Hopp til innhold

Stopper slaktingen

Norges største reinslakteri har ikke plass til mer rein. Krisen på Finnmarksvidda kan forverres.

Thor Aage Pedersen

Styreleder Thor Aage Pedersen skjønner frustrasjonen til reindriftssamene.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi kan og ønsker å slakte mer, men vi har verken plass eller kapital til å kjøpe mer. Til nå har vi slaktet nærmere 30.000 rein, og har 20.000 av disse på lager, sier styreleder Thor Aage Pedersen hos Aage Pedersen AS i Tana.

Tusenvis av rein venter på å bli slaktet, og mange reineiere har vært nødt til å slippe dyrene på vinterbeitene.

– Trasig

– Det er veldig trasig. Nå ønsker de fleste å slakte fordi det er vilje til det. Spesielt er det trasig å si nei til reineiere vi har kjøpt av i 20 år. Ingen har fått levert alt de har villet, sier Pedersen til NRK.

Han forteller om reineiere som er fortvilte, men at de samtidig forstår situasjonen. Han viser til at det tidligere var markedsreguleringer for reinkjøtt, men dette ble avviklet for noen år siden.

– Derfor må vi være forberedt på det som skjer nå og i framtiden. Skal vi kunne gjøre noe med dette, må det markedsregulering til. Det betyr konkret at jeg er garantert å få solgt alt jeg kjøper. Vi har hatt problemer tidligere, men reineieren har ikke merket det, sier han.

– Har tatt et stort ansvar

Thor Aage Pedersen sier har føler et stort ansvar for reinkjøttmarkedet.

– Jeg har tatt et stort ansvar. Både i fjor og så langt i år har jeg slaktet over 50 prosent av reinen i Norge uten noen form for sikkerhet. Alt er for egen regning og risiko. Nå tør jeg ikke å slakte mer. 30.000 rein er mer enn jeg normalt slakter.

Han sier ansvaret nå ligger på hver enkelt reineier.

– Norske Reindriftssamers Landsforbund ønsket ikke markedsregulator, og da ligger ansvaret på reineieren. Jeg mener det nå er opp til NRL og be om markedsregulering. Vi ser jo for eksempel i landbruket hvor det er markedreguleringstiltak; det gjør at bøndene aldri har problemer med å få levert dyr til slakting.

Slaktet mer enn normalt

Pedersen forteller at han denne høsten har kjøpt mer rein enn han har solgt.

Reinkjøtt-produksjon

Ved Aage Pedersen AS i Tana er nærmere 30.000 rein videreforedlet denne sesongen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi vet at det er mye rein i en del distrikter, og problemene er vel størst der det er for mye. I distrikter hvor det derimot er balanse, så kan denne situasjonen føre til at det blir for mye rein også der. Den negative trenden vi har vil derfor akselerere. Jeg betrakter dette som en krise for reindrifta.

– Forsterker negativ tendens

En konsekvens av slaktestoppen etter jul, er at kvaliteten vil gå ned, mener Pedersen.

– Det verste er jo at rein begynner å dø. Skjer dette, så vil det forsterke den negative trenden vi har i markedet nå. Bilder vi har sett i TV-Ođđasat er ikke pene, og hvis det kommer flere slike, så vil forverre trenden i forhold til markedet, sier Thor Aage Pedersen til NRK.

NRK har ikke fått kommentar fra Landbruksdepartementet mandag formiddag.

I forrige sa statssekretær Ola T. Heggem (Sp):

– Det er et klart signal; det er å redusere flokkene.

Men nå har de fleste reineierne som vil gjøre det, fått beskjed fra landets største reinslakteri om at det blir stopp etter jul.

Korte nyheter

  • Befolkningsnedgang i Finnmark

    Til tross for flyktningestrømmen fra Ukraina gikk folketallet i Finnmark ned med 150 personer i siste kvartal. Det viser tall fra statistisk sentralbyrå. I prosent var det Måsøy som kom verst ut, etterfulgt av Nordkapp, Vardø og Sør-Varanger. I kommuner med prosentvis høyest vekst kom Nesseby best ut, etterfulgt av Tana og Loppa.

    Måsøy kommune rådhus
    Foto: Jonas Løken Estenstad / NRK
  • Arvi ii bilidan musea gálvvuid

    Ikte gaskavahkku arvvii hui lossadit Kárášjogas ja earret eará márkanšillju dulvvai.


    Maiddái Sámiid Vuorká-dávviriid musea vuorká dulvvai, gos vurkkodit kulturhistorjjálaš gálvvuid maid leat geavahan dološ boazo- ja dállodoaluin.

    Museajođiheaddji Jelena Porsanger muitala, ahte gálvvuide ii geavvan moge muhto lanjain lea dál eanet lávttas go maid oažžu leat.

    Sámiid Vuorká-dávviriid musea
    Foto: Joni Albert Saijets / NRK
  • – Dehálaš čájehit buorre verddevuođa

    Otne deaivvadedje Norgga, Ruoŧa ja Suoma rádjakommišuvnnat Golddajávregáttis, gos dán golmma riikka ráját bohtet oktii.

    Riikkat leat álgán dárkkistit rájáid, ja dát lea juoga maid dahket juohke 25.jagi.

    – Rádjakommišuvnnaid beales lea maid dehálaš čájehit buori kránnjá- ja verddevuođa mii lea riikkaid gaskka, ja erenomážit dál go diehtit mo dilli lea Eurohpas, dadjá Norgga beale rádjakommišuvnna jođiheaddji Anita Horvei.

    Dál jotket Norgga ja Suoma rájái dárkkistemiin, ja muhtin sajes, erenomážit Deanu čázadagas, gos rádjá čuovvu oali, sáhttá rádjá leat sirdašuvvan ovddit dárkkisteami rájes.

    Grensekommisjonene i Norge, Sverige og Finland møttes ved Treriksrøysa ved Golddajavri.
    Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK