Hopp til innhold

– Vi har fortsatt kampvilje

– Dette tar ikke lysten bort fra vårt ønske om gruvedrift. Det sier Arctic Golds administrerende direktør, til at Kautokeino kommunestyre atter en gang forkastet selskapets gruveplaner. Les reaksjoner og kommentarer fra ulike hold her.

Administrerende direktør Lars-Åke Claesson.

Administrerende direktør i Arctic Gold, Lars-Åke Claesson.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Kommunestyret i Kautokeino

Fra Kautokeinos kommunestyremøte i Masi, hvor habilitetsspørsmål og gruvedrift stod sentralt.

Foto: Roger Manndal/NRK

– Vi vet at man kommer seg aldri rett fram, det vil alltid være kurver på veien. Dette krever kanskje at vi må engasjere oss politisk i mye større grad, fremfor å kun drive å leite etter malm. Det finnes flere veier å gå i et sånt her stort prosjekt.

Det var Arctic Golds administrerende direktør, Lars-Åke Claessons, umiddelbare reaksjon etter Kautokeinos nylige kommunestyremøte.

Kommunestyret fastslo atter en gang sitt «nei» til gruveselskapet Arctic Golds ønske om gruvedrift i Biedjovággi.

Hør administrerende direktør Lars-Åke Claesson her:

Gir ikke opp

– Noen mener at 10 år er kort tid. Men det er ganske lang driftstid til å være gruvedrift.

Han har ikke gitt opp å argumentere for at selskapet hans skal få starte opp med gruvedrift. Administrerende direktør Lars-Åke Claesson kommer ikke til å legge gruveplanene bort.

– Vi kommer til å undersøke hvem som har rett her. Jurister kan jo ha ulike tolkninger om regelverket.

Fra tidligere er det kjent at Arctic Gold har brukt rundt 50 millioner svenske kroner i utrednings- og forprosjektfasen.

– Kan de 50-millionene være tapt?

– De kan de kanskje være, det gjenstår jo å se. Det forrige kommunestyrevedtaket kom jo som en overraskning på oss, og det gjorde dette også. Jeg hadde ikke ventet dette, sier Claesson.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Arctic Gold AB

Arctic Golds virksomhet i Bieddjovággi.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Takker for at jeg fikk komme, men...

Vedtaket Lars-Åke Claesson snakker om, er fra kommunestyremøtet tidligere i vår, der flertallet avviste deres gruveplaner i Biedjovággi.

Om det siste, nylige kommunestyremøtet i Masi, sier Claesson:

– Jeg hadde ventet at de hadde lagt til grunn vårt planprogram, slik at vi hadde kunne gjøre det nødvendige arbeidet fremover. Da hadde man fått kunnskap om hva gruvenæringen innebærer, kontra reindrift, miljø og andre næringer.

– Men du reiser nå hjem med kampvilje?

– Ja, littegrann kampvilje har jeg da ennå.

Hva har du å si til Kautokeinos politikere nå i etterkant av kommunestyremøtet da?

– Jeg takker for jeg fikk komme og være med, men jeg fikk jo aldri lov å ta ordet. Jeg hadde kanskje kunne fått komme med et visst syn på selve saksspørsmålet og saksbehandlingen. Det hadde jo vært interessant og fått lagt disse synspunktene frem direkte til politikerene.

Claesson erkjenner å ha tatt noen telefoner «hit og dit» i forkant av kommunestyremøtet.

– Jeg har jo gjort forsøk de siste ukene – å ringe til ulike personer, om lov og regelverk. Men det virket som at noen av de ikke hadde nok kunnskap om lov og regelverk på dette området, kommenterer Claesson.

Arctic Gold sendte i etterkant av kommunestyremøtet, ut en pressemelding hvor man uttrykker stor skuffelse (ekstern lenke).

Fylkesmannen neste

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ordfører Klemet Erland Hætta

Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta (t.v) på kommunestyremøtet i Masi.

Foto: Roger Manndal / NRK

– Det som skjer nå er at vi sender saken til Fylkesmannen i Finnmark med to konkrete spørsmål som fylkesmannen må svare på, sier ordfører Klemet Erland Hætta.

Spørsmålene som ordføreren viser til er som følgende:

  • Var fem kommunestyrerepresentanter inhabile, sist kommunestyret behandlet gruvetillatelses-saken?
  • Har Kautokeino kommune saksbehandlet dette på riktig måte – i henhold til lov- og regelverk?

I etterkant av kommunestyremøtet tidligere i vår, hvor kommunen avslo å tillate gruvedrift, kom det nemlig inn klage på at fem av kommunestyrerepresentantene var inhabile i denne saken.

Nå har Kautokeinos kommunestyre behandlet habilitetsklagen – og klagen ble ikke tatt til følge.

– Jeg mener de var inhabile

– Det var forventet at det skulle bli en lang debatt omkring habiliteten til de fem kommunestyrerepresentantene. Men det er jo bra at vi har gode og grundige debatter om det, for det er viktig, sier Klemet Erland Hætta.

Men du stemte jo for at de var inhabile?

– Ja det gjorde jeg, fordi jeg husker hvordan de argumenterte mot gruvedrifta i kommunestyret. De snakket om hvordan gruvedrifta vil påvirke dem på den ene eller andre måten. Min mening er at når man blir berørt på denne måten, enten i positiv eller negativ forstand, så er man inhabil i saken, svarer ordfører Klemet Erland Hætta.

Tilfreds «Farmen-Mikkel»

Mikkel Isak Eira

Høyre-representant i kommunestyret i Kautokeino, Mikkel Isak Eira.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Mikkel Isak Eira (H) var en av representantene som ble påstått inhabil, sist kommunestyret behandlet gruvedrifttillatelsen.

– Jeg er meget tilfreds med at kommunestyret opprettholdt vedtaket om at jeg ikke var inhabil i saken om å akseptere gruvedrift. Jeg har hele tiden ment at jeg ikke er inhabil. Vedtaket var lovlig, det har kommunestyret nå bestemt. Nå sendes saken til fylkesmannen, sier Eira.

Men Mikkel Isak Eira viser til at fylkesmannen tidligere har sagt at kommunstyrevedtaket fra april, var lovlig.

– Ville man stemple meg som den «store stygge ulven»?

Arctic Gold hadde lagt frem et nytt planforslag til gruvedrift, og denne hadde Mikkel Isak Eira sett på i forkant.

Men dette planforslaget ble ikke behandlet.

– Det trengte vi ikke å behandle fordi jeg, blant annet, ikke ble erklært inhabil fra forrige gang saken var oppe i kommunestyret. I planforslaget var jeg jo nevnt både her og der som potensiell inhabil. Jeg fikk noe kritikk der.

– Om det er fordi jeg er litt kjent, eller fordi man gjerne vil stemple meg som «den store stygge ulven», det vet jeg ikke, sier Mikkel Isak Eira.

Ikke prinsippielt i mot gruvedrift

Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta

Ellen Inga O. Hætta (H).

Foto: Kent Valio / NRK

Ellen Inga O. Hætta representerer også Høyre i kommunestyret i Kautokeino. Hun stiller seg bak vedtakene som ble gjort i gruvesaken.

– Jeg har tidligere kommet med mine synspunkter på folkemøter. Jeg er ikke prinsippielt i mot gruvedrift. Men jeg mener at når permanent forum diskuterer saker som berører urfolksområder – om hvordan etiske koder som ligge til grunn – så er det viktig at det er det man begynner å jobbe med.

Hun peker mot Sametinget i spørsmålet om gruvesaker.

– Det er Sametinget som må gå i spissen her å undersøke dette med at arktiske områder nå er så populære – hvordan det vil gå i disse områdene, sier Ellen Inga O. Hætta.

– Nå sier mange at Arctic Gold likevel kan fortsette konsekvensutredning om gruvedrift, selv om Kautokeinos kommunestyre har sagt «nei». Hva mener du om det?

– Ja, hvis de ønsker å bruke penger på det, så gjerne for meg. Jeg bestemmer ikke hva andre gjør, svarer Ellen Inga O. Hætta (H).

– Saken er ikke over

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (Samefolkets Parti).

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Samefolkets Partis kommunestyrerepresentant, Aili Keskitalo, er ikke helt tilfreds med kommunens tidligere behandling av gruvesaken.

– Denne saken er jo ikke over. Jeg er spent på hva fylkesmannen kommer til å si i denne saken – om vi har gjort riktig saksbehandling. Jeg mener at vi tidligere ikke har behandlet saken på riktig måte i henhold til reglene. Mon tro hva han kommer til å si om hvorvidt kommunestyret har gjort dette riktig, spør Keskitalo.

– Rompeplakatene var jo et lystig innslag

Arctic Golds administrerende direktør, Lars-Åke Claesson, har absolutt fått med seg musikkartisten Max Mackhés plakatstunt.

Nylig hengte artisten opp plakater av «blanke messinger» rundt omkring i Kautokeino.

Plakatstuntet tar Claesson med stor ro.

– Ja, det er jo et lystig innslag i debatten, men det tilhører ikke de saksfaktaene som jeg har etterlyst. Når det er så alvorlig og så mye penger innblandet så mener jeg at man må holde seg til sak og diskusjon.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Plakater hengt opp over alt i Kautokeino

Disse anti-gruve-plakater med «original symbolikkbruk» i form av nakne bakdeler, hengte nylig musikkartisten Max Mackhé og meningsfeller opp, i Kautokeino.

Foto: Åse Pulk/NRK Sápmi

«Rompemannen» svensk: – Ekstra moro

– Etter hva jeg her skjønt så var det en musikkartist som stod bak det der påfunnet. Hva har han for «syfte» med å delta i en sånn her politisk diskusjon? Det vet ikke jeg, men det er ikke det normale i min bransje iallfall, sier Arctic Golds Lars-Åke Claesson.

– ...også er han jo til og med svensk....

– Ja, det gjør det vel ekstra moro, eller hva, avslutter Lars-Åke Claesson.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK