Hopp til innhold

– Fjern garnene

73 prosent av laksen i Tanavassdraget ble tatt på garn i fjor. Den bekymrede laksefiskeren Henry Henriksen mener at garnfisket bør stoppes dersom laksen skal berges.

Henry Henriksen

Storfiskeren Henry Henriksen har fått flere storlaks oppigjennom årene. Men på grunn av overfiske frykter han nå for dens fremtid i Tana.

Foto: Jan Gunnar Furuly / Privat

Den norske fangststatistikken for 2012 i Tanavassdraget er klar. 73 prosent av fangsten stod de med garnrett for. Lokale stangfiskere tok 19 prosent av den totale andelen, mens tilreisende fiskere stod for 8 prosent.

Det ble i fjor innført nye reguleringer i fisket. Blant annet begrensninger i garnfisket, likevel økte uttaket til garnfiskerne med 8 prosent i forhold til 2011.

– Overfiske


Henry Henriksen fra Storfossen i Tana har 50 årserfaring med stangfiske i Tana. Den erfarne laksefiskeren har, på grunn av det han mener er overfiske, merket nedgang i fangsten i Tana de siste ti årene. Han mener at dette viser at garnfisket ikke er begrenset nok.

– Når omtrent 70 prosent av laksen tas på garn, sier det seg selv hvilken vei det går. Og det er ikke den riktige veien, sier han.

Tanavassdraget er per i dag det eneste laksevassdraget i Norge det utføres garnfiske i så stort omfang.

Setter laksen først


Henriksen er klar i sin tale om hva som må til for å berge tanalaksen.

– Dersom laksen skal reddes bør all garnfiske i Tanavassdraget opphøre, mener laksefiskeren.
Tidligere har lakseforskere slått alarm for Tanavassdraget. Nå tar den lokale laksefiskeren også til ordet.

Stengselsfiske i Tana

Stengselsfisket som har lange tradisjoner i Tanavassdraget, står for største delen av lakseuttaket på norskside av elva.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK


Les mer her: Tanavassdraget nede for telling

Mannen fra Storfossen fisker ikke kun med stang, han leier også garnrett av sin bror. Han er villig til å selv gi opp dette godet.

– Jeg kan ikke bare tenke på meg selv. Jeg må tenke på elva først og fremst, og de andre som bor og fisker her, forteller Henriksen.

Fangstøkning fra 2011


Fangsten i 2012 var større enn i 2011. I 2011 ble det tatt ca 37 tonn laks på norskside av Tanavassdraget. Mens i fjor ble det tatt ca 49,8 tonn. Det betyr en økning på 12,8 tonn.

– Økningen trenger ikke bety noe, det er vanlig med svingninger fra år til år, forteller Henry Henriksen.
Direktør for Tanavassdragets Fiskeforvaltning Hans Erik varsi er fornøyd med fjorårets fisketrykk.

Hans Erik Varsi

Direktør for Tanavassdraget Fiskeforvaltning, Hans Erik Varsi.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK


– Vi har beregnet at vi har spart ca seks tonn laks ved hjelp av de fiskeregulerende tiltakene vi gjennomførte i fjor, forteller Varsi.

Les også: Høy temperatur på fiskemøte

– Færre gjestefiskere


Fiskeforvaltningen forklarer økningen i andelen laks tatt på garn med at det var færre tilreisende fiskere. Samt at de lokale stangfiskerne tok noe mindre laks enn tidligere år.

– Det er normalt at de med garnrett tar godt over halvparten av laksen som tas på land på norskside, melder direktøren.

– I tillegg var det et normalt godt lakseår, og det var gode forhold for de som fisket med garn, de fikk dermed mer laks enn de foregående årene, forteller Varsi.

Forhandles med Finland


Tanaelva er en grenseelv med Finland. Men landene er foreløpig ikke kommet til enighet om felles nye fiskeregler. På finskside er det fortsatt ikke satt noen begrensninger i fisket siden Tana overenskomsten i 1990. Forhandlingene ble avbrutt i 2001.

Les også: Finsk uvilje kan utrydde laksen i Tanavassdraget

Forhandlingene med Finland ble gjenopptatt i juni fjor. En ny overenskomst skal etter planene gjelde fra 01.01.2015. Forhandlingene ledes av Miljøverndepartementet og det finske Jord – og skogbruksdepartementet.

Les også: Stopp i Norge gir napp i Finland

Usikkerhet

Tanavassdragets fiskeforvaltning har foreløpig ikke planlagt flere begrensninger for årets fiskesesong.

– Det er for tidlig å si om det blir noen endringer i fiskereglene i år. Det kan hende det ikke blir noen endringer, det må vi se etter forhandlingene mellom Norge og finland, sier Hans Erik Varsi.

Laksefiskeren Henry Henriksen er ikke fornøyd med usikkerheten om flere begrensninger i år. Han har derimot forståelse for at det kan ta tid.

– Det er jo ikke godt nytt, men jeg har forståelse for at forhandlingene med Finland kan ta tid, sier Henriksen.

Tidligere års fangster

På norskside er hittil 2009 det dårligste registrerte fangstår i Tana med kun 26 tonn. Mens 2011 er det nest dårligste. Fra 2002 til 2011 har gjennomsnittsfangsten på norskside av Tana vært på 52 tonn.

Den gjennomsnittlige totalfangsten på både norsk og finsk side i årene 1972 til 2005 var 139 tonn. Dersom man antar ca 50 prosent fordeling mellom landene, ligger den norske fangsten de siste ti år i underkant av 20 tonn under gjennomsnittet fra de 30 årene man har registrerte fangtstall. Tallet er antakelig høyere siden største delen av fangsten har vært på norskside inntil 2004.

Reglene for fiske i Tanavassdraget, og de nye reguleringene som tredte i kraft i fjor finner du på tanafisk.no.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK