Hopp til innhold

– I tausheten lever overgrepet videre

En dansk regissør er i full gang med å gjenskape tragedien om 22 grønlandske barn, som i 1951 mot familienes vilje ble sendt til Danmark og siden på barnehjem i Nuuk.

Overgrep
Foto: "Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"

Det er filmregissør Louise Friedberg som står bak filmprosjektet og hun sier at grønlendernes barndom var klinisk renset for grønlandsk språk og kultur, og at mange aldri vendte hjem.

Friedberg mener at denne historien stadig er relevant.

Fiksjon bygget på virkelige hendelser

Et overgrep er et overgrep og i tausheden fortsetter overgrepet, sier Louise Friedberg. Hun håper at hennes kommende film "Eksperimentet" vil skjerpe danskenes interesse for Grønland og den felles - delvis mørke - historie.

Filmregissør Louise Friedberg.

Filmregissør Louise Friedberg.

Foto: Pressefoto, Nimbus Film

I forrige uke var hun med sitt filmteam i Nuuk for å gjenopplive en smertefull historie.

– Helt konkret er det historien om 22 barn, som ble utvalgt i begynnelsen av 1950-tallet og ble sendt til Danmark for å bli "gjenoppdratt", sier hun til Kalaallit Nunaata Radioa .

Filmen er fiksjon, men historien er ekte nok. De 22 barna skulle være Grønlands nye elite. Barna ble uten grundig forklaring eller samtykke tatt fra foreldrene og i første omgang sendt til Danmark. Her skulle de lære dansk, så de kunne bli spydspisser i det nye skolevesen, hvor dansk sto øverst på læreplanen.

Senere ble en del av barna adoptert bort i Danmark, mens resten dro tilbake til Nuuk, hvor de skulle tilbringe resten av barndommen på barnehjem.

Få ble gjenforent med familien

– For meg er det også en historie om at de mistet sitt språk mens de var i Danmark, noe som har gjort at de fleste av barna måtte kjempe en hard kamp for å finne tilbake og finne ut av hvem de egentlig er - grønlendere eller dansker, forklarer Louise Friedberg.

– I det hele tatt er dette en meget klassisk historie, som handler om idealisme som står for fall. Og historien om splittelse mellom to verdener er grunnleggende, hvis man skal være helt kynisk, god dramatikk, sier Louise Friedberg.

Av de 22 forsøksbarna ble stort sett ingen gjenforent med eller en del av sin egen familie. Tittelen "Eksperimentet" er derfor helt opplagt, mener Friedberg.

– Det ble jo simpelthen betegnet som et eksperiment den gang, og den hardhet eller kynisme, som ligger i det, synes jeg er betegnende for den politikken som på den tiden ble ført, sier regissøren.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK