Hopp til innhold

Reintall og vekter i Øst-Finnmark

Reintallet i Øst-Finnmark har økt med 32.888 i tiårs perioden fra 1998/1999 til 2008/2009.

I tabellen nedenfor er distriktene i Øst-Finnmark. Her vises reintallet for hvert distrikt.

I tillegg er de gjennomsnittlige slaktevektene oppgitt.

Reindriftsmyndighetene bruker slaktevektene på miessi (årskalv), varit (halvannet år gammel hannrein) og áldu/rotnu (simle/simle som ikke har fått kalv) som indikatorer på bærekraftig reindrift.

Både næringen og myndighetene er enige om at slaktevekten på miessi skal ligge mellom 17 og 19 kg. Varit bør veie mellom 25 og 27 kg. Áldu/rotnu bør veie mellom 27 og 29 kg.

De siste slaktevektene (2008/2009) viser at sju av distriktene har vekter på miessi (årskalv) som er over 17 kg, mens elleve av distriktene ligger under 17 kg.

Reintall og vekter i Øst-Finnmark

Distrikt

1998/99

2002/03

2007/08

2008/09

 

 

 

 

 

5 A - Pasvik

2.686

2.475

2.082

2.384

Vekt varit

29.4

-

31.3

-

Vekt aldu/rotnu

33.3

36.0

32.9

33.4

Vekt miessi

21.1

24.4

22.2

21.8

 

 

 

 

 

4/5B - Vestre Sør-Varanger

1.541

1.793

1.837

1.811

Vekt varit

28.5

30.9

30.4

30.0

Vekt aldu/rotnu

28.5

29.3

29.0

26.7

Vekt miessi

17.7

20.3

19.2

16.8

 

 

 

 

 

6 - Varjjatnjarga

8.816

8.893

13.049

9.994

Vekt varit

26.5

29.5

29.7

28.7

Vekt aldu/rotnu

28.7

29.2

29.0

30.1

Vekt miessi

16.5

19.9

19.0

17.4

 

 

 

 

 

7 - Rákkonjarga

2.421

3.030

3.699

3.777

Vekt varit

29.6

33.4

31.3

30.8

Vekt aldu/rotnu

29.9

30.1

32.8

34.2

Vekt miessi

19.3

20.9

22.2

20.6

 

 

 

 

 

9 - Čorgaš

3.491

4.595

5.823

5.920

Vekt varit

29.1

32.0

30.4

29

Vekt aldu/rotnu

31.5

29.1

28.1

28.5

Vekt miessi

17.3

19.8

18.4

16.9

 

 

 

 

 

13 - Lagesduottar

7.061

10.752

14.676

14.397

Vekt varit

26.8

33.6

29.2

26.9

Vekt aldu/rotnu

29.3

30.8

28.7

29.1

Vekt miessi

16.3

21.4

17.7

16.9

 

 

 

 

 

14 - Spiertanjarga

1.720

2.570

5.212

5.474

Vekt varit

28.9

36.9

31.4

26.4

Vekt aldu/rotnu

-

-

30.6

28.9

Vekt miessi

19.6

25.4

21.7

18.2

 

 

 

 

 

14A - Spierttagáisá

 

 

 

 

Halkavári ja Č. siida

2.792

3.242

5.874

5.847

Vekt varit

27.6

36.6

29.9

27.7

Vekt aldu/rotnu

32.6

34.8

31.5

30.4

Vekt miessi

20.2

25.0

19.0

17.3

 

 

 

 

 

16 - Munkavári siida

1.764

2.576

3.175

3.343

Vekt varit

25.0

34.7

30.5

26.5

Vekt aldu/rotnu

28.0

35.3

31.2

27.5

Vekt miessi

17.0

23.8

18.7

16.4

 

 

 

 

 

16 - Mákkaravjju siida

2.819

3.619

5.144

5.044

Vekt varit

27.4

29.5

29.0

30.1

Vekt aldu/rotnu

28.4

30.2

27.0

25.7

Vekt miessi

16.4

20.9

17.5

15.2

 

 

 

 

 

16 - Skuohtanjárgga siida

4.554

5.550

7.747

7.564

Vekt varit

22.5 (99/00)

29.6

25.7

24.3

Vekt aldu/rotnu

22.9

28.2

25.2

25.0

Vekt miessi

13.6

18.4

15.7

14.7

 

 

 

 

 

16 - Skáiddeduottar siida

2.941

3.763

4.101

4.317

Vekt varit

24.1

31.1

28.2

27.1

Vekt aldu/rotnu

27.6

29.6

28.8

26.4

Vekt miessi

15.6

20.5

18.4

17.8

 

 

 

 

 

16 - Márrenjárjja ja B.siida

1.670

2.390

3.585

3.631

Vekt varit

23.3 (99/00)

29.9

26.4

24

Vekt aldu/rotnu

25.7 (99/00)

29.3

25.7

27.1

Vekt miessi

14.8 (99/00)

20.8

16.8

15.2

 

 

 

 

 

16 - Jáhkenjárgga siida

1.382

1.421

2.481

1.959

Vekt varit

24.1 (99/00)

30.5

23.4

22.2

Vekt aldu/rotnu

28.5 (99/00)

31.7 (03/04)

25.3

25.4

Vekt miessi

15.1 (99/00)

18.2 (04/05)

16.0

14.6

 

 

 

 

 

16 - Rávdol siida

602

985

1.398

972

Vekt varit

30.0

32.3

28.8

27.7

Vekt aldu/rotnu

31.6

31.1

28.3

30.9

Vekt miessi

17.9

22.3

19.2

18.7

 

 

 

 

 

16 - Láhtin siida

1.397

1.504

2.623

2.637

Vekt varit

24.4 (99/00)

31.1

22.6

21.1

Vekt aldu/rotnu

26.5 (99/09)

30.8 (03/04)

26.5

23.7

Vekt miessi

14.9 (99/00)

21.4

15.7

15.1

 

 

 

 

 

16 - Njeaiddán siida

1.903

1.820

2.703

2.370

Vekt varit

23.4

35.1

27.0

25.3

Vekt aldu/rotnu

25.2

29.8 (03/04)

27.0

28.1

Vekt miessi

15.8

16.7 (04/05)

18.4

15.7

 

 

 

 

 

16 - Vuorje siida

1.776

1.574

2.899

2.909

Vekt varit

24,3 (99/00)

33.7

24.8

23.5

Vekt aldu/rotnu

28.7 (99/00)

33.3

26.8

24.9

Vekt miessi

16.6 (99/00)

23.1

16.5

14.3
Ekspander/minimer faktaboks

Kilde: Ressursregnskapet for reindriftsnæringen

Her er hele ressursregnskapet

Publisert

Reindriftskonfliktene og -utfordringene i nord

Mer om: Reindriftskonfliktene og -utfordringene i nord

Mer fra NRK Sápmi

Korte nyheter

  • Ođđasat - norsk

    Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • Ođđasat - norsk

    I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen