Hopp til innhold

Utreder rettighetsforholdene i Finnmark

Arbeidet med å kartlegge bruksrettigheter knyttet til grunn og naturressurser på Stjernøya, Seiland og i Nesseby er i gang, og Finnmarkskommisjonen ber nå om folks oppfatninger og vurderinger.

Seiland nasjonalpark

Seiland nasjonalpark.

Foto: Marja Saijets / NRK

Jon Gauslaa

Kommisjonsleder Jon Gauslaa regner med å utferdige en rapport i begynnelsen av 2011.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Kommisjonen skal jo ikke bare ta stilling til eventuelle rettighetskrav som kommer inn, men også utrede rettighetsforholdene uavhengig av innmeldte krav. Det er bakgrunnen for at man nå har satt i gang en bred undersøkelse om rettsoppfatninger blant folk, sier lederen av Finnmarkskommisjonen , Jon Gauslaa.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har på oppdrag av kommisjonen sendt ut en spørreundersøkelse om bruk av grunn og naturressurser på Stjernøya, Seiland og i Nesseby.

Undersøkelsen er sendt ut til alle husstander og reindriftsutøvere i disse områdene og folk inviteres til å dele informasjon om nåværende og tidligere bruk, samt rettsoppfatninger knyttet til landområder og naturressurser som i dag disponeres av Finnmarkseiendommen.

Håper på stor respons

– Vi ber folk om å tegne ulike bruksområder inn på kart og krysse av for ulike alternativer for omfang og varighet av bruken, blant annet beitebruk, innlandsfiske, jakt og vedhogst, sier leder for utredningsgruppen, Einar Eythórsson ved NIKU i Tromsø.

Eythórsson sier at selv om det er en omfattende undersøkelse å svare på, håper de på så stor respons slik at de kan danne seg et bilde av de viktigste bruksområdene i de aktuelle områdene.

Utredningen skal fullføres innen årsskiftet og vil i tillegg til spørreundersøkelsen, også bygge på skriftlige kilder og intervjuer med et utvalg personer i de aktuelle områdene. Finnmarkskommisjonen regner med at en rapport vil være klar i løpet av 2011.

– Dette er en del av grunnlagsmaterialet for kommisjonens videre arbeid og når vi har mottatt rapporten fra de sakkyndige vil vi gå nærmere på innholdet i rapporten. Materialet vil bli sett i sammenheng med annet kildemateriale, sier lederen av Finnmarkskommisjonen, Jon Gauslaa.

Krav over samme område

Finnmarkskommisjonen har hittil fått inn 17 meldinger om mulige bruks- og eierrettigheter i Seiland og på Stjernøya, mens det fra Nesseby er kommet inn fire mulige krav. Kommisjonen har fått inn krav over de samme områdene fra flere ulike hold.

– Det reiser interessante spørsmål dersom flere hevder å ha bruksrettigheter på de samme områdene. Da kreves det utberetninger av bruk og konkret innhold i bruken, som hvor lenge det har pågått og hvilke rettsoppfatninger som har ligget til grunn for det. Foreløpig har vi fått noen slike krav og de overlapper hverandre til en viss grad, men vi har ikke ennå kommet til noen konklusjoner, sier leder av Finnmarkskommisjonen, Jon Gauslaa.

Jørgen Johansen Sara (80) og familien hans har drevet med reindrift på Stjernøya i flere generasjoner og hadde beiteområde på øya fram til 1992. I dag har ikke Sara-familien flokken sin på øya lenger, men har likevel sendt krav om bruksrettigheter.

– Vi har vært der i generasjoner, så lenge jeg kan huske. Vi har vært på øya fra barndommen av og derfor mener vi at vi har rettigheter der. Mine foreldre og mine besteforeldre flyttet med flokken ut til øya og det er vi som bør få rettigheter til området, ikke andre som har kommet til i senere tid, sier Sara.

Bortflyttede bes svare

Utredningsgruppen ved NIKU ber også folk som ikke lenger er bosatt i områdene og som tradisjonelt har benyttet seg av naturressursene i området, om å svare på undersøkelsen.

– Vi er klar over at det kan være mange som har viktige opplysninger om bruk og rettsoppfatninger som ikke er bosatt i de aktuelle områdene, som bortflyttede personer med tilknytning til områdene og folk i nabobygder som tradisjonelt har brukt ressurser og landområder på Seiland og Stjernøya eller i Nesseby, sier Einar Eythórsson ved NIKU i Tromsø.

Folk oppfordres til å laste ned kart og spørreskjema fra NIKU sine nettsider . Fristen for å svare på undersøkelsen er 6. april.

Korte nyheter

  • Dielddanuoris ođđa sátnejođiheaddji

    Vuosaárgga váljejuvvui sápmelaš Dielddanuori sátnejođiheaddjin njealjji mánnui, Dielddanuoris Mátta-Romssas, go sátne­jođiheaddjii ii sáhte doaibmat sátnejođiheaddjin go seammás lea fága­ovddas­vástideaddjiin el-fidnodagas.

    Dielddanuori sátne­jođiheaddji Robin Ridderseth lea miesse­mánu 6. beaivves gitta čakčamánu 4. beaivve rádjai sátne­jođiheaddji ámmáha virgelobis. Duogáš dása lea go El bearrái­geahčču ii dohkket ahte son ollesáigge bárggus sátne­jođiheaddji, seammás go son lea fága ovddas­vástideaddji elektrihkkár­fitnodagas.

    Ridderseth lohká iežaset dál ohcat earáid fága­ovddas­vástideaddji bargui, muhto lohká váttisin gávdnat olbmuid dákkár bargui.

    Gielddaid oktasašlihttu, KS lea maid geahčadeamen rihkku go El-bearráigeahčču mearrádus olbmoš­vuoigat­vuođaid go Ridderseth ii beasa doaibmat sátne­jođiheaddjiin.

    Máŋŋebárgga rájes doaibmá Odd-Are Hansen sátne­jođiheaddjin. Son ii loga politihkka rievdat, muhto son áigu atnit erenomážit sámi áššiid čálmmis.

    Robin Ridderseth, Odd-Are Hansen
    Foto: Mathis Eira / NRK
  • UiT får 30 mill. til nytt forskningssenter

    Universitetet i Tromsø, UiT Norges arktiske universitet, har fått 30 millioner kroner fra Forskningsrådet til et nytt forskningssenter.

    Det skal fremme god livskvalitet og styrke trivsel, myndiggjøring og tilhørighet for utsatte barn og unge i nord, opplsyser UiT i en pressemelding.

    Senteret Arctic Research Centre for Children and Youth at Risk skal etableres og ledes av Institutt for barnevern og sosialt arbeid på HSL-fakultetet.

    – Vi skal forske på hva som kan øke utsatte barn og unges følelse av å bli verdsatt i hverdagen, forteller prosjektleder og professor Rita Sørly.

  • Gjenoppretter samisk forening etter 20 år

    Sámi Sosialbargiid Searvi / Samisk sosialarbeider forening ble opprettet i 1984 og i år har foreningen 40 års jubileum.

    I år har fire samiske sosialarbeidere tatt initiativ til å gjenopprette foreningen som har vært inaktiv i 20 år. Målet i år er å arrangere et jubileumsseminar og årsmøte i Alta 5. og 6. september, skriver foreningen i en pressemelding. De har fått tilskudd fra både Sametinget og Fellesorganisasjonen for sosialarbeidere.

    Leder og initiativtaker for interimsstyret, Roy-Arne Varsi, håper at Sámi Sosialbargiid Searvi kan bli et felles talerør for samiske sosialarbeidere, undervisere og forskere som arbeider med samiske- og urfolksrelatert tematikk.

    Roy-Arne Varsi
    Foto: Privat