Hopp til innhold

Nesten 180.000 rein

Reintallet har økt og holdt seg på et høyt nivå i hele Finnmark. Samtidig har gjennomsnittsvekten gått ned.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

I tabellen nedenfor vises utviklingen i reintallet i Øst- og Vest-Finnmark. Det siste offisielle tallet er fra 1. april 2010.

I 2002 vedtok Reindriftsstyret øvre grense for reintallet i Øst-Finnmark til 74.200. Pr. 1. april 2010 var det 8.124 rein for mye i forhold til fastsatt tall.

Den øvre grensen for Vest-Finnmark ble satt til 64.300 rein. Pr. 1. april 2010 var det 31.615 rein mer enn fastsatt.

Reintall - Finnmark

Område

1997/98

1998/99

1999/00

2002/03

2007/08

2008/09

1.4.2010

Øst-Finnmark

52.250

52.084

48.050

63.389

88.820

84.972

82.324

Vest-Finnmark

77.950

75.906

65.500

84.214

98.010

93.603

95.915

 

130.200

127.990

113.500

147.603

186.830

178.575

178.239

Kilde: Ressursregnskapet for reindriftsnæringen

Vektene har gått ned

Reindriftsmyndighetene bruker slaktevektene på miessi (årskalv), varit (halvannet år gammel hannrein) og áldu/rotnu (simle/simle som ikke har fått kalv) som indikatorer på bærekraftig reindrift.

Både næringen og myndighetene er enige om at slaktevekten på miessi skal ligge mellom 17 og 19 kg. Varit bør veie mellom 25 og 27 kg. Áldu/rotnu bør veie mellom 27 og 29 kg.

Vektutviklingen på rein i Finnmark

Område

Reintype

1998/99

2002/03

2007/08

2008/09

Øst-Finnmark

Varit

27.1

32.0

28.1

27.1

 

Aldu/rotnu

28.3

30.4

29.0

28.4

 

Miessi

17.1

21.1

19.2

17.4

 

 

 

 

 

 

Vest-Finnmark

Varit

22.6

28.4

25.3

23.9

 

Aldu/rotnu

25.5

29.8

26.6

26.2

 

Miessi

15.4

20.4

17.2

16.4

Kilde: Ressursregnskapet for reindriftsnæringen

Her er hele ressursregnskapet

Korte nyheter

  • Komišuvnna raporta: – Buot parlamentáralaš jođiheaddjit fertejit váldit ovddasvástádusa

    – Mun dovddan vuollegašvuođa dan ektui maid lohken raporttas. Dat lea lossa muitalus mii boahtá ovdan, mo mii leat láhtten olbmuiguin.

    Nu cealká Kristtalaš álbmotbellodaga (KrF) jođiheaddji Olaug Bollestad.

    Son lea okta dain gii lea searvan Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta lohkamii.

    Raportta sisdoallu, mii duorastaga geigejuvvui Stuoradiggái, čuozai Bollestad:i.

    KrFa jođiheaddji logai raporttas earret eará girku rolla birra dáruiduhttimis.

    – Mun gii lean oassi KrF bellodagas ja lean kristtalaš, in leat gal rámis das mii lea dahkkon, lohká son.

    Bollestad vuordá ahte buot bellodatjođiheaddjit Stuorradikkis ipmirdit makkár ovddasvástádus sis lea raportta čuovvoleamis.

    – Mii parlamentáralaš jođiheaddjit fertet váldit dán ovddasvástádusa iežamet stuoradiggejoavkkuide, mat fas váldet dan ovddasvástádusa viidáset bellodagaide miehtá riikka, justa fal sihkkarastit dán politihkalaččat, dadjá son.

    Nærbilde av Olaug Bollestad. Hun er fotografert forfra, hodet hennes mellom to personer fotografert bakfra. Hun ser smått skeptisk ut. Har på runde briller.
    Foto: Terje Pedersen / NTB
  • Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport: – Alle parlamentariske ledere må ta ansvar

    Jeg kjenner en ydmykhet i det jeg leser. Det er en svær historie som kommer fram. Hvordan vi har oppført oss mot folk.

    Det sier partiledere for Kristelig Folkeparti (KrF), Olaug Bollestad.

    Hun er en av de som har deltatt i opplesningen av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    Bollestad er sterkt berørt av innholdet i rapporten, som torsdag ble overlevert til Stortinget.

    KrF-lederen leste blant annet om kirkens rolle i fornorskningen.

    – Som KrF`er og kristen å lese dette, så er jeg jo ikke stolt over det som er gjort, sier hun.

    Bollestad forventer at alle partiledere på Stortinget forstår hva slags ansvar de har til å følge opp rapporten.

    – Vi som parlamentariske ledere må ta ansvar inn i våre stortingsgrupper, som igjen tar ansvaret inn i våre partier over det ganske land, nettopp for å forankre dette politisk, sier hun.

    Olaug Bollestad
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Oaččui oahppoduođaštusa: – Mun lean nu ilolaš

    Dál fargga besset studeanttat návddašit geasseluomu, muhto dan ovdal ávvudit máŋggain sajiin giđđafeasttaid gos studeanttat duođaštusaid ožžot.

    Sámi oahpahusguovddáža Sajosis giđđafeasta lágiduvvui odne bearjadaga, ja doppe geigejuvvojedje duođaštusat earret eará gárvejuvvon giellaoahpahussii.

    – Mun lean nu ilolaš, lihkolaš ja maiddái hui rámis, logai davvisámegiellastudeantta Sani Kurkinen

    Son mieđiha ahte ii leat dušše álki leamašan gazzat oahpu:

    – Dat lea leamaš lossat, ii leat álki oahppat áibbas ođđa giela, muhto dat lea maiddái leamašan hui miellagiddevaš ja dehálaš jahki munnje.

    Oainne oasáža ávvudeamis TV-ođđasiin.

    Sani Kurkinen
    Foto: NRK