Hopp til innhold

Forbannet på alle

– Jeg blir sint og dette er ansvarsfraskrivelse, og aksepterer ikke denne situasjonen, sier landbruksminister Lars Peder Brekk.

Lard Peder Brekk

Landbruksministeren reiser selv til Finnmark i neste uke.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

NRK møter en opprørt statsråd på Stortinget. Han har det øverste ansvaret for reindriftnæringen i Norge. I dag fikk han se bilder av rein som dør på Finnmarksvidda på grunn av sult.

– Situasjonen er uakseptabel. Dette er brudd på dyrevelferdsloven, og dette er dyreeiers ansvar, sier Brekk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Reindød på Finnmarksvidda

Tirsdag fant NRK omlag 30 døde rein utenfor Kautokeino.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Fungerer ikke

Sp-statsråden mener sultkatastrofen på vidda viser at dette er ei næring som ikke fungerer. Han er forbannet omtrent på alle.

– Jeg er ganske lei av å høre fra alle dem som fraskriver seg ansvar. I de tilfeller hvor dyr lider, er det eierens ansvar å avlive disse eller å fóre opp dyrene, sier han.

I neste uke reiser ministeren selv til Finnmark.

– Jeg ønsker å høre fra alle som har ansvaret om hvordan vi kan få kontroll på den uholdbare situasjonen, sier Brekk til NRK.

Reindød på Finnmarksvidda

Omlag 30 døde rein fant NRK onsdag.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Landbruksministeren vedgår at han selv også har et stort ansvar, men mener at han har gjennomført tiltak.

– Vi har gjennomført ekstraordinære tiltak når det gjelder slakting, markedsføring og vi har et slaktetall som er høyere i år enn i fjor. Men dyreeieren har ansvaret for å regulere antallet dyr i forhold til beitene, og ikke minst ta ansvaret for dyrevelferden, sier han.

– Må avlives

Mattilsynet har både i går og i dag vært på befaring i Kautokeino-området.

Distriktssjef Vibeke Elvenes sier de nå kartlegger situasjonen.

– Vi deler reineiernes bekymring i forhold til at vinterbeitere ikke er tilstrekkelig. Reineieren skal fóre dyrene, men hvis noen rein er svake, så vil disse avlives, sier hun til NRK.

Rådet fra landbruksministeren er denne:

– Hvis det er slik at dyr er utmattet og som ikke kan overleve, så må disse avlives.

Reindød på Finnmarksvidda

Matmangel fører til at rein dør på Finnmarksvidda.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Distriktsleder Vibeke Elvenes i Mattilsynet forteller at de har hatt møte i beredskapsutvalget. Hun understreker at det er reineierne som selv har ansvaret.

– Det er uakseptabelt å ha en holdning om at «dette er naturens gang». Dere må ta ansvaret. Det er jo dette dere skal leve av i framtida også, sier hun direkte henvendt til utøverne.

Landbruksminister Lars Peder Brekk har innkalt Reindriftsforvaltningen til møte i morgen.

– Her skal vi diskutere situasjonen, sier han.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK