Hopp til innhold

Halvparten døde i ung alder

Grønlands landsstyreformann vil nå ta opp grelt barneeksperiment med Danmarks statsminister.

Nuuk, Grønland
Foto: Slim ALLAGUI / AFP

Kuupik Kleist

Kuupik Kleist.

Foto: JOERGEN CHEMNITZ / AP

Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) bør gi en offisiell unnskyldning for et overgrep, som fant sted i 1951, da kolonimakten Danmark forvandlet 22 grønlandske barn i alderen fem til åtte år til forsøkskaniner.

Det mener både de involverte selv, Socialdemokraterne og den grønlandske regjeringen, hvor landsstyreformann Kuupik Kleist fra partiet IA nå vil ta opp saken med statsminister Lars Løkke Rasmussen.

– Det er jo en klassisk kolonisak. Hvis man vedkjenner seg en urett, fører det rent juridisk noen forpliktelser med seg. Derfor skal vi ha saken undersøkt til grundig, sier Kuupik Kleist til den danske avisa Politiken .

LES OGSÅ: – Må granske sin mørke historie

LES OGSÅ: Inuittene vil vite sannheten

LES OGSÅ: – Grønland må ta opp overgrepene

LES OGSÅ: – I tausheten lever overgrepet videre

Barna kom aldri hjem

Intensjonen i 1951 var at 22 grønlandske barn skulle danne en fortropp i det nye tospråklige skolevesen i Grønland. Derfor ble de fjernet fra foreldrene og indoktrinert med dansk språk og kultur, mens det grønlandske landsråd på mange punkter ble feilinormert.

Forsøket gikk galt og barna kom aldri hjem. Flere ble bortadoptert med tvivlsomt samtykke fra foreldrene, mens de øvrige tilbrakte resten av barndommen på barnehjem.

Over halvparten døde i en tidlig alder, men flere gjenlevende forsøksbarn og familier gjør nå krav på at overgrepet anerkjennes, så de kan finne ro.

Mange krever nå at dette svarte kapitlet i Danmarks historie blir grundig undersøkt.

– Fikk ingen forklaring

Socialdemokraterne krever at det blir avsatt penger til en dyptgående undersøkelse av eksperimentet – en såkalt sannhetskommisjon.

– Det er et av danmarkshistoriens svarte kapitler, hvor vi i myndighetens varetekt har forbrutt oss mot noen barn, sier sosialpolitisk talskvinne Mette Frederiksen i Socialdemokraterne.

Helene Thiesen er i dag 65 år, men fikk først for elleve år siden vite hvorfor hun ble sendt bort fra familien sin.

– Jeg bebreider virkelig de involverte myndighetene, som behandlet oss som om vi var forsøksdyr, sier Thiesen, som var sju år da hun ble plukket ut til eksperimentet.

Den danske stat forklarte nemlig aldri overfor familiene hvorfor barna skulle skilles fra familiene og renses for sine grønlandske identitet.

– Bør erkjenne feil

Både Redd Barna og Røde Kors samarbeidet med myndighetene om prosjektet. I dag erkjenner begge organisasjoner at det var galt, sett med nåtidens øyne.

Sosialpolitisk talsmann for Dansk Folkeparti, Martin Henriksen, mener det ville være passende om sosialminister Karen Ellemann erkjenner at prosjektet var en klar feil fra den danske stats side.

Han mener imidlertid at en eventuell gransking av får stå for Grønlands egen regning.


Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK