Verken nestlederposisjonen, hans høye stjerne hos statsministeren eller de formidable overlevelsesevnene kunne redde ham. Det var åpenbart for alle andre enn Ola Borten Moe selv at han ikke kunne fortsette som statsråd etter E24s avsløringer av aksjehandelen i formiddag.
For dette handler om langt mer enn tilliten til Borten Moe. Om den kunne reddes med tid og god pleie, virket irrelevant.
Det handlet mest av alt om å redde regjeringas frynsete omdømme.
Ni liv
For en regjering som har manglende styringstillit som hoveddiagnose på den rekordhøye velgerflukten, er bildet av statsrådene som en gjeng «glade amatører» drepende.
Verre blir det når det settes i tvil hvem sine interesser de egentlig ivaretar.
Det var et hardt slag for Jonas Gahr Støre at to av hans statsråder havnet i habilitetstrøbbel før sommeren.
I tillegg til å vekke til live den gamle myten om at Arbeiderpartiet tar ekstra vare på sine egne, stilte mange spørsmål ved hva slags opplæring og støtte statsrådene egentlig får.
Statsministeren svarte med å vifte strengt med «Håndbok for politisk ledelse». Men det hjelper lite med tykke bøker, dersom budskapet ikke blir forstått.
Derfor viste Støre ingen nåde for kulturminister Anette Trettebergstuens feiltrinn, selv om hun framsto som en dypt angrende synder.
Ola Borten Moes sak framsto mer alvorlig enn habilitetssakene til statsrådskollegene Trettebergstuen og Brenna.
Det er verdt å merke seg at et flertall av partiene på Stortinget uttalte seg slik, bare timer etter at Borten Moe-saken ble publisert.
For Borten Moes sak går helt til kjernen ved hvorfor vi har et habilitetsregelverk: Folk skal føle seg trygge på at politikerne tar beslutninger basert på fellesskapets beste, ikke egne interesser.
Rammer nok en gang Støres akilleshæl
Støres regjering tåler rett og slett ikke flere vitser som at det er «vanskelig å se forskjell på kriminalomsorgen og regjeringen» eller spørsmål som «er det noen voksne hjemme i denne regjeringa?».
Mange har etterlyst noen som styrer den politiske ledelsen med hardere hånd enn det nå ser ut til.
Det er verdt å minne om at alle endringene i Støres mannskap har kommet etter politisk skandaler, ikke etter strategiske veivalg der statsministeren selv har hatt regi.
Odd Roger Enoksen måtte gå av som forsvarsminister etter en gammel, men eksplosiv metoo-sak.
Hadia Tajik gikk av som arbeids- og inkluderingsminister etter en gammel, men ikke ubetydelig pendlerboligsak.
Sist, men ikke minst gikk altså Trettebergstuen av som kulturminister etter en ny, men ikke mindre uforståelig habilitetssak.
Fortsatt er det ubesvarte spørsmål på Stortinget knyttet til kunnskapsminister Tonje Brennas habilitetssak.
Ikke i et vakuum
Hva slags politisk kapital du har i banken, er nesten alltid avgjørende for hva som skjer den dagen du gjør en tabbe. Politikere med høy troverdighet og tillit, har alltid litt mer å gå på.
I den divisjonen stiller Borten Moe i en egen klasse. Som politiker har han hatt mange liv. Han har alltid vært kontroversiell og omstridt, og det virker som han liker og søker det.
Han har aldri vært redd for å si meningen sin, om det er om klimatiltak og offentlig pengebruk eller bortskjemte studenter og forskere.
«Konfliktsky» kommer det ikke til å stå i hans politiske ettermæle. Det kommer imidlertid konflikten med tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsete.
Og ikke minst det uløste mysteriet om den grisete SMS-en med ukjent avsender. Det var så vidt det bar for Sp-nestlederen den gang, og den kleber fortsatt ved deltagerne på den berømmelige hytteturen.
Når Borten Moe alltid har kommet ned på alle fire bein, handler det om hans politiske kvaliteter. Mange setter pris på ham som en uredd, utradisjonell og visjonær politiker som det slett ikke er mange av på dusinet. En av disse er Jonas Gahr Støre. Den frittalende trønderen har hatt en høy stjerne hos statsministeren.
Skjør maktbalanse i Sp
Fram til nå har Borten Moe vært en del av en skjør, men viktig maktbalanse internt i Senterpartiet. Han har stått på den ene fløyen (som mange vil si er høyresiden), mens utviklingsminister og andre nestleder Anne Beathe Tvinnereim har stått på den andre.
Partileder Trygve Slagsvold Vedum har med sitt diplomatiske vesen hatt en betydelig jobb med å balansere ut fløyer og indre motsetninger.
Når Borten Moe velger å også trekke seg som nestleder, sparer han ikke bare seg selv om partiet for krevende strafferunder. Han åpner også for et generasjonsskifte i partiledelsen.
Det har vært etterlengtet, selv om få har snakket høyt om dette i partiet.
Det var en langt mer ydmyk og lavmælt Borten Moe som i dag nærmest takket for seg i politikken. Selv om han skal fortsette på Stortinget, sa han like godt fra seg gjenvalg i 2025.
Og med det la han i praksis død de evige spekulasjonene om hvilke ambisjoner han egentlig har.
Han vil uansett etterlate seg et betydelig tomrom, både i regjering og eget parti.
Det mest overraskende vil likevel være om dette er det siste vi hører fra den markante Sp-politikeren.
