Giske vil bestemme hvor gruvene skal ligge

I morgen lanserer nærings-og handelsminister Trond Giske regjeringens Strategi for mineralnæringen.

• Strategi for mineralnæringen

Regjeringen ønsker å gjøre Norge til et attraktivt land for globale gruveselskaper. Det er derfor de lanserer den nye mineralstrategiplanen. Dermed åpner de for å gripe tidligere inn i den kommunale planleggingsprosessen.

Det betyr at staten kan endre et vedtak fra kommunenestyret i Kautokeino i Biedjovággi-saken, ved å gripe inn med en statlig arealplan dersom de mener at samfunnsmessige hensyn tilsier det.

• Les: Gruve-nei på tross av høy arbeidsledighet

– Ukjent for oss

For Sametingsrådet Marianne Balto (Ap) kommer dette overraskende på henne.

– Dette er ukjent for oss. Dette har ikke Sametinget blitt konsultert om. I andre saker har staten vært opptatt av å sikre den kommunale selvbestemmelsesretten.

Balto sier at Sametinget har samtykket til de delene av mineralstrategien de er blitt konsultert i.

– FN er vårt eneste halmstrå

– Staten overkjører samene hele tida. De kjører en diskriminerende politikk, mener reineier Triumf, og kjent fra NRK-dokumentaren Gollegiisá.

Han er klar på at han kommer til å ta saken videre til FN for brudd på Folkerettens artikkel 27 om gruveselskapet Artic Gold får tillatelse til å drive gruvevirksomhet i Biedjovággi.

– Om den norske stat overkjører kommunen, kan FN overkjøre den norske stat. FN er vårt eneste halmstrå. Det er den eneste muligheten vi har.

– Gruvevirksomhet vil ødelegge beiteland og fiskevann. Blir det gruvedrift i Biedjovággi, blir området en søppelplass. Jeg vil prøve å overleve så lenge som mulig. Det er en menneskerett å overleve.

Triumf setter sin lit til at kommunestyret i Kautokeino kjenner godt til reindriftens behov, og samarbeidet med Samerådet og Mattias Åhrén.

Viktige verktøy for regjeringen

I utgangspunktet er det kommunale myndigheter som gjennom plan- og bygningsloven regulerer områder til råstoffutvinning. I den nye strategiplanen kan staten gripe inn og tilrettelegge for gruveindustrien, dersom en kommune selv ikke vil det.

I planen er dette formulert på følgende måte:

«Dersom samfunnsmessige hensyn tilsier det ser regjeringen bruken av statlig arealplan som et verktøy for å gjennomføre betydelige prosjekter for utvinning av mineraler.»

Det kan også være et verktøy for å sikre verdifulle mineralressurser for utnyttelse i fremtiden, står det i strategien.

Vurderer å åpne mineralloven

Balto har jobbet for at regjeringen skal kunne åpne mineralloven for å innføre særskilte regler for å ivareta samiske interesser.

– Dette tiltaket har kommet med i strategien, og det er jeg fornøyd med.
Balto er også fornøyd med at skal legges til rette for komptanseheving for alle parter som vil bli berørt av gruvevirksomhet .

Giske ønsker sameksistens

«Regjeringen ønsker at Norge skal være et attraktivt land å drive mineralvirksomhet i. Norsk mineralnæring skal være blandt verdens mest miljøvennlige. Mineralbedriftene skal vise samfunnsansvar, og jeg er opptatt av å bidra til en god sameksistens mellom mineralnæringen, lokalsamfunnet, andre næringer og samiske interesser.», skriver Trond Giske i mineralstrategiens forord.

– Rein kan ikke spise stein

Reineier Isak Mattis Triumf har ingen tro på næringsministerens ord om sameksistens mellom rein og gruve.

– Gruvedrift og reindrift kan aldri gå hånd i hånd. Vi trenger jorden som gruveselskapene fjerner fra fjellområdene når de setter i gang med driften. Rein kan ikke spise stein. Alt som lever i naturen trenger mold for å leve. Reinen kan ikke leve i et marslandskap. Det blir bare stein igjen om det blir gruvedrift, sier Triumf.

Også Marianne Balto er skeptisk til tanken om sameksistens.

– I enkelte områder kan det kanskje gå an, mens i andre områder vil sameksistens mellom gruve og rein være umulig. Ting må sees i helhet, og i sammenheng med andre arealinngrep.

Utelukker ikke muligheten

Statsråd Trond Giske sier at staten alltid har hatt mulighet til å gå inn med en statlig arealplan, og at mineralstrategiplanen bare beskriver dette. Men han vil ikke utelukke muligheten for at staten kan komme med sine arealplaner i fremtiden.

– Om det i fremtiden vil bli aktuelt for staten å bruke det, kan jeg ikke utelukke, men vi har ingen konkrete planer om det i noen konkrete prosjekter per i dag, forteller Trond Giske.