Hopp til innhold

Avgjør Nussirs utslippssøknad i år

Miljødirektoratet har som mål å avgjøre gruveselskapet Nussir ASAs utslippssøknad i løpet av 2014. Det sa seksjonssjef Harald Sørby på gårsdagens folkemøte i Kvalsund.

Miljødirektoratets saksbehandlere på folkemøte i Kvalsund.

På folkemøtet stilte Miljødirektoratet også med kommunikasjonsrådgiver Reidar Evensen (til venstre) og saksbehandlerene i Nussir-saken Kari Kjønigsen og Marte Bruu Tanum

Foto: Bente Bjercke

Miljødirektoratet ønsket å orientere Kvalsundværinger og andre tilreisende om den videre prosessen i Nussir-saken. De kontaktet derfor Kvalsund-ordfører Ragnar Olsen etter at Kommunal-og moderniseringsdepartementet godkjente Nussirs reguleringsplan i vår.

I underkant av hundre personer tok turen til Miljøbygget i Kvalsund, blant dem en rekke lokale politikere fra SV og Arbeiderpartiet.

Høy temperatur

Seksjonssjef Sørby og administerende direktør i Nussir, Øystein Rushfeldt holdt de innledende foredragene.

Temperaturen var til tider høy under den etterfølgende debatten. Men det gikk sømmelig for seg.

– Vi må sørge for at vi har det nødvendige kunnskapsgrunnlaget, og at saken er så godt opplyst som mulig, men vi kan ikke gjøre alle til lags, sa Sørby.

I salen satt også Miljødirektoratets to saksbehandlere i Nussir-saken, Kari Kjønigsen og Marte Bruu Tanum. Nussir har søkt om å slippe avfallet fra den planlagte kobbergruva ut i Repparfjord.

Harald Sørby.

– Vår målsetting er å avgjøre Nussirs utslippssøknad i år, sier seksjonssjef Harald Sørby, Miljødirektoratet.

Foto: Bente Bjercke

Uavhengige vurderinger

Sørby opplyste at Miljødirektoratet har hentet inn tredjepartsvurderinger fra Det Norske Veritas GL og SINTEF for å få en uavhengig vurdering av strømforholdene i den nasjonale laksefjorden.

DNV GL og SINTEF skal også gi en tredjepartsvurdering av hvordan partiklene fra gruveavfallet vil spre seg i den nasjonale laksefjorden.

Havforskningsinstituttet har tidligere kommet med sterk kritikk av strømmodelleringen Norsk Institutt for vannforskning, NIVA, og Akvaplan-niva har gjort i sine konsekvensutredninger for Nussir.

Dette har ikke gått upåaktet hen hos Miljødirektoratet

– I september skal vi ha et møte med Havforskningsinstituttet, sa seksjonssjef Sørby.

Mulig gruvestart i 2017 -2018

Øystein Rushfeldt

Det er mulig med oppstart av gruver i 2017 eller 2018, sier Nussir-direktør, Øystein Rushfeldt.

Foto: Bente Bjercke

Gruvedirektør Øystein Rushfeldt fortalte at prosessen mot en fremtidig gruvedrift i Kvalsund har vært lang.

– Vi har hatt mange møter, både formelle og uformelle. Både utslippstillatelse og driftskonsesjon ligger foran oss.

Han antydet at en gruvestart vil være mulig i 2017 -2018, og understreket at kobberforekomstene i Ulveryggen og Nussir er betydelig større enn den i Biedjovagge i Kautokeino.

– Ulveryggen er tre ganger større, mens Nussir er 30 ganger større. Vi har boret oss ned 1079 meter i fjellryggen. Det er sannsynligvis det dypeste borehullet i Norge, sa Rushfeldt.

Nussir har søkt om underjordisk gruvedrift.

– Hvilke giftstoffer slippes ut?

Flere av de fremmøtte uttrykte dyp bekymring for gruveplanene.

Leder i Naturvernforbundet i Kvalsund, Annie Henriksen, mente at man burde la mineralene ligge i fjellet til man har kunnskap nok til å hente dem ut uten å forurense miljøet.

– Jeg er jordmor, og vil ha rene morskaker og ren morsmelk. Allerede nå fraråder vi gravide å spise fisk som er full av tungmetaller.

Hun understreket at hun hadde liten tillit til Miljødirektoratets håndtering av saken. Etter møtet etterlyste hun mer informasjon om hvilke giftstoffer det ville være i utslippene.

Arnstein Vestre.

Leder i Natur og ungdom Arnstein Vestre (Med mikrofon). Til venstre nederst i bilde, sentralstyremedlem i Natur og ungdom, Aslak Heika Hætta Bjørn. I bakgrunnen ordfører i Kvalsund Ragnar Olsen.

Foto: Bente Bjercke

– Greit med døde fjorder?

Natur og Ungdom, som har sagt at de vil lenke seg fast i Kvalsund om det blir gruvedrift, stilte med leder Arnstein Vestre og sentralstyremedlem Aslak Heika Hætta Bjørn fra Pasvik.

Sistnevnte godt kjent med gruvedrift i Kirkenes og sjødeponi i Bøkfjorden.

– Jeg vil ikke flytte tilbake til et Finnmark som gang på gang ofrer naturen for industri. Er det greit med en død fjord? sa Hætta Bjørn, og lurte på hvilken totalvurdering Miljødirektoratet legger til grunn for sine vedtak.

– Vi er ikke tilhengere av døde fjorder, det er en misforståelse, repliserte Miljødirektoratets seksjonssjef, Harald Sørby.

Vil ha et klart svar

Torulf Olsen, fra den sjøsamiske fangst- og fiskeriorganisasjonen BIVDI, bekymret seg for de minste partiklene i gruveslammet som kanskje skal gå i fjorden.

Han lurte også på om Miljødirektoratets avgjørelse i Nussir-saken ville bli politisk.

– Direktorater er politisk styrte, men ikke i enkeltsaker, svarte byråkrat Sørby.

– Miljødirektoratet gjorde en god figur. De jobber i henhold til forvalterens rolle, men er politisk styrt, oppsummerte Olsen etter møtet.

I sin avslutningskommentar sa Nussir-direktøren at han ønsket et klart svar fra Miljødirektoratet på utslippssøknaden.

– Vi trenger et klart ja eller nei, ikke noe midt i mellom.

Torulf Olsen

– Tonnevis med småpartikler vil fare ut av Repparfjord og inn i Barentshavet, sa sjøsame Torulf Olsen. I bakgrunnen seksjonssjef i Miljødirektoratet, Harald Sørby.

Foto: Bente Bjercke

Ikke enige om mineralavgift

Kvalsund-ordfører og gruvetilhenger Ragnar Olsen (Ap) måtte tåle en del kritikk for hvordan Kvalsund kommune sin håndtering av Nussirs søknader, men lot seg ikke prege av det.

– Jeg er førnøyd med møtet. Det var saklig informasjon fra Nussir og Miljødirektoratet. Jeg forventet ikke at folk som er enten for eller mot gruvedrift skulle endre standpunkt i løpet av dette folkemøtet.

Kvalsund kommune har tidligere krevd én prosent av Nussirs omsetning som en mineralavgift til kommunen. Dette har Nussir avslått.

– Vi har ikke kommet til enighet, og er fremdeles i forhandlinger, sier ordføreren.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.