Camilla Stoltenberg er forsker og assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet understreker at det gjenstår masse arbeid før man vet sammenhengen mellom genetiske disposisjoner og hva som kommer til uttrykk som egenskaper eller sykdommer.

Folkehelseinstituttet

To konkurrerende amerikanske selskaper har begge varslet at de har laget apparater som kan lese av hele din DNA på dagen, ifølge fagbladet Scientist.

24 timer etter blod- eller spyttprøve har maskinen lest av alle dine gener, ikke mange år etter at man trengte flere uker på å finne ut av ett enkelt gen.

Det billigste selskapet har presset prisen ned i 1000 dollar (rundt 6000 kroner). Apparatet koster rundt 900 000 kroner og vil bli i salg i løpet av 2014.

Dette var tema i Ekko på NRK P2 torsdag 19. januar.

– Mange fordeler

Det er mange fordeler med dette, ifølge forsker og assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI), Camilla Stoltenberg.

– Dette er en teknologi som er i bruk allerede, men nå vil flere kunne benytte den, og man vil kunne benytte den til flere gode formål, sier Stoltenberg til NRK.

– Ikke minst vil denne teknikken komme godt til nytte i forskning om genetiske årsaker til sykdom. Det vil for eksempel være nyttig for å finne årsaker til kreftsykdommer, sier hun.

– Teknikken vil også kunne hjelpe oss å bedre medikamentell behandling ved å gi oss informasjon om hvilke genetiske sårbarheter vi har når det gjelder å utvikle bivirkninger eller senvirkninger av medikamenter.

Les også: Kritisk til lagring av opplysninger om gener

Gener og miljø

Camilla Stoltenberg understreker at det også er miljømessige årsaker til sykdom.

– Gener er ikke skjebne; de er ikke helt klare når de forutsier vår fremtid. Vi har alle disposisjoner for sykdommer, men tilfeldigheter og miljøfaktorer vil avgjøre hvorvidt vi faktisk blir syke, sier hun.

Kunnskap om genene kan vel å merke brukes til å finne ut hvem som er spesielt utsatt for en bestemt miljøfaktor, ifølge Stoltenberg.

– Det er et samspill mellom gener og miljø, og visse gener er mer sårbare for visse miljøfaktorer, sier hun.

Hun legger til at det gjenstår masse arbeid før man vet sammenhengen mellom genetiske disposisjoner og hva som faktisk kommer til uttrykk som egenskaper eller sykdommer.

Les også: Magefettet ligger i genene

Begrense E.coli-utbrudd

FHI-forskeren forteller at den nye teknologien kan komme til å ha mye å si når det gjelder å spore kilden til for eksempel et E.coli-utbrudd.

– Det at vi raskere kan finne ut hvordan en bakterie er, genetisk sett, gjør at vi lettere og raskere kan oppklare et utbrudd av bakterieinfeksjoner, sier Camilla Stoltenberg.

– Har vi for eksempel utbrudd av E.coli ulike steder i landet:, kan vi samle prøver fra de ulike bakteriene og finne ut om de er identisk genetiske. Er de like, vet vi at de er fra samme bakteriestamme og sannsynligvis stammer fra samme kilde.

Altså kan også informasjon om bakterienes DNA være til god nytte.

Les også: Gener bestemmer svettelukt

Blir du 100 år?

Med informasjon om menneskegenene, mener noen forskere også å kunne forutsi hvem som kommer til å leve til de er 100 år gamle, ifølge Daily Mail.

Forskerne identifiserte genetiske markører for lange liv etter å ha sammenliknet 800 personer med en gjennomsnittlig alder på 104 med en kontrollgruppe i alle aldre.

Mange i studien nådde sin forventede alder, tross dårlig livsstil.

Ved hjelp av genene, mente forskerne å kunne forutsi hvem som kom til å leve forbi 102 med 71 prosent nøyaktighet og forbi 105 med 85 prosent nøyaktighet.

Forskerne innrømmer at dersom folk får vite hvor lenge de antakelig kommer til å leve, kan det påvirke hvordan liv leves. De anbefaler derfor en sunn livsstil uansett.