Hopp til innhold

NSR vil ha vetorett mot gruvedrift

NSR-presidentkandidat ønsker større arealmakt i Sápmi, men utenriksminister går ikke inn for indre selvstyre for samer.

– Jeg er klar over at det er veldig kontroversielt, men jeg synes det er bare dumt å snakke om at vi kan bare si JA, uten å kunne si NEI, sier NSR-presidentkandidat Aili Keskitalo.

Tidligere har Sametinget stemt med stort flertall mot en ny minerallov.

– Vi må sikre akseptable rammer før ressursene kan tas i bruk, sa Keskitalo etter Sametingets behandlingen av saken.

Les også: – Dette forslaget kan vi ikke godta

Under Globaliseringskonferansen i Oslo på fredag lanserte Keskitalo om at Sametinget skal ha vetorett i arealsaker, som for eksempel planlegging av en eventuell gruvedrift.

Utenriksminister Espen Barth Eide er ikke begeistret over NSR-politikerens framstøt.

– Jeg tror ikke at Sametinget alene skal få vetorett i arealbruk i Finnmark. Det er mange mennesker i Finnmark som er i mot dette, sier ministeren.

Men han vil lytte på Sametinget.

– Man skal ta Sametinget på alvor hvis de er i mot utbygging av en gruvedrift, men jeg tror det er veldig langt til vi innfører et samisk selvstyre som trumfer andre myndighetsorganer i for eksempel Finnmark eller andre steder i Norge. Det skal jobbes hardt for å få til et politisk flertall for vetorett for samer, sier Eide.

Kommuner skal kunne si NEI til gruvedrift

Under globaliseringskonferansens-debatt undret spesialrådgiver i nordområdepolitikk i Fagforbundet, Bente Aasjord, over at for eksempel Kautokeino kommune ikke skal kunne si nei til utbygging av gruvedrift i Bieddjovággi. Fagforbundet er med sine 330 000 medlemmer Norges største politiske organisasjon.

– Formannskapsloven av 1837 knesatte lokal selvstyre for kommuner, og det er det prinsippet som gjelder i dag, sier spesialrådgiveren.

Hun mener kommuner har makt i Norge.

Bente Aasjord

Bente Aasjord

Foto: Johannes E. Kalvemo / NRK

– Gjennom plan og bygningsloven så har kommuner mye de skulle ha sagt, når det gjelder å ivareta miljø, og bestemme over planprosesser. Kommuner skal kunne avvise planprosess og en utbygging, sier hun.

Likevel undrer hun over at kommunene i Norge bare kan si ja, men ikke nei til for eksempel gruvedrift.

– At dette har nå kommet opp til en debatt, om at kommuner kun kan si ja, og ikke kunne si nei. Det synes jeg er et stort prinisipielt spørsmål i Norge, for dette handler ikke bare om kommuner i Nord-Norge. Dette vil få konsekvenser for alle kommunene i hele landet.

Spesialrådgiveren skjønner veldig godt at kommuner sier nei til gruvedrift, siden de blir skadelidende av all natur som blir ødelagt, og får ingen eller lite inntekter av det.

– Hvis det er slik at kommunene ikke kan si nei, samtidig som kommunene ikke får skatteinntekter eller mineralavgift av gruveselskapene, og dersom de som jobber der bor på brakkebyer som bare kommer inn og går ut igjen, uten at kommunene får skatteinntekter av inntektene av de som jobber der.

– Altså får kommuner alle utfordringene, men ingen muligheter. Sånn kan det ikke være. Derfor er det ikke så rart at disse konfliktene oppstår sånn som det gjør nu, sier spesialrådgiver i nordområdepolitikk Bente Aasjord.

Kautokeino har sagt nei før konsekvensutredning

Utenriksminister Espen Barth Eide mener det ikke er uproblematisk av Kautokeino kommune å si nei, før de vet hva de sier nei til.

– Det viktig å vite her hva Kautokeino kommune har sagt nei til. Det er ikke et spørsmål som er opplyst gjennom en konsekvensutredning. De har sagt nei til at det skal skje en konsekvensutredning. Man vil altså ikke vite om konsekvensene. Man vil begynne med at; - Vi vil ikke engang tenke tanken. Og det mener jeg ikke er uproblematisk, sier ministeren.

Utenriksminister er enig med Nord-område spesialrådgiver Bente Aasjord, om at kommuner har makt i Norge. Likevel mener han det som er det beste for fellesskapet skal prioriteres.

– Det er riktig at vi i Norge har betydelige fullmakter på kommunenivå. Det finnes noen tilfeller, ikke nødvendigvis dette, men det finnes tilfeller mot en virksomhet som er bra for fellesskapet på et overordnet nivå. Nasjonen kan ha ulemper lokalt, og et sted må det ligge, men å si at diskusjonen er over når en kommune har sagt nei. Det må jeg stille et spørsmål ved, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

– Er klar til å forhandle om vetorett

NSR-presidentkandidat Aili Keskitalo blir spurt av debattlederen om Sametinget ønsker en vetorett.

– I prinsippet vil vi ha det, men vi er villig til å forhandle om det, sier Aili.

Nå fungerer Sametinget kun som et rådgivende organ for samepolitiske spørsmål overfor regjeringen i Norge.

Korte nyheter

  • Kvalifiserte seg til UKMs landsfestival med duodjeutstilling

    Loga sámegillii.

    Anna Kalvåg og Isak Øvrevoll har kvalifisert seg til å delta på UKMs landsfestival med hver sin duodjeutstilling.

    Det skriver Hamarøy kulturskole på sine sider. I alt fire elever fra Hamarøy kulturskole har kvalifisert seg til landsfestivalen.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen kvalifiserte seg til Bodø med sin egneskrevne låt «Glømte ting».

    – Vi gratulerer stort, og er veldig stolt av dere, skriver kulturskolen.

    Landsfestivalen arrangeres i Bodø 21.-25. juni, og hele 500 ungdommer har alle gått videre fra sine fylkesfestivaler og møtes i Bodø i juni.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Beassaba UKM riikkafestiválii duodječájáhusain

    Les på norsk.

    Anna Kalvåg ja Isak Øvrevoll beassaba UKM riikkafestiválii goabbat duodječájáhusain.

    Dan čállá Hábmera kulturskuvla iežaset siidduin. Oktiibuot njeallje oahppi Hábmera kulturskuvllas besset riikkafestiválii.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen beassaba gis Bådåddjoi sudno lávlagiin «Glømte ting».

    – Mii sávvat didjiide ollu lihku, ja leat hui rámis dinguin, čállá kulturskuvla.

    Riikkafestivála lágiduvvo Bådådjos geassemánu 21.-25. b. Olles 500 nuorat besse viidásabbot iežaset fylkkafestiválain, ja besset deaivvadit Bådådjos geassemánus.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Sluttet å drikke for over et år siden

    Loga sámegillii.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden.

    – Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen, forteller han i podkasten Gozuid alde. Se hele episoden i tekstet versjon her.

    Brannfakler, tabuer og løse kanoner. Ella Marie Hætta Isaksen og Sajje Solbakk sprenger grensene for hva som er lov å snakke om i Sápmi.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden. - Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen.