Hopp til innhold

– Ikke vår skyld at bokberget vokser

Sametingsråd Jørn Are Gaski vil ikke betale et rødt øre for å bli kvitt lagrene av samiske læremidler. Han avskriver seg alt ansvar for at det finnes et ubrukt bokberg.

Jørn Are Gaski
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Kunnskapsdepartementet og fylkesmennene har ansvaret for at dette kan skje, sier medlem av sametingsrådet, Jørn Are Gaski til nrk.no/sami.

HØR: - Vi betaler ikke et rødt øre, sier Gaski.

I dag avdekket avisen Ságat at det finnes 133.000 samiske lærebøker på lager i forlaget Davvi Girji i Karasjok. Samtidig har rektorer, lærere, foreldre og elever etterlyst lærebøker i en årrekke.

Davvi Girjis Marit Kirsten A. Gaup og Johan Ingvar Sara viser bokberget.

133.000 samiske lærebøker ligger i kjelleren til Davvi Girji.

Foto: Lars Birger Persen

I tillegg til Davvi Girjis lager, finnes det ytterligere 20.000 bøker i andre lagre ifølge Sametingets beregninger.

– Ingen tilsyn

Disse bøkene kunne ha vært brukt av elever rundt om på skolene.

– Fylkesmennene er tilsynsmyndighet og skal påse at lover og regler blir fulgt. De skal også se til at elevene i grunnskolen har læremidler og at kommunene kjøper inn læremidler. Så vidt jeg vet har Kunnskapsdepartementet aldri etterspurt statusen er i forhold til innkjøp av samiske læremidler. Derfor har bokberget fått lov til å vokse, sier Gaski.

Statssekretær Lisbet Rugetvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet var ikke tilgjengelig for kommentar.

– Sametinget betaler ikke

I verste fall kan det enorme bokberget i kjelleren til Davvi Girji destrueres. Reglene tilsier at bøkene må lagres i ti år.

Sametingsråd Jørn Are Gaski varsler at Sametinget ikke vil bruke en eneste krone på å kjøpe ut lagrene.

– Denne regningen må gå til Kunnskapsdepartementet. Departementet må påse at kommunene kjøper inn det de skal av læremidler.

Gaski avskriver all ansvar for at det i dag finnes tusenvis av ubrukte læremidler.

– Må si i fra

– Min oppgave er å synliggjøre et gedigent problem. Jeg har vært sametingsråd i fem måneder, og nå begynner jeg å få en oversikt. Dette bringer jeg fram og synliggjør at bøker ikke blir kjøpt inn, sier han.

Han sier det er Sametingets oppgave å sørge for at det produseres, og nettopp det settes det fokus på i framtida også.

– Derfor er det forferdelig synd at det vi faktisk produserer havner på lager.

Gaski har i dag hatt møte med Barneombudet hvor han orienterte om bokberget.

– Jeg skal også ta kontakt med Kunnskapsdepartementet og spørre dem hva de har gjort.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.