Hopp til innhold

Krever stans i gull-boring

Reineiere liker ikke at Store Norske Gull skal bore 15 hull i vinterbeiteområdet. – Vi krever direkte forhandlinger med selskapet, skriver reineierne i et brev.

Rein i flukt
Foto: NRK

Hullene det dreier seg om, skal bores i Ráitevárri og Rivkkaoggi i Karasjok kommune denne sommeren.

Store Norske Gull AS har store forhåpninger om å finne gull i Karasjok. Tidligere i sommer varslet selskapet at de er "nær kilden"¨.

– Resultatene fra tidligere års undersøkelser har medført at vi ønsker å sette i gang med innledende kjerneboringer, skrev selskapet i et brev til Sametinget.

– Full stopp

Kjerneboringene er ikke reindriftssamene som har vinterbeiter i dette området, begeistret over. I et brev til Områdestyret for Øst-Finnmark opplyser de at Store Norske Gull AS "ikke ønsker dialog".

Reineierne Lars Larsen Anti, Marit Kirsten Anti Gaup og Samuel John L. Anti viser til at selskapet ikke har tatt kontakt med dem.

– Dette har ikke skjedd, og derfor krever vi full stopp av virksomheten inntil Store Norske Gull har hatt møte og fått avklart deres virksomhet i området. Vi krever direkte forhandlinger og avklaringer med selskapet. Vi aksepterer ikke at andre forhandler på vegne av siidaen som har juridiske rettigheter til området, skriver de i brevet.

Fikk ikke medhold

I midten av juni i år krevde et annet reinbeitedistrikt midlertidig stans av letevirksomheten til selskapet Nussir ASA i Kvalsund.

– Det haster å få en rettskjennelse om stans, ba reinbeitedistriktet.

Begrunnelsen for kravet var at reinen blir forstyrret under kalvingen.

Nylig avslo Næringsdepartementet klagen fra reinbeitedistriktet.

– Etter departementets vurdering er det samfunnsmessig viktig å få bedre oversikt over hvilke mineralressurser som finnes i Finnmark, heter det blant annet i vedtaket.

Vurdere advokat-hjelp

Reineierne i Karasjok som har vinterbeiter i området hvor Store Norske Gull AS leter, ber også om befaring.

– Dersom dette arbeidet ikke stoppes, vil vintersiidagruppen engasjere advokat som skal ivareta våre interesser i områder og sikre at siidaens områder beskyttes, skriver reineierne.

De viser også til at det i fjor var laget et hull i området.

– Personer kjørte i gropene og dette kunne ha forårsaket ulykke. Med den erfaring vi har fra i fjor, er vi svært bekymret over maskinboring i området, heter det i brevet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK