– Det hadde vært veldig fint hvis jeg hadde nådd å bli ferdig med denne ordboka før jeg dør. For meg er det nemlig viktig å få dokumentert Arsjohka-dialekten for ettertiden, sier Nina Afanasjeva (69).
Hun har brukt de siste 25 årene på å samle inn ord og uttrykk på den samiske dialekten, som er en av fem grener i kildinsamisk.
VIDEO:
Trist historie
Nina Afanasjeva ble i 1939 født i den lille samiske bygda Arsjohka på Kolahalvøya i Russland. De rundt 200 menneskene i bygda levde stort sett av reindrift og fiske.
I 1968 bestemte den daværende partisjefen i det sovjetiske kommunistpartiet, Leonid Brezjnev, at det ikke lenger skulle få bo mennesker i blant annet Arsjohka. Alle som bodde der skulle tvangsflyttes for å gjøre plass til militære aktiviteter.
I nærheten av Arsjohka skulle det etableres en ubåtbase.
Ninas nære familie ble splittet. Noen ble sendt til Lovozero, mens andre ble flyttet til Apatiti. Det er rundt trehundre kilometer mellom disse to byene.
– Her er huset vi bodde i. På den tiden var det mye liv i samfunnet vårt, men nå finnes det ingenting der, sier Nina Afanasjeva mens hun viser et gammelt bilde av familiens hjem. Den aldrende kvinnen får en tåre i øyekroken når hun snakker om sitt kjære Arsjohka.
– Det verste er jo at militærbasen der nå er lagt ned. Derfor er det enda vanskeligere å forstå hvorfor de måtte tvinge oss bort, sier Afanasjeva med trist stemme.
Kildinsamisk dialekt
Arsjohka-dialekten hører til kildinsamisk. Den østligste av de samiske språkene er delt inn i fem dialekter, hvorav èn dialekt regnes som utdødd.
Det er 12-13 mennesker i verden som i dag behersker Arsjohka-dialekten. Den yngste er 53 år gammel og Nina Afanasjeva vet navnet på alle de som i dag snakker språket, selv om de bor ganske spredt i Russland.
Den viktigste forskjellen mellom Arsjohka-dialekten og de andre kildinsamiske dialektene er uttale av enkelte lyder. Flere ord er også helt forskjellige. I tillegg er det mer aspirasjon i ordene i Arsjohka-dialekten enn i de andre kildinsamiske dialektene.
– Jeg vet at det lite sannsynlig at det er mulig å redde dialekten vår. Men for meg er det likevel viktig å skrive ned ordene og uttrykkene som brukes i Arsjohka-dialekten, slik at språkforskere i ettertid kan vite at dialekten ekstisterte, sier Nina Afanasjeva.
