Hopp til innhold

Riksrevisjonen: – Bekymringsfullt

Riksrevisjonen starter nye undersøkelser av reindrifta i Finnmark.

Reindrift

Reindriften går inn i en mørk tid. Flokkene har vokst og kalvene er blitt magrere.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Helge Strand Østtveiten

Ekspedisjonssjef Helge Strand Østtveiten i Riksrevisjonen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi har fulgt dette opp en rekke ganger. Nå vil vi følge opp dette på nytt fordi problemet ikke forsvinner. Vi synes dette er bekymringsfullt, sier ekspedisjonssjef Helge Strand Østtveiten i Riksrevisjonen til NRK.

Østtveiten viser til at Stortinget har bestemt at reindriftsnæringen skal drives bærekraftig.

– Det er bekymringsfullt at det er for mye rein i forhold til grensene som er fastsatt, og det gjør at man får et press mot næringsgrunnlaget. Dette er uheldig, sier han.

NRK har de siste dagene satt søkelys på situasjonen reindrifta i Finnmark er i for øyeblikket. Både reineiere og forskere er forberedt på en sultkatastrofe og kollaps i vinter.

– Beklagelig

Riksrevisjonen avdekket allerede for sju år siden at det ikke var samsvar med de fastsatte tallene og det faktiske reintallet i Finnmark.

Ekspedisjonssjefen sier det er viktig at den delen av ressursforvaltningen i Norge som dette representerer, blir forvaltet på en god måte slik at både reindriftsnæringen og naturgrunnlaget blir ivaretatt også på langsikt.

Riksrevisjonen rettet kritikk mot Landbruksdepartementet i 2004. Dette ble senere fulgt opp av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Både i 2009 og nå i år har Riksrevisjonen fulgt opp saken.

Hva synes du om at Riksrevisjonens kritikk ikke blir fulgt opp?

– Vi synes dette er beklagelig. Det er også bakgrunnen til at vi har bestemt oss for å iverksette en ny undersøkelse. Vi ville mer enn noen annen ha kvittert ut denne saken for lengst. Det ville ha vært veldig hyggelig hvis vi kunne ha gjort det. Dessverre kan vi ikke gjøre det fordi problemet ser ut til å fortsette å eksistere, svarer ekspedisjonssjef Helge Stand Østtveiten.

– Store svakheter i forvaltningen

Ekspedisjonssjefen understreker at det Landbruks- og matdepartementet (LMD) som har det overordnede forvaltningsansvaret.

– Det er LMD som også har ansvaret å iverksette det Stortinget har bestemt, og det er LMD som skal påse at dette kommer i orden, sier Østtveiten.

Han sier at Riksrevisjonen har konstatert store svakheter i forvaltningen.

– Disse må gjøres noe med, sier ekspedisjonssjefen.

Byråkratene i Riksrevisjonen forholder seg til dokumenter og samtaler med andre byråkrater og politikere. Likevel legger ikke ekspedisjonssjefen skjul på at han tenker på reinsdyrene.

– Jeg synes det er beklagelig, og tror at også dyrene lett kommer opp i en situasjon hvor det er et magrere livsgrunnlag enn hva det ville vært med en annen type forvaltning, sier han.

Frister overholder ikke

Den nye reindriftsloven trådte i kraft i 2007. Etter denne skal reinbeitedistriktene utarbeide bruksregler hvor også reintallet skal være med. Fristen for å levere inn bruksregler var satt til 1. juli 2009. Fortsatt er det svært mange distrikter som ikke har levert.

Dette liker ikke Riksrevisjonen.

– Vi må bare beklage at frister ikke blir overholdt. Det synes vi er kritikkverdig. Jeg har ikke lyst til å fordele noen skyld ettersom det kan være mange forhold som kan forklare hvorfor det er sånn, sier ekspedisjonssjef Helge Strand Østtveiten til NRK.

Landbruksdepartementet mener både departementet og Reindriftsforvaltningen har hatt en tett oppfølging av distriktene. Nå forventer departementet at den nye reindriftsloven vil løse de utfordringene næringen har slitt med.

Tror loven vil løse problemene

Statssekretær Ola T. Heggem (Sp) er klar over at Riksrevisjonen nå følger opp med ny undersøkelse.

Ola T. Heggem

Statssekretær Ola T. Heggem (Sp).

Foto: Torbjørn Tandberg/Landbruksdepartementet

Når forventer du at situasjonen vil være i tråd med de føringene som Stortinget har lagt til grunn for en økologisk reindrift?

– Jeg forholder meg til den nye reindriftsloven som Stortinget har vedtatt. Vi skal ha disse bruksreglene på plass innen 2011, og da vil det gå to-tre år før dette er hundre prosent i kraft. Men, hvis Mattilsynet avdekker store utfordringer i forhold til dyrevelferdsloven, da er det klart at vi må sette i gang mer kortsiktige tiltak, svarer Heggem.

I dokumentet som Riksrevisjonen har sendt til Stortinget heter det blant annet «Riksrevisjonen har merket seg at reintallet ikke er redusert siden Dokument nr. 3:12 (2003-2004) Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av reinbeiteressursene i Finnmark ble sendt Stortinget i 2004.»

Derfor konkluderes det med «Riksrevisjonen mener derfor at det fremdeles ikke er etablert nødvendig rammebetingelser som gir grunnlag for en bærekraftig reindrift i Finnmark. På bakgrunn av dette vil Riksrevisjonen gjennomføre en ny undersøkelse.»

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),