Hopp til innhold

– Kan ikke støtte gruvedrift

Leder i Norske Samers Riksforbund (NSR) og kommunestyrerepresentant i Kautokeino Aili Keskitalo snur i gruvesaken.

Aili keskitalo

Aili Keskitalo vil ikke åpne for konsekvensutredninger for gruvevirksomhet i Finnmark før en ny minerallov er på plass.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

I fjor var Keskitalo for å utrede konsekvensene av gruvedrift i Kautokeino kommune. Nå ville hun stemt anderledes.

– Jeg må først få si, at jeg ikke er redd for en konsekvensutredning. Jeg tror en slik utredning ville kunne gi nyttig informasjon til kommunen, sier Keskitalo.

– Mineralloven holder ikke mål


Hun sier at de i NSR er enige om at dagens minerallov ikke gir den trygghet som kunne gjort at man var for en eventuell konsekvensutredning.

– Den holder ikke standard i forhold til folkeretten. Ikke sikrer mineralloven heller at nok av fortjenesten fra gruvedrifta blir igjen i samfunnet, mener hun.

Derfor er NSR nå i mot all konsekvensutredning i samiske områder i Norge, frem til mineralloven innfrir de krav som både partiet og Sametinget har fremmet.

Ordfører for utredning


Ordfører i Kautokeino og partifelle Klemet Erland Hætta mener på sin side at konsekvensutredning ville være positivt.
– Jeg har aldri sagt at jeg støtter gruvedrift. Men det jeg ønsker, er å vite hvilke konsekvenser gruvedriften vil bringe, sier Hætta.

Ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta

Ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta mener en konsekvensutredning vil øke kunnskapen.

Foto: Åse Pulk/NRK


Han mener at man må tenke i et større perspektiv. Hvilke konsekvenser vil det få dersom Finnmark skal ha gruvedrift slik det er tenkt fra regjeringens side.

– Jeg tror konsekvensutredninger vil gi en bedre plattform for kunnskap om hva som kan og ikke kan skje, dersom gruvevirksomhet igangsettes, mener Kautokeino ordføreren.

Kautokeino kan bli avgjørende


NRK2 viste tirsdag dokumentaren «Gollegiisá - Skattkammeret». Den omhandlet gruveselskapet Arctic Gold som ønsker å gjenåpne gruva Bidjovággi i Kautokeino kommune. Kommunestyret gikk imot en konsekvensutredning av gruvedrift i kommunen.

Dokumentaren viser hvordan den lille gruven og det lille gruveselskapet i internasjonal-målestokk, kan bane vei for multinasjonale koorporasjoner i Nordområdene.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK