Hopp til innhold

De kan ikke ignorere Arctic Gold

Kommunestyret kan ikke forholde seg passive til plansøknaden fra Arctic Gold.

Kommunestyret i Kautokeino

Kommunestyret i Kautokeino kan ikke forholde seg passivt til en plansøknad fra Arctic Gold. De må enten si ja eller nei til forslaget.

Foto: CR/Johan Mathis Gaup

Selv om Kautokeino kommune ikke trenger å lage et planprogram for gruvedrift i Biedjovággi, kan ikke kommunen forholde seg passivt til ny plansøknad fra Arctic Gold.

Det mener professor ved Juridisk fakultet ved universitetet i Tromsø, Johan Greger Aulstad.

Denne uken ble Justis-og beredskapsdepartements vurdering av bruken av plan- og bygningsloven i Biedjovággi-saken kjent.

Departementet konkluderte med at kommunestyret i Kautokeino ikke har noen plikt til å fastsette et planprogram for Arctic Gold ABs ønske om gruvedrift i Biedjovággi. Videre konkluderte departementet med at Artic Gold har rett til å fremlegge et nytt planprogram for kommunestyret.

– Enten ja eller nei

Aulstad stiller seg bak vurderingen Justis- og beredskapsdepartementet har gjort, men han understreker at kommunen ikke kan forholde seg passivt til en plan.

– Når en privat aktør har utarbeidet og lagt fram et forslag til planprogram, utløses enkelte plikter for kommunen. For det første plikter kommunen å ta stilling til om den skal fastsette det foreslåtte planprogrammet etter prosedyren i plan- og bygningsloven § 12-9, eller om den skal la være å gjøre dette, sier Aulstad.

Kommunen har med andre ord ikke lov til å forholde seg passivt til forslaget.

– Må være forsvarlig opplyst

Professor Aulstad påpeker også at kommunen må ta hensyn til forvaltningsloven.

Rein i Bieddjovaggi

Reinsdyr i Bieddjovággi hvor Arctic Gold har søkt om å starte gruvevirksomhet.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Kommunen plikter å sørge for at saken er forsvarlig opplyst i samsvar med forvaltningsloven § 17 første ledd, før den tar stilling til om den skal fastsette planprogrammet etter § 12-9.

Om Arctic Gold fremlegger en ny plan, kan kommunestyret i Kautokeino enten avvise den eller vedta å legge den ut til offentlig høring.

– Rett til å avvise

– Gruveselskapet kan fortsette å arbeide med saken. De har, i henhold til plan-og bygningsloven, rett til å utarbeide et ferdig forslag til reguleringsplan som kommunestyret må ta stilling til.

Det sier Miljøverndepartementets saksbehandler i Biedjovággi-saken Stig Roar Husby.

Kommunestyret kan bestemme om de avviser forslaget, eller vedta å legge saken ut til offentlig høring, utdyper han.

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole