Hopp til innhold

NSR vil ha vetorett mot gruvedrift

NSR-presidentkandidat ønsker større arealmakt i Sápmi, men utenriksminister går ikke inn for indre selvstyre for samer.

– Jeg er klar over at det er veldig kontroversielt, men jeg synes det er bare dumt å snakke om at vi kan bare si JA, uten å kunne si NEI, sier NSR-presidentkandidat Aili Keskitalo.

Tidligere har Sametinget stemt med stort flertall mot en ny minerallov.

– Vi må sikre akseptable rammer før ressursene kan tas i bruk, sa Keskitalo etter Sametingets behandlingen av saken.

Les også: – Dette forslaget kan vi ikke godta

Under Globaliseringskonferansen i Oslo på fredag lanserte Keskitalo om at Sametinget skal ha vetorett i arealsaker, som for eksempel planlegging av en eventuell gruvedrift.

Utenriksminister Espen Barth Eide er ikke begeistret over NSR-politikerens framstøt.

– Jeg tror ikke at Sametinget alene skal få vetorett i arealbruk i Finnmark. Det er mange mennesker i Finnmark som er i mot dette, sier ministeren.

Men han vil lytte på Sametinget.

– Man skal ta Sametinget på alvor hvis de er i mot utbygging av en gruvedrift, men jeg tror det er veldig langt til vi innfører et samisk selvstyre som trumfer andre myndighetsorganer i for eksempel Finnmark eller andre steder i Norge. Det skal jobbes hardt for å få til et politisk flertall for vetorett for samer, sier Eide.

Kommuner skal kunne si NEI til gruvedrift

Under globaliseringskonferansens-debatt undret spesialrådgiver i nordområdepolitikk i Fagforbundet, Bente Aasjord, over at for eksempel Kautokeino kommune ikke skal kunne si nei til utbygging av gruvedrift i Bieddjovággi. Fagforbundet er med sine 330 000 medlemmer Norges største politiske organisasjon.

– Formannskapsloven av 1837 knesatte lokal selvstyre for kommuner, og det er det prinsippet som gjelder i dag, sier spesialrådgiveren.

Hun mener kommuner har makt i Norge.

Bente Aasjord

Bente Aasjord

Foto: Johannes E. Kalvemo / NRK

– Gjennom plan og bygningsloven så har kommuner mye de skulle ha sagt, når det gjelder å ivareta miljø, og bestemme over planprosesser. Kommuner skal kunne avvise planprosess og en utbygging, sier hun.

Likevel undrer hun over at kommunene i Norge bare kan si ja, men ikke nei til for eksempel gruvedrift.

– At dette har nå kommet opp til en debatt, om at kommuner kun kan si ja, og ikke kunne si nei. Det synes jeg er et stort prinisipielt spørsmål i Norge, for dette handler ikke bare om kommuner i Nord-Norge. Dette vil få konsekvenser for alle kommunene i hele landet.

Spesialrådgiveren skjønner veldig godt at kommuner sier nei til gruvedrift, siden de blir skadelidende av all natur som blir ødelagt, og får ingen eller lite inntekter av det.

– Hvis det er slik at kommunene ikke kan si nei, samtidig som kommunene ikke får skatteinntekter eller mineralavgift av gruveselskapene, og dersom de som jobber der bor på brakkebyer som bare kommer inn og går ut igjen, uten at kommunene får skatteinntekter av inntektene av de som jobber der.

– Altså får kommuner alle utfordringene, men ingen muligheter. Sånn kan det ikke være. Derfor er det ikke så rart at disse konfliktene oppstår sånn som det gjør nu, sier spesialrådgiver i nordområdepolitikk Bente Aasjord.

Kautokeino har sagt nei før konsekvensutredning

Utenriksminister Espen Barth Eide mener det ikke er uproblematisk av Kautokeino kommune å si nei, før de vet hva de sier nei til.

– Det viktig å vite her hva Kautokeino kommune har sagt nei til. Det er ikke et spørsmål som er opplyst gjennom en konsekvensutredning. De har sagt nei til at det skal skje en konsekvensutredning. Man vil altså ikke vite om konsekvensene. Man vil begynne med at; - Vi vil ikke engang tenke tanken. Og det mener jeg ikke er uproblematisk, sier ministeren.

Utenriksminister er enig med Nord-område spesialrådgiver Bente Aasjord, om at kommuner har makt i Norge. Likevel mener han det som er det beste for fellesskapet skal prioriteres.

– Det er riktig at vi i Norge har betydelige fullmakter på kommunenivå. Det finnes noen tilfeller, ikke nødvendigvis dette, men det finnes tilfeller mot en virksomhet som er bra for fellesskapet på et overordnet nivå. Nasjonen kan ha ulemper lokalt, og et sted må det ligge, men å si at diskusjonen er over når en kommune har sagt nei. Det må jeg stille et spørsmål ved, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

– Er klar til å forhandle om vetorett

NSR-presidentkandidat Aili Keskitalo blir spurt av debattlederen om Sametinget ønsker en vetorett.

– I prinsippet vil vi ha det, men vi er villig til å forhandle om det, sier Aili.

Nå fungerer Sametinget kun som et rådgivende organ for samepolitiske spørsmål overfor regjeringen i Norge.

Korte nyheter

  • Juolldan 200 000 ruvnno giellaarenaide

    Sámediggeráđđi lea juolldan 200 000 ruvnno Plassje suohkan giellaarenaide «Skuvlen mænngan» ja «gïeletjïehpije».

    Skuvlen mænngan lea giellamovttiidahttinprošeakta mii lea heivehuvvon ohppiide vuosttaš gitta njealját ceahkkái ja mii galgá veahkkin nannet ja lasihit lullisámegiela geavaheami árgabeaigiellan skuvlaasttoáiggefálaldagas (AÁF) giellaoahppanmodealla giellatjiehpije bokte. Giellatjiehppi lea giellasimulatuvra mii lahkalagaid bargá mánáiguin, iešguđetlágan fáttáiguin ja doaimmaiguin sámegillii.

    Plassje suohkan lea skuvlajagi 2020/2021 rájes gitta otnážii ovddidan ja čađahan prošeavtta Skuvlen mænngan, ja Plassje suohkan oaidná dárbbu joatkit ja buoridit fálaldaga.

    – Lea dehálaš ahte gávdnojit giellaarenat mánáide ja nuoraide, maiddái olggobealde dábálaš skuvlaáiggi. Lea illudahtti sáhttit doarjut dákkár giellaarena, dadjá sámediggeráđđi Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

    Dan čállá Sámediggi preassadieđáhusas.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen
    Foto: Árvu/Sametinget
  • Lágidit giellaseminára

    Juovlamánu 12. beaivvi gitta juovlamánu 13. rádjai lágida Sámediggi lulli- ja julevsámi giellaseminára Troanddimis. Ulbmil lea digaštallat doaibmabijuid mat nannejit lulli- ja julevsámegiela sihke mánáidgárddis, skuvllas, joatkkaskuvllas, alit oahpus, astoáiggedoaimmaid bokte ja doaimmaid bokte sámi giellaguovddážiin, dan dieđiha Sámediggi.

  • Eksamen annulleres på Universitetet i Tromsø

    UiT har valgt å annullere hjemmeeksamen for tredjeårsstudentene ved juridisk fakultet. Årsaken er at den er svært lik en gammel eksamen.

    Eksamensoppgaven ble utlevert mandag og skulle opprinnelig vært innlevert på onsdag, skriver iTromsø.

    Nå har universitetet valgt å annullere eksamen siden den er svært lik eksamen fra 2015, skriver avisen.

    Signe Veierud Busch, prodekan for utdanning, skriver i en uttalelse fra fakultetet at de har valgt å annullere eksamen ettersom de tror at studenter som har kunnet benytte sensorveiledningen fra 2015, kan ha fått en urettferdig fordel.

    – Vi ser at dette er veldig uheldig for studentene våre og beklager på det sterkeste. Det er svært viktig for oss at studentene prøves under like forhold, og at prøvingen er reell. Det er ikke tilfelle slik eksamen ble delt ut i dag, dessverre, skriver Bush i uttalelsen.

    (NTB)

    UiT - Norges arktiske universitet
    Foto: Hans Ludvig Andreassen