NRK Meny
Normal

Frykter sultkatastrofe på vidda

Reinflokkene i Finnmark vokser. Samtidig stuper vekten på kalvene i mange distrikter. Både forskere og reineiere frykter omfattende reindød.

Reindrift

Gjennomsnittsvekta på årskalver har gått dramatisk ned i mange distrikter.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Situasjonen får Dyrevernalliansen til å slå alarm:

– Jeg mener Mattilsynet bør politianmelde reineiere i distrikter hvor vektene på dyrene er på det laveste. Hvis ikke Mattilsynet gjør det, vil vi vurdere å gjøre det. Dette er selvfølgelig ikke hyggelig for reineierne, men de har et ansvar for å passe på dyra sine, sier informasjonsansvarlig Live Kleveland i Dyrevernalliansen til NRK.

Video Live Kleveland

Informasjonsansvarlig Live Kleveland i Dyrevernalliansen.

Lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara innrømmer at situasjonen er bekymringsfull, men synes politianmeldelse er tøv.

– Jeg tror ikke det er så galt at reindriftsutøverne må anmeldes for dyreplageri. Dyrene er ikke i så dårlig hold, sier Sara til NRK.

Større flokker - magrere dyr

Tusenvis av rein har kommet fram til vinterbeitene i Indre Finnmark. Andre flokker er fortsatt under flytting. Normalt skal dyrene være sterke og i god kondisjon etter sommerbeiting ved kysten.

Høstens slakting viser imidlertid at reinkalvene i noen distrikter er magre. Dette er en tendens som har vart fra sesongen 2002/2003.

I mange distrikter er vekten på kalvene nå på samme bunnivå som etter katastrofevintrene på slutten av 1990-tallet. Da døde tusenvis av dyr på grunn av sult. I tillegg til høy reintetthet var det også mye snø og is som førte til låste beiter.

Reinkatastrofe

TV-bilder som dette, sjokkerte mange på slutten av 1990-tallet. Simler aborterte. Tusenvise av dyr døde.

Foto: NRK

Tall som NRK har gjennomgått, viser at gjennomsnittsvekta på kalvene i Vest-Finnmark var 15.4 kg i 1998/1999. Den økte med fem kilo (20.4 kg) i 2002/2003.

De siste offisielle tallene viser at snittvekta er nede på 16.4 kg. Samtidig har reintallet i vestfylket økt fra 76.000 til 96.000 i tiårsperioden 1999 til 2009.

Situasjonen er noe bedre i Øst-Finnmark . Her var snittvekta på kalv 17.1 kg i 1998/1999. Det steg til 21.1 kg i 2002/2003. Nå er den på 17.4 kg.

I hele Finnmark var det 178.000 ved utgangen av mars 2010 .

Næringen og myndighetene er blitt enige om at kalvene må veie mellom 17 og 19 kg. Dette er indikator på bærekraftig reindrift.

Sulter eller tas av rovdyr

Reineier Johan Aslak Logje fra Kautokeino frykter det verste dersom vinteren blir tøff.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Johan Aslak Logje

Reineier Johan Aslak Logje fra Kautokeino.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK


– Reindrifta kan kollapse, og spesielt i områdene hvor det er knappe beiter og hvor det er for mye rein. Gjennom vinteren kan beitene nedtråkkes, og da kan det oppstå sult og omfattende reindød, sier han til NRK.

Forsker Torkild Tveraa ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har undersøkt utviklingen de siste årene blant annet gjennom forskningsprogrammet «Økosystem Finnmark».

– Når reintallet blir for høyt, blir også konkurransen om maten stor. Da går vekten ned og kalveproduksjonen går ned. Kalvene sulter rett og slett ihjel eller blir tatt av rovdyr. Istedenfor kunne man ha slaktet kalvene og fått penger for det, sier Tveraa til NRK.

– Alle er forberedt på katastrofe

Han understreker at sult ikke er noe unormalt for dyr som lever i naturen.

– Hadde man unngått dette dersom reintallet var lavere?

– Jeg tror ikke man hadde unngått dette, men andelen av rein som hadde sultet, ville ha vært mindre hvis reintallet hadde gått ned.

– Man kan forvente at man får den samme situasjonen som var på begynnelsen av 1990-tallet og på slutten av 1990-tallet. Med de vektene som vi ser nå, så forventer man store negative konsekvenser av en tung vinter. Alle, og spesielt næringen, er forberedt på at det kan skje, sier forsker Torkild Tveraa.

Han sier reinen rett og slett ikke har fettreserver nok til å overleve perioder med låste beiter.

Video Torkild Tveraa

NINA-forsker Torkild Tveraa.

Uenig med myndighetene

Reineier Johan Aslak Logje mener myndighetenes fastsettelse av øvre reintall i 2002 er noe av årsaken til at flokkene er blitt større.

– Myndighetene og reindrifta ble ikke enige om reintallet , og det er en del av årsaken til at reintallet økte. Alle begynte å posisjonere seg og lot flokken vokse. Det fastsatte reintallet ble etter vår mening satt altfor lavt, sier han.

Både Stortinget, Landbruksdepartementet og Reindriftsstyret vedtok at øvre grense for Vest-Finnmark skulle være 64.300 rein. Siste offisielle tall er 95.915.

Logje sier at han tar ansvar for at vekta på kalvene har gått ned. Han har begynt å slakte mer, og anbefaler andre reineiere til å gjøre det samme.

– Den nye reindriftsloven gir oss mulighet til å fastsette det øverste reintallet, og da tror jeg vi kommer i balanse. Jeg tror også slaktevekta kommer til å gå opp, men jeg skal ikke redusere slik som forskerne mener. Jeg skal redusere så mye som jeg selv mener er forsvarlig ettersom jeg selv er en god forsker, sier han.

Krever tvangsslakting

Dyrevernalliansen har i flere år fulgt utviklingen i reindrifta i Finnmark.

– Jeg er svært skuffet og sjokkert over at reintallet er på et så høyt nivå. Dette er selvfølgelig reineiernes ansvar, men det er også et ansvar for myndighetene, sier Live Kleveland til NRK.

Hun mener Mattilsynet må gripe inn.

– Vi må hindre en sultkatastrofe utover vinteren når vi vet at det blir hardere forhold for dyrene. Med de lave slaktevektene på kalv som er rapportert, så må Mattilsynet snareste fatte vedtak om nedslakting. Dette har de myndighet til etter dyrevelferdsloven, sier hun.

Kleveland mener katastrofen allerede er et faktum for reinkalver som veier mindre enn 15 kilo.

– Det er ingen tvil om at disse dyrene lider fordi de er underernært. De har en fryktelig dårlig velferd, og alle kalver med så lav slaktevekt bør slaktes umiddelbart. Nå har vi ikke tid til å høre på flere forklaringer eller bortforklaringer. Nå kreves handling, sier Kleveland.

Hun presiserer at det ikke er meningen å politianmelde hele reindriftsnæringen.

– Det er aktuelt å undersøke hvilke distrikter som har så lave slaktevekter, sier hun.

Tror ikke på kollaps

Situasjonen bekymrer lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund. Likevel ser Nils Henrik Sara lysning i situasjonen.

– Jeg tror ikke på kollaps. Reindriftsutøverne er seriøse folk og tar signalene på alvor og gjør noe med reintallet. Jeg ser allerede nå at flere distrikter tar tak, og ser gode resultater, sier han.

Reinkatastrofe på slutten av 1990-tallet

Tusenvis av rein døde i Finnmark på slutten av 1990-tallet.

Foto: NRK

Det er sommer- og høstbeitene som normalt skal gi reinen grunnlag for å klare seg gjennom vinteren, men også disse beitene er redusert på grunn av et høyt reintall.

Vekten på simlene har også gått ned i samme periode som reintallet har økt, viser forskingen ved NINA. I dag er ei reinsimle omlag ti kilo lettere enn for 7-8 år siden.

– Dette fører til at reineierne får færre kalver som de kan slakte fordi simlene ikke vil risikere sin egen overlevelse, sier forsker Torkild Tveraa.