Hopp til innhold

– Dette blir dramatisk

Reineier Per John Anti er fortvilt. – Nå er det virkelig krise for hele næringen, sier han.

Per John Anti

Reineier Per John Anti i Karasjok er også styremedlem i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

Allerede før helga ble 48-åringen fra Karasjok klar over at Norges største reinslakteri ikke lenger kan ta inn dyr. I dag fortalte slakterieier Thor Aage Pedersen årsaken .

– Inntektene våre vil reduseres dramatisk. Ettersom folk ikke får levert dyr, blir det også vanskelig å oppfylle kravene til å få tilskudd. Vi kommer også til å få problemer med å oppfylle slakteplanene, og dermed risikerer vi å få bøter fordi vi ikke får redusert reintallet, sier Anti til NRK.

Krever mer slakting

Etter jul blir det stans i slaktingen hos Aage Pedersen AS. Fram til jul er det slaktet nærmere 30.000 rein, men 20.000 ligger på lager fordi markedet er tregt. Trolig blir det stopp også ved de andre slakteriene i Finnmark.

– Jeg føler at jeg har tatt et stort ansvar. Både i fjor og i år har vi slaktet mer enn normalt, men vi har verken kapital eller plass til mer på lager, sa Thor Aage Pedersen til NRK.

Fordi reintallet i store deler av Finnmark er større enn det beitegrunnlaget gir rom for, er beskjeden fra Landbruksdepartementet klar:

– Det er et klart signal; sørg for å få redusert flokkene, sa statssekretær Ola T. Heggem (Sp) til NRK i forrige uke.

Må slippe slaktedyr på vidda

Nå blir det imidlertid problematisk å følge anmodningen fra reindriftsmyndighetene.

– Vi blir nødt til å slippe dyrene vi skulle levere til slakteriet ut på vinterbeite. Fra før av er allerede beitene presset, og dette forverres ytterligere nå når vi ikke får slaktet, forteller Per John Anti.

Han er også styremedlem i hovedstyret til Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL). Anti sier NRL er nødt til å ta tak i markedssituasjonen slik at det blir avsetning på kjøttet.

– Jeg synes Thor Aage Pedersen har tatt et ansvar både i fjor og så langt i år, og har forståelse for at han ikke kan ta inn flere dyr på grunn av den vanskelig markedssituasjonen, sier Anti til NRK.

Lot flokkene vokse

NRK har den siste uke satt fokus på reindriften i Finnmark . Tallenes tale er klar: Samtidig som reintallet har gått opp de ti siste årene, har vektene på dyrene gått ned. Noe av årsaken er at mange reineiere posisjonerte seg i forhold til den nye reindriftsloven som ble vedtatt av Stortinget i 2007.

– Mange kjente til innholdet i den nye loven som var på trappene. Derfor lot enkelte flokken vokse mer enn nødvendig , fortalte NRL-leder Nils Henrik Sara til NRK fredag.

Reineier Per John Anti sier utviklingen har ført til lavere slaktevekter.

– Det har blitt mer rein enn det beitene tåler, og derfor blir dyrene også dårligere for hvert år, sier han til NRK.

Anti vil på ingen måte gi opp på grunn av den tøffe situasjonen.

– Vi i NRL må fortsatt jobbe i forhold til markedet, sier han.

Landbruksdepartementet bestemte seg i dag for ikke å kommentere den oppståtte situasjonen.

– Vi må sette oss inn i saken, sier pressekontakt Gunnar Syverud til NRK.

Korte nyheter

  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.

  • 800 nissonolbmo jápmet beaivválaččat riegádahttima oktavuođas

    Les på norsk.

    800 nissonolbmo jápmet beaivválaččat riegádahttima oktavuođas. Dat boahtá ovdan Ovttastuvvon našuvnnaid ođđa raporttas. Dat ii leat rievdan 2016 rájes.

    Eamiálbmot ja eará vehádat nissonolbmot geat ellet riikkain, main eai leat nu buorit dearvvašvuođabálvalusat, leat guđa geardde stuorát riskkas jápmit áhpehisvuođa dahje riegádahttima oktavuođas.