Nesten 180.000 rein

Reintallet har økt og holdt seg på et høyt nivå i hele Finnmark. Samtidig har gjennomsnittsvekten gått ned.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

I tabellen nedenfor vises utviklingen i reintallet i Øst- og Vest-Finnmark. Det siste offisielle tallet er fra 1. april 2010.

I 2002 vedtok Reindriftsstyret øvre grense for reintallet i Øst-Finnmark til 74.200. Pr. 1. april 2010 var det 8.124 rein for mye i forhold til fastsatt tall.

Den øvre grensen for Vest-Finnmark ble satt til 64.300 rein. Pr. 1. april 2010 var det 31.615 rein mer enn fastsatt.

Reintall - Finnmark

Område

1997/98

1998/99

1999/00

2002/03

2007/08

2008/09

1.4.2010

Øst-Finnmark

52.250

52.084

48.050

63.389

88.820

84.972

82.324

Vest-Finnmark

77.950

75.906

65.500

84.214

98.010

93.603

95.915

 

130.200

127.990

113.500

147.603

186.830

178.575

178.239

Kilde: Ressursregnskapet for reindriftsnæringen

Vektene har gått ned

Reindriftsmyndighetene bruker slaktevektene på miessi (årskalv), varit (halvannet år gammel hannrein) og áldu/rotnu (simle/simle som ikke har fått kalv) som indikatorer på bærekraftig reindrift.

Både næringen og myndighetene er enige om at slaktevekten på miessi skal ligge mellom 17 og 19 kg. Varit bør veie mellom 25 og 27 kg. Áldu/rotnu bør veie mellom 27 og 29 kg.

Vektutviklingen på rein i Finnmark

Område

Reintype

1998/99

2002/03

2007/08

2008/09

Øst-Finnmark

Varit

27.1

32.0

28.1

27.1

 

Aldu/rotnu

28.3

30.4

29.0

28.4

 

Miessi

17.1

21.1

19.2

17.4

 

 

 

 

 

 

Vest-Finnmark

Varit

22.6

28.4

25.3

23.9

 

Aldu/rotnu

25.5

29.8

26.6

26.2

 

Miessi

15.4

20.4

17.2

16.4

Kilde: Ressursregnskapet for reindriftsnæringen

Her er hele ressursregnskapet

Korte nyheter

  • Evttohit heaittihit

    Norgga oaivegávpoga Sámi mánáidgárdi, sáhttá massit sámegielat pedagogalaš beaivválaš jođiheaddji, jus Grünerløkka gávpotoassi bušeahtta 2022 dohkkehuvvo. Váhnemat dáhttut dál jierpmálaš meannudeame. Geahča dán ášši dás.

    Norga oaivegávpot Sámi mánáidgárdi, sáhttá šaddá dahe bahát massit sámegielat pedagogalaš beaivválaš jođiheaddji, jus Gávpotráđi direktevra, Grünerløkka gávpotoassi bušeahtta 2022 dohkkehuvvo. Váhnemat dáhttut dál jierpmálaš meannudeame dan áššis.
  • Eai áiggošii giddet Oslo

    Oslos leat maŋemus jándora leamaš badjel 831 koronanjoammuma. Ja dat lea ođđa olahus. Dál lohka Oslo gávpotráđejođiheaddji Raymond Johansen ahte sii eai áiggošii giddet gávpoga, muhto atnet čalmmis mo dillii ovdána. – Lea olu maid eat dieđe omikron-virusa birra, ja eat dieđe movt dat leavvá ja doaibmago boahkku dasa, lohka son. Sii leat ovdalaččas ávžžuhan buohkaid geavahit njálbmesuoji go vánddardit dakkár báikkiin gos ii leat vejolaš gaska doallat. Árabut otne de bohte ođđa nationála korona ávžžuhusat.

  • Thor Martin bisseha buot biillaid

    Norgga boles bisseha dál buot biillaid, mat bohtet Suomas, go ođđa ráddjehusat gáibidit riikaboahtinalmmuhusa, dieđiha Yle Sápmi. Norga lea mannan vahkus fas čavgen rádjerasttildannjuolggadusaid. Riikaboahtinalmmuhus registeren lea bákkolaš ja dan galgá dahkat golbma jándora ovdal go áigu rasttildit rájá Suomas Norgii. Dan lassin gáibiduvvo juogo negatiivvalaš koronateastaboađus dahje koronapássa. Dárkkisteamit bohte fápmui mannan bearjadaga. Biillat bissehuvvojit dál viššalit. – Mii Norgga politiijas leat dál ožžon dieđu, ahte mii galgat dál kontrolleret biillaid, mat bohtet Suomas Norgii, ja juohke biila kontrollerejuvvo dan dihte go mii galgat oaidnit, ahte buohkat leat čađahan dan registerema, muitala boles Thor Martin Balto.

     Thor Martin Balto
    Foto: Sara Kelemeny / Yle / Yle