Spådde flyvebiler og sexroboter i november 2019

– Det er vel så morsomt å se hva de ikke klarte å forutse, sier Per Olav Alvestad, teknolog og vitenskapsjournalist i NRK.

Han vurderer spådommene som den originale «Blade Runner» hadde for året 2019 sammen med P3s filmpoliti og Blade Runner-spesialist Birger Vestmo.

– Jeg tror filmskapernes hovedmål var å lure 80-tallets publikum til å tro at filmen viste en mulig framtid, sier Birger.

Birger Vestmo er den eneste av de to som er gammel nok til å huske åttitallet særlig godt. Han mener de firkantede, formløse linjene på bilene var slik man forestilte seg framtidens kjøretøy den gang.

– Men selvkjørende biler er et punkt der «Blade Runner» burde vært mer forutseende, sier Birger.

De først bilene som kunne kjøre helt uten innblanding fra sjåføren kom på veiene i 2012 i USA. Og selv om teknologien ikke er utbredt ennå, kan sjåførene i Teslas elbiler i dag la bilen gjøre mesteparten av jobben.

Også selvflygende droner for passasjertransport fins som prototyper i dag. Begrenset rekkevidde og bekymringer rundt sikkerhet er fortsatt et hinder for at det skal bli utbredt. Politiet i Dubai har vært tidlig ute og testet en flyvende Hoversurf motorsykkel.

– Vi har bare kommet et stykke på vei med flyvende biler. Mer datastyring vil gjøre lufta vår full av flyvende dingser. Men jeg tror ikke alle vil ha hver sin flyvende bil som i filmen, sier Per Olav.

På mediefronten gjør filmen noen svært treffsikre spådommer, men hopper bukk over de viktigste teknologiene.

– Selv om de bommer totalt med sine små rør-TV-skjermer, så kan man zoome langt in i pikslene som i dag, sier Per Olav Alvestad.

Verdens største bilde i 2018 var ifølge Wikipedias liste det 846 gigapiksel store bildet av Kuala Lumpur satt sammen av mange mindre bilder. Kameraet med høyest oppløsning du kan kjøpe ved inngangen til 2019 er Hasselblads 400 megapikselkamera.

– De forutså hvordan vi behandler bilder i dag som de ikke hadde sjanse til å gjøre i 1982, sier Birger.

I filmen virker det som om man kan endre perspektivet i bildet. Det er mulig i dag med flere linser på kameraet eller 3D-modeller basert på flate bilder. Filmen treffer også perfekt på stemmestyring. 2018 var året stemmestyring tok av med smarthøyttalere selv om det har vært brukt i mobiltelefoner med mer eller mindre hell siden Apples Siri ble lansert i 2011.

– Å kunne styre maskiner med stemmen var sci-fi for bare få år siden, sier Birger Vestmo.

Internett er kjent som teknologien som ingen science fiction-verk klarte å forutse. Men det er bare delvis riktig. I filmen er politiets database det nærmeste vi kommer internett, men fotografier fra filmsettet røper en av overskriftene i avisa hovedpersonen leser: «World wide computer linkup planned».

Miljøet i filmens 2019 er helt annerledes enn i 1982.

– Det er ikke rart at de bommet på røyking som var så vanlig på 80-tallet, men at de spår klimaendringene er imponerende, sier Per Olav.

Filmen kommer rett etter 70-tallet da enkelte forskere bekymret redd for en ny istid. Det var også frykt for at atomvåpen kunne endre klimaet. Teorien om menneskeskapte global oppvarming på grunn av CO₂-utslipp fra fossile kilder fikk først ordentlig fotfeste på 90-tallet.

– Det blir aldri sagt noe om hva som har skjedd med klimaet i filmen, men det er enormt med industrivirksomhet og et veldig forurenset LA som kanskje kan være noe av forklaringen, sier Birger.

Om noe, så opplever LA ved inngangen til 2019 varmere og tørrere vær, heller enn våtere og kaldere slik det fremstår i filmen. Lufta i byen er fortsatt forurenset, men har blitt mye bedre siden 80-tallet. Det skyldes strengere krav til industrien og biler kombinert med bedre teknologi.

Mange av de små dingsene filmen viser er fullt mulig å få tak i dag, selv om de kanskje ikke har blitt de helt store suksessene.

– Jeg har alltid vært fascinert av hårtørkeren i «Blade Runner», sier Birger.

Han kan glede seg over at det fins langt mer praktiske fullkropps tørkere som kan installeres på badet i dag, selv om de ikke har nådd hvermannsen. Også lysende paraplyer får du tak i nettbutikkene, takket være LED-teknologien. Den har blitt billig nok de siste to tiårene til at lysdiodene har funnet veien inn i en haug med produkter.

Selv om samtalen mellom roboten Roy og skaperen hans kanskje ikke gir så mye mening for genetikere, er ordene de bruker reelle begreper fra feltet. Konseptet med å forlenge livet ved å påvirke cellene er svært aktuelt i tiåret som leder opp til 2019. CRISPR-teknologien gjør det mulig å endre enkeltgener billig og effektivt, men lovverket og etiske prinsipper gjør at teknologien ikke blir brukt på mennesker ennå med noen få unntak.

– På livsforlengende medisin og metode har vi kommet langt og med genredigering kan vi gjøre mange endringer. Så det Roy ønsker har vi kommet lenger enn i filmen med, sier Per Olav.

Sexdukker har blitt så livaktige at prostituerte ønsker dem forbudt, og det er mulig å bestille roboter som både gjør seksuelle bevegelser og prater. De er riktignok ikke like troverdige som i filmen.

– Finmotorikken er vanskelig, sier Per Olav.

– Men det skal ikke forundre meg om det er i sexindustrien vi får de største gjennombruddene i menneskelignende roboter, svarer Birger.

I forteksten til filmen kommer det fram at robotene ble laget som arbeidere for å gjøre den farlige utforskningen av rommet og kolonisere andre planeter.

– Det er ikke lenge siden vi landet nok en robot på mars. De blir sendt ut for spare menneskeliv, så filmen treffer på det punktet, sier Per Olav.

Også det siste tiårets utvikling av private romselskaper, har filmen forutsett. Men spådommene om kolonier på andre planeter og landbruk på månen, virker fortsatt fjernt ved inngangen til 2019.

Kilder:
LAist
UCLA
Wikipedia 1, 2, 3