på tidlige livsstadier hos fisk.

To millioner tonn gruveavfall i året

Nussir planlegger å slippe ut 2 millioner tonn gruveavfall pr år i Repparfjord. Utslippene vil inneholde kobber, som er giftig for fisk.

Det finmalte gruveslammet inneholder både tunge og lette partikler.

De tyngste partiklene i utslippet vil synke til bunns fort.

De letteste partiklene blir såkalt svevestøv, som beveger seg i fjorden med strøm og tidevann, før de til slutt synker ned mot fjordbunnen.

– Har ikke ufarliggjort gruveavfall

Prosjektleder Trine Dale i NIVA avviser at NIVA har ufarliggjort gruveavfallet.

«NIVA har på ingen måte til hensikt å ufarliggjøre eventuelle konsekvenser av gruveutslipp», skriver hun i en e-post til NRK Sápmi.

Hun påpeker at grenseverdien på 50 milligram partikler pr liter sto i et avsnitt om forskningsbehov. NIVA ser at tallet kan oppfattes som en grenseverdi, men sier at de ikke har konkludert med noen generell grenseverdi på partikkelmengder i vann i sine rapporter.

«Vi konstaterer at det opereres med ulike grenseverdier og at det trengs mer forskning på dette feltet», skriver prosjektlederen.

Vil ikke svare

Akvaplan-niva har ikke villet svare på om de har brukt grenseverdiene på partikkelmengden i Repparfjord feil.

– Vi mener at vårt arbeid på partikkelspredningen er utført på en tilstrekkelig god måte, skriver Salve Dahle, direktør i Aqvaplan- niva.

Han opplyser at Akvaplan-niva skal gjøre gjøre noen nye oceangrafiske vurderinger i Nussirs konsekvensutredning etter kritikken som er fremkommet fra Havforskningsinstituttet, Det Norske Veritas GL og SINTEF.

– Det er Miljødirektoratet som må gjøre de forvaltningsmessige vurderingene i denne saken, skriver direktøren.