Giske vil endre loven for å få gruvedrift

– Norge skal være et attraktivt land å drive mineralvirksomhet i, sa statsråd Trond Giske da regjeringens strategi for gruvevirksomhet i Norge ble lagt frem i mars.

Giske følger opp denne intensjonen fra regjeringens mineralstrategi når han i departementets stortingsmelding «Mangfold av vinnere» tar konkrete grep for å lage et mer forutsigbart og effektivt rammeverk for gruveindustrien.

• Les også: Giske vil bestemme hvor gruvene skal være

«Berørte departementer»

«Mangfold av vinnere»-meldingen er Nærings- og handelsdepartementets (NHD) anbefaling og strategi for et mangfold av næringer i Norge. Alle næringene i Norge er tatt med i den ca 180 siders lange meldingen, blant dem nevnes kultur-, energi-, matproduksjon-, olje- og mineralnæringen.
Under delen om mineralnæringen, fremgår det at Giske setter ned en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere bruken av plan- og bygningsloven.

Gruppen skal også vurdere «eventuelle forbedringer i loven», står det.

I mineralstrategien var intensjonen at berørte departementer som Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings-og handelsdepartementet skulle utgjøre arbeidsgruppen.

Ut over de tre nevnte departementene, er det pr dags dato ikke er tatt stilling til hvem som skal delta i gruppen, opplyser Martine Røiseland, kommunikasjonsrådgiver i NHD i en e-post til NRK Sápmi.

• Les også: Giske har ingen planer om å gripe inn

– Usynliggjør skadevirkningene

Miljøhensyn og annen næring vil svekkes av grepene nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) tar for å tilrettelegge plan- og bygningsloven for gruveindustrien, mener Ole Kristian Fauchald, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

– Dette vil bety at tredjepartsinteressene, slik som konkurrerende næringsinteresser, friluftsliv og miljøhensyn, svekkes og blir lagt til side. Man må være åpen om skadevirkningene av å etablere gruvevirksomhet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Jusprofessoren mener at plan-og bygningsloven er et viktig verktøy.

– Plan- og bygningsloven er vårt viktigste verktøy for å synliggjøre hva man velger bort, og loven presses nå fra flere kanter. Mye av presset går ut på å effektivisere prosessene, men i realiteten innebærer det en usynliggjøring av skadevirkninger.

Det var nemlig ved hjelp av plan- og bygningsloven at kommunestyret i Kautokeino kunne si nei til en konsekvensutredning for gruvevirksomhet i Biedjovággi. Der ønsker det svenske investorselskapet Arctic Gold AB å gjenåpne gruvevirksomheten.

Gruvevirksomheten i Biedjovággi var i drift i tilsammen 11 år, til tross for at produksjonsanlegget ble dannet i 1968 og gruven ble nedlagt i 1993.

Kautokeinos «nei» til gruvevirksomhet har skapt mye hodebry, og om kommunen i det hele tatt kan si nei, vurderes nå av flere departementer, men det er Miljøverndepartementet som har ansvaret for plan- og bygningsloven.

– Vil sidestilles med kraftbransjen

Jusprofessoren fremhever at kraftproduksjon- og overføring som et eksempel på en sektor som har blitt løftet ut av lovens ordinære plansystem.

«Sentral- og regionalnettsanlegg, transformatorstasjoner og andre større kraftledninger som krever anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt fra plan- og bygningsloven», het det i den nye plan- og bygningsloven fra 2009.

– Vi har sett mange eksempler på store konflikter innen denne sektoren, og det kan stilles spørsmålstegn ved om myndighetene reelt sett har fått mer effektive beslutningsprosesser på denne måten. Det som er klart, er at kraftsektoren har fått en priviligert posisjon i beslutningsprosssen, og det ser ut til at mineralnæringen ønsker seg noe tilsvarende.

• Les også: Sametinget og Nærings-og handelsdepartementet i klinsj om arealbruk

– Uheldig allianse

Jusprofessor Fauchald understeker at næringsmeldingen har et sterkt fokus på at det skal legges til rette for gruvevirksomhet i nordområdene, og at staten og mineralnæringen har alliert seg i dette felles målet.

– Dette kan innebære en uheldig allianse mellom stat og næringsliv. De som kan bli skadelidende, settes på sidelinjen. Miljøhensyn, friluftsliv og annen, konkurrerende næringsvirksomhet riskerer å bli satt til side av en så sterk allianse.

Knefall for lobbyvirksomhet?

Norsk Bergindustri har lenge lobbet hardt for å løfte mineralsakene vekk fra den kommunale selvbestemmelsesretten. Kravet ble blant annet fremmet på Stortinget i et møte med Arbeiderpartiets næringsutvalg.

Bergindustrien vil at gruvesaker skal avgjøres på sentralt hold.

Statsråd Trond Giske vil ikke si noe om at det er et knefall for denne lobbyvirksomheten som har resultert i at han nå tar grep for å strømlinjeforme plan-og bygningsloven på gruveindustriens vegne.

• Les også: Næringsdepartementet kritiserer den samiske gruveuviljen

– Kommunene skal fastsette arealbruken

NHDs kommunikasjonsrådgiver Øystein Solvang skriver i en e-post til NRK Sápmi at næringsmeldingen ikke endrer på at det er kommunene som skal fastsette arealbruken. Han understreker at konsekvensutredningene ved større mineraluttak er omfattende.

Han skriver videre at Regjeringen har som mål å redusere de lovpålagte, administrative kostnadene næringslivet har.

«Derfor nedsettes det en arbeidsgruppe med berørte departementer som skal se på tiltak for å effektivisere planleggingen. Kommunene og Direktoratet for mineralforvaltning skal dessuten samarbeide tettere ved konsekvenutredningen av større mineraluttak», skriver kommunikasjonrådgiveren.

«Bedre forutsigbarhet»

Dette skal gi bedre forutsigbarhet i håndteringen av gruvesaker. I alle fall for gruveindustrien. Kommunikasjonsrådgiveren fortsetter å skrive:

«Hensikten er at rammeverket skal bli tydligere, gi bedre forutsigbarhet og gi grunnlag for tid-og kostnadseffektive prosesser. Dette vil bidra til å redusere næringslivets administrative kostnader, men også gi mer effektiv bruk av offentlige ressurser.»

Staten tar kostnadene for mineralnæringen

Jusprofessor Fauchald peker på at staten, gjennom en omfattende kartlegging av mineraleressursene, påtar seg en del av mineralnæringens kostnader. Det offentlige vil også måtte påta seg en god del utredningskostnader hvis de skal integrere mineralhensyn i kommuneplanene.

– Dette vil overføre utredningskostnader fra mineralnæringen til det offentlige. Da er det naturlig at man i det minste opprettholder næringens plikt til å utrede de konkrete konsekvensene av virksomheten de planlegger, sier Fauchald.

I regjeringens mineralstrategi understrekes det at staten, slik plan-og bygningsloven allerede åpner for, kan gripe inn med en statlig arealplan i kommuner som selv ikke vil sette av areal til gruveindustrien.

I disse dager avgjøres det om Kautokeino kommune har rett til å nekte å behandle Artic Gold ABs planprogram for kobber-og gullgruve i Bidjovaggí.

– Høy politisk kostnad om staten overstyrer kommune

Jusprofessor Fauchald poengterer at plan-og bygningsloven har en åpning for statlig inngripen. Giske har tidligere sagt at han ikke har planer om å gripe inn i kommuner som ikke vil tilrettelegge for gruveindustrien.

Nå åpner altså statsråden for å endre rammene i lovverket, slik at det tilrettelegges for regjeringens mineralsatsing.

Fauchald sier de politiske kostnadene ved statlig inngripen i arealsaker er høy.

– Det vil bli et spørsmål om de politiske kostnadene. Å overstyre kommunene har en høy, politisk kostnad. Et «nei» fra kommunene, slik som det vi har sett i Kautokeino, innebærer også forutsigbarhet for mineralnæringen. De unngår å investere i unødvendige utredninger.

Svekket innsigelsesrett?

Giskes ønske om å forbedre plan-og bygningsloven faller samtidig med en pågående debatt på Stortinget om å redusere innsigelsesretten i plan- og arealsaker.

Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell (SV) har satt i gang et prosjekt for å fylkesmennene til å koordinere antall statlige innsigelser i disse sakene.

– Det kan bety at innsigelsesretten svekkes, sier Fauchald.

Statsråd Bård Vegar Solhjell (SV) har ikke svart NRK Sápmi på spørsmålet om innsigelsesretten vil svekkes i arealsaker.

Miljøverndepartementets kommunikasjonssjef Jon Berg bekrefter i en e-post til NRK Sápmi at det er Miljøverndepartementet som har ansvaret for plan-og bygningsloven. Han skriver følgende:

«Miljøverndepartementet er ikke kjent med at det foreligger forslag om å endre plan-og bygningsloven. Det er heller ingen planer om å endre innsigelsesinstituttet, men å forbedre praksis innenfor nåværende lov.»

• Les også: Er gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering?

Virkemidlene skal vurderes

Han understreker at både Miljøverndepartementet og Nærings-og handelsedepartementet har regien på arbeidet med å vurdere hvordan verdifulle mineralressurser best kan ivaretas i arealplanleggingen veid opp mot andre samfunnshensyn og arealhensyn.

«Bruk av virkemidler i plan-og bygningsloven, herunder statlige planretningslinjer og eventuelle behov for forbedringer i loven vil bli vurdert. Loven legger stor vekt på medvirkning fra berørte og fra offentlige myndigheter, og det er ingen planer å forandre på dette», skriver kommunikasjonssjefen.

Vernede områder

Spørsmålet om det skal drives gruvevirksomhet i vernede områder, har ennå ikke dukket opp i gruvedebatten.

Den siste tiden har Miljøverndepartementet åpnet for både oppdrettsanlegg, veibygging og vindmøller i vernede områder. Nylig ble også statsråd Solhjell kritisert for å ha brutt loven da han sa ja til å legge kraftlinjer gjennom Sørdalen naturreservat.

Riksrevisjonen har tidligere påpekt at arealbruken av Norge ikke er miljømessig forsvarlig. Den følger ikke Stortingets mål om at bruken av arealene skal være bærekraftig.