Hopp til innhold

– Unødvendig med åpen høring

Landbruks- og matministeren mener at det er unødvendig med åpenhøring om reduseringer i reintallet.

Trygve Slagsvold Vedum

Landbruks- og matminister Trygve Slagsvolg Vedum vil ikke ha åpen høring om reduksjoner i reintallet.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

– Det var ingen usikkerhet fra et samlet Storting. Det var ikke noe krav om høring, eller politisk uenighet som jeg klarte å spore i den debatten. Og det er Stortinget som bestemmer om det skal være en høring eller ikke, sa landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum til NRK Sápmi på onsdag, og antydet dermed at det er unødvendig med en åpen høring om reintallreduksjoner.

Foreslo åpen høring

Et enstemmig Storting meldte at de støtter tvangstiltak i reindriftsnæringen, på grunn av at reindriftsutøvere ikke følger de bestemmelsene som myndighetene har satt. Dette er uttalelser fra fortvilte politikere mener Aili Keskitalo, fra NSR, som foreslår at Stortinget arrangerer en åpen høring i stedet.

Stortingsrepresentant og medlem i Stortingets næringskomite Frank Bakke Jensen fra Høyre er enig med Keskitalo .

Innstilt på å gjennomføre vedtak

Før reindriftsstyrets møte i Alta i går var styreleder Inge Ryan innstilt på å behandle reduksjonsvedtak i 126 driftsenheter i reindrifta. Men flertallet i styret var i mot, og anmodningen fra Stortinget ble utsatt. Kun fire driftsenheter ble behandlet, og fikk et øvre tak på reintallet.

– Nå er det reindriftsstyret som har myndighet til å gjennomføre de vedtak som Stortinget har gjennomført. Om vi ikke klarer å tilspasse reintallet, vil vi over tid bli tapere alle sammen, mener Slagsvold Vedum.

Ministeren akter å følge opp loven

Landbruks- og matminsteren sa at det de akter å gjøre nå er å følge opp de vedtak som Stortinget har tatt i reindriftsloven.

– Det er reindriftsloven vi nå følger opp. Alle er enig om at reintallet er for høyt, det vises på slaktevekta. Målet må være å få en bedre økonomi i næringen, fortalte statsråden.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK