Hopp til innhold

Ingen eiendomsrett til reindrifta

Finnmarkskommisjonen slår fast at reindrifta ikke har eiendomsrett til grunnen i Nesseby kommune i Finnmark.

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonens leder Jon Gauslaa (stående) la fra rapporten om rettighetene i Nesseby. Fra venstre ser vi Ole Henrik Magga, Hilde Heggelund, Anne Marit Pedersen og Kjell Næss.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Siidaandelshaverne i reinbeitedistrikt 6/5D har andel i bruksretten innenfor distriktsgrensen, men de har ikke eiendomsrett til området, sier kommisjonen i rapporten.

Finnmarkskommisjonen la fram sin konklusjon i dag klokken 12 på tinghuset i Tana. Det var knyttet størst spenning til reindriftas krav om eiendomsrett, men dette kravet vant altså ikke fram.

Beskyttet mot innskrenkninger

Kommisjonen har vurdert innmeldte krav fra reindriftsutøverne i Reinbeitedistrikt 6/5D om eiendoms- eller bruksrett til FeFo-grunnen i Nesseby.

– Kommisjonen har konkludert med at det – slik reindriftsloven § 4 forutsetter – er ervervet en alminnelig bruksrett til reindrift på den delen av grunnen
som er reinbeiteområde etter reindriftsloven. Retten har grunnlag i alders tids bruk og har det innholdet som er angitt i reindriftsloven. Bruksrettens selvstendige karakter innebærer at den er beskyttet mot opphevelser og omfattende innskrenkninger, heter det i rapporten som ble offentliggjort i dag.

Vilkåret for dominerende eiendomsrett er ikke oppfylt, sier kommisjonens leder Jon Gauslaa.

– Man kan ikke se at det over tid at det har eksistert oppfatninger om eiendomsrett, sier han.

Lokalbefolkningens rettigheter

En samlet kommisjon legger til grunn at lokalbefolkningen i Nesseby har ervervet kollektive bruksrettigheter til bufebeite i utmark, hogst, torvstikking, jakt på og fangst av småvilt, fiske i ferskvann, sanking av egg og dun og multeplukking.

– Rettighetene var i hovedsak etablert før staten fra slutten av 1700-tallet begynte å styre utnyttelsen av rettighetene. Rettighetene er i dag regulert i, men ikke stiftet av finnmarksloven. De har et innhold som er tilpasset dagens samfunnsforhold, heter det i rapporten.

Kommisjonen sier også at den fastboende lokalbefolkningens rettigheter har en opprinnelig karakter, er rettighetene på samme måte som reindriftens rettigheter,
beskyttet mot opphevelser og omfattende innskrenkninger.

Det er Finnmarkseiendommen (FeFo) som eier grunnen i Nesseby fastslår kommisjonen. Unntaket er et lite stykke på vestsiden av Vesterelva.

– Lokalbefolkningen i feltet har opparbeidet selvstendige kollektive rettigheter til blant annet beite i utmark, hogst, jakt, fangst og fiske. Rettighetene må utøves innenfor de rammene som følger av finnmarksloven og annen lovgivning. Det
er også opparbeidet en selvstendig bruksrett til å drive reindrift i feltet. Retten tilligger de som driver reindrift der. Den må utøves innenfor reindriftslovens rammer, sier kommisjonen

For et år siden la Finnmarkskommisjonen fram sin rapport om bruks- og eierforhold på Stjernøya i Alta.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK