Hopp til innhold

Ingen forventninger til regjeringen

Visepresidenten i Sametinget, Laila Susanne Vars (Árja), har ikke særlig store forventninger til den nye mineralstrategien, som regjeringen holder på å ferdigstille nå.

Laila Susanne Vars

Visepresident Laila Susanne Vars (Árja) har liten tro på regjeringens mineralstrategi.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Visepresidenten i Sametinget Laila Susanne Vars sier at Sametinget har fått signaler om misnøye rundt lang saksbehandlingstid i mineralsaker både fra mineralnæringen og fra regjeringen.

Hun er redd den nye mineralstrategien som regjeringen holder på å ferdigstille, kommer til å føre til at samiske interesser blir skadelidende. Hun har ikke troen på at mineralstrategien kan rette opp manglene i mineralloven.

– Jeg må nok dessverre innrømme at jeg ikke har noen særlige forventninger til regjeringens mineralstrategi, sier Vars.

Sametinget har fått signaler fra sentralt hold om at det er misnøye med dagens mineralsaksbehandling, at aktører mener det tar for lang tid, siden de samiske interessene skal ivaretas i forhold til mineralloven.

– Vil skape et godt klima

Generalsekretæren i Norsk Bergindustri, Elisabeth Gammelsæter forventer at Norges nye mineralstrategi skal skape et godt klima mellom bergindustrien og den samiske befolkningen.

Elisabeth Gammelsæter

Elisabeth Gammelsæter.

Foto: Norsk Bergindustri

Det forventer Gammelsæter selv om Sametinget sa nei til mineralloven for fem år siden.

– Det er veldig negativt for bergindustrien at Sametinget sa nei til mineralloven. Vi mener at det er fullt mulig å ha bergindustri også i samiske områder, understreker Gammelsæter.

Vars mener at den norske mineralloven er for svak, fordi den medfører at alt ansvaret for å overholde folkerettslige standarder skyves over på Sametinget . Sametinget gjør sitt beste for å ivareta samiske interesser gjennom dialog med gruveselskapene. Selv om hun har små forhåpninger til den nye mineralstragien som er under prosess, så håper hun likevel at regjeringen skal ivareta urfolksrettighetene i mineralpolitikken.

Vars håper at Sametinget og den norske regjeringen skal kunne holde det ryddig i sin egen bakgård, og ha en god dialog som kan være til eksempel for andre stater. Hun mener regjeringen har det fulle ansvaret for å sikre at norsk mineralforvaltning ikke bryter folkerettslige regler når lovgivningen ikke er i tråd med folkeretten.

Korte nyheter

  • – Min eksisteansa sáhttá jávkat boahttevaš logi jagi siskkobealde

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmogat miehtá máilmmi ságastit eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dán jagi lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sáhkadoallin. Su ráhpansártnis son muitala ahte eamiálbmogat vásihit garra deattu.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deattu vuolde. Min eksisteansa sáhttá jávkat boahttevaš logi jagi siskkobealde.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmis ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmogat suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamiid.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Mener urfolks eksistens er under press

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK