Derfor har du fett rundt magen

Har kroppen din eple- eller pæreform? Dersom du ikke er fornøyd med figuren din, er det ikke sikkert det er så lett å trene seg til en annen fasong.

En omfattende analyse av 190.000 personer verden over, viser at det er genene som avgjør kroppsfasongen, skriver Berlingske Tidende.

- En slik type genetisk undersøkelse er meget omfattende, og dette er et kjempestort materiale fordi det inkluderer mange personer og gir en veldig stor mengde data, sier Lars Retterstøl, overlege ved avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus Ullevål, til NRK.no.

Ta testen: Er du avhengig av sukker?

Forskjellig fettplassering

Noen legger bare på seg rundt midjen – andre har fettet plassert nedover hoftene. Hvor akkurat du har det overflødige fettet, bestemmes av genene dine.

Forskere har identifisert 13 konkrete genetiske områder, som har betydning for om en man blir eple- eller pæreformet.

Funnene gir en mulighet til å gå dypere i biologien, med den hensikt å utvikle mer effektive behandlingsformer mot sykdommer som diabetes 2 og en rekke andre alvorlige fedmerelaterte sykdommer.

- Det at man finner gener og genetiske områder som er assosiert med fedme har man gjort i tilsvarende undersøkelser tidligere, og tidligere har man funnet noen av de samme genene som de har funnet her. Dette bekrefter og styrker funn fra tidligere undersøkelser, forklarer Retterstøl.

Les også:

• Slik ble Jostein kvitt vommen
• Slik slanket Harald seg 80 kilo

Lagring avgjør sunnhet

Mange menn har fettet lagret rundt magen, hvilket fører til en høyere risiko for å utvikle diabetes, blodpropp og andre sykdommer som påvirker helsen.

Kvinner har ofte fettet på lårene og hoftene, og da er de mer beskyttet for fedmesykdommene.

- Gener som disponerer for eple- og pæreform har man hatt mindre kunnskap om tidligere, men det er opplagt av medisinsk interesse. Epleform er langt mer risikabelt for utvikling av diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer, supplerer Retterstøl.

Les også: Verdens beste mageøvelse

Todelt undersøkelse

Den ene delen av undersøkelsen omfatter 190.000 personer fra hele verden, hvor over 400 forfattere har vært involvert, og det har kostet et tresifret millionbeløp å gjennomføre arbeidet.

Den andre delen av undersøkelsen har identifisere gener som utvikleer fedme. Dette ble utført på bakgrunn av en kartlegging av en kvart million menneskers arvemasse.

Det ble i den andre delen oppdaget 18 nye gener som har betydning for om en person har høy risiko for å få BMI på over 30, som er grensen mellom overvekt og fedme. Fra tidligere forskning har man 14 andre slike gener, så nå er det totale tallet 32.

- De fleste av de 18 nye genene virker i appetittreguleringssenteret i hjernen. Dette er veldig spennende, for nå kan vi for første gang finne ut hvilken biologi som bestemmer appetitten og når den enkeltes sult- og metthetsfølelse setter inn, forklarer forskerne.

- At de har funnet gener som regulerer appetitten er ikke noe overraskende. De genetiske fedmebringende sykdommene vi kjenner i dag, virker alle inn på appetittreguleringen. Appetittreguleringen fungerer ikke hos disse personene, dermed spiser de mer. Dette viser at appetittregulering er meget sentralt for utvikling av fedmen, legger Retterstøl til.

- Man har observert at enkeltindivider som har variasjoner i flere av disse genene samtidig har høyere BMI. Det er imidlertid viktig å merke at disse genvariasjonene ikke forklarte mer enn 1,45 prosent av variasjonen i BMI mellom pasientene, sier Simon Dankel, PhD-stipendiat ved Institutt for Indremedisin ved Universitetet i Bergen, til NRK.no.

Ta testen: Finn ditt BMI-tall

Om man skulle ha en eller flere av disse genvariasjonene har man kanskje en litt, men ikke svært betydelig, større sjanse til å veie mer enn andre.

- Man trenger også mer kunnskap om funksjonene til genene, og hvordan de reguleres via kosthold og livsstil, for å kunne si noe mer om hvilken betydning disse genene kan ha for utvikling av fedme, legger Dankel til.

Les også: Magefett kan bli nytt hjerte

Flere skjulte gener

Forskerne understreker at det bak risikoen for fedme og styring av fettfordeling, trolig ligger mange hundre gjemte gener. Det er fremdeles en lang vei igjen før forskerne kan bruke den nye vitenskapen i praksis.

Det som nå har blitt gjort, er en grunnforskning som er avgjørende for videre biologisk forskning med tanke på utvikling av legemidler og andre behandlingsformer som er skreddersydd til den enkeltes arvemasse.

Professor Oluf Pedersen tror at man om ti år vil kunne få ut en personlig genetisk profil på bakgrunn av en blodprøve. Profilen vil da kunne fortelle om du har anlegg for en lang rekke sykdommer, som fedme, diabetes og blodpropp i hjernen og hjertet. Deretter vil det kunne bli mulig å skreddersy en behandling som ikke bare er medisinsk, men også mosjon- og kostholdsrelatert.

- Det kan godt være at man går mot en slik retning at vi om ti år vil kunne få ut en risikoprofil på en person ved hjelp av en blodprøve. Kanskje ikke bare overfor fedme, men også andre tilstander. Men vi er ikke der nå, påpeker Retterstøl.

Han forklarer videre at ting tar litt lenger tid enn det de første entusiastiske forskerne forestiller seg.

- Det kan være vi kommer dit en gang i tiden, og i så fall kan man tilby skreddersydd behandling, men pasienten kan også iverksette skreddersydd og målrettet forebygging av sykdommer. Men det kan også gi ubehagelig informasjon om at man kommer til å bli overvektig eller har anlegg for å få alvorlige sykdommer som noen ikke vil sette pris på, påpeker han.

Studiene er i sin helhet publisert i tidsskriftet Nature Genetics, som Retterstøl forteller at er et topp internasjonalt tidsskrift.

- Man kommer ikke høyere enn dette i genetikken. Det er et kvalitetsstempel på undersøkelsen at det er publisert der, det betyr at undersøkelsen har gått gjennom en streng utvelgelsesprosess av kompetente medforskere, avslutter Lars Retterstøl.

Vil du gå ned to buksestørrelser?