Spådde flyvebiler og sexroboter

«Blade Runner» beskriver et forurenset, men teknologisk avansert 2019. Hva fikk filmmakerne rett i og hva bommet de grovt på?

– Det er vel så morsomt å se hva de ikke klarte å forutse, sier Per Olav Alvestad, teknolog og vitenskapsjournalist i NRK.

Han vurderer spådommene som den originale «Blade Runner» hadde for året 2019 sammen med P3s filmpoliti og Blade Runner-spesialist Birger Vestmo.

– Jeg tror filmskapernes hovedmål var å lure 80-tallets publikum til å tro at filmen viste en mulig framtid, sier Birger.

FOR OPTIMISTISK: Flyvende biler

Flyvende bil i dystert bymiljø

DELVIS BOM: Forutså ikke førerløse biler

BOM: Firkantede biler

Bilene var lave og firkantede, i motsetning til 2019-modellenes oppblåste og høyreiste SUVer.

Birger Vestmo er den eneste av de to som er gammel nok til å huske åttitallet særlig godt. Han mener de firkantede, formløse linjene på bilene var slik man forestilte seg framtidens kjøretøy den gang.

Passasjerdrone

Passasjerdronen Ehang 184 med plass til én har en teoretisk rekkevidde på 37 km.

Foto: Alex Butterfield

– Men selvkjørende biler er et punkt der «Blade Runner» burde vært mer forutseende, sier Birger.

De først bilene som kunne kjøre helt uten innblanding fra sjåføren kom på veiene i 2012 i USA. Og selv om teknologien ikke er utbredt ennå, kan sjåførene i Teslas elbiler i dag la bilen gjøre mesteparten av jobben.

Også selvflygende droner for passasjertransport fins som prototyper i dag. Begrenset rekkevidde og bekymringer rundt sikkerhet er fortsatt et hinder for at det skal bli utbredt. Politiet i Dubai har vært tidlig ute og testet en flyvende Hoversurf motorsykkel.

– Vi har bare kommet et stykke på vei med flyvende biler. Mer datastyring vil gjøre lufta vår full av flyvende dingser. Men jeg tror ikke alle vil ha hver sin flyvende bil som i filmen, sier Per Olav.

På mediefronten gjør filmen noen svært treffsikre spådommer, men hopper bukk over de viktigste teknologiene.

TREFF: Videotelefoni

Men filmen glemte én viktig ting...

BOM MOBILTELEFON: Det var ingen som så for seg at man skulle gå med en dings i hånda, men mobiltelefon var kanskje en så crazy tanke at publikummet ikke ville godtatt det i 1982.

Birger Vestmo

DELVIS BOM: Aviser

Papiraviser fins fortsatt i virkelighetens 2019, men bare så vidt. Internett ser vi ikke i filmen.

DELVIS TREFF: Politi overalt

I stedet for at myndighetene overvåker Internett, slik det gjøres i mange land, fins politiet overalt i bybildet i Blade Runner.

Polit i boks på marked

FULLTREFFER: Store reklameskjermer var science fiction for ikke så lenge siden.

Per Olav Alvestad
Stor reklameplakat

MAGEPLASK FLATSKJERMER: De bommer på TV-skjermene, og det er rart for Stanley Kubrick fikk til flatskjermer i widescreen i «2001: En romodyssé» fra 1968.

Birger Vestmo

– Selv om de bommer totalt med sine små rør-TV-skjermer, så kan man zoome langt in i pikslene som i dag, sier Per Olav Alvestad.

Verdens største bilde i 2018 var ifølge Wikipedias liste det 846 gigapiksel store bildet av Kuala Lumpur satt sammen av mange mindre bilder. Kameraet med høyest oppløsning du kan kjøpe ved inngangen til 2019 er Hasselblads 400 megapikselkamera.

– De forutså hvordan vi behandler bilder i dag som de ikke hadde sjanse til å gjøre i 1982, sier Birger.

I filmen virker det som om man kan endre perspektivet i bildet. Det er mulig i dag med flere linser på kameraet eller 3D-modeller basert på flate bilder. Filmen treffer også perfekt på stemmestyring. 2018 var året stemmestyring tok av med smarthøyttalere selv om det har vært brukt i mobiltelefoner med mer eller mindre hell siden Apples Siri ble lansert i 2011.

– Å kunne styre maskiner med stemmen var sci-fi for bare få år siden, sier Birger Vestmo.

Internett er kjent som teknologien som ingen science fiction-verk klarte å forutse. Men det er bare delvis riktig. I filmen er politiets database det nærmeste vi kommer internett, men fotografier fra filmsettet røper en av overskriftene i avisa hovedpersonen leser: «World wide computer linkup planned».

Miljøet i filmens 2019 er helt annerledes enn i 1982.

DELVIS BOM: Ville klimaendringer

Filmen forutså at vi ville få klimaendringer, men vi langt unna så dramatiske endringer i virkelighetens 2019.

DELVIS TREFF: Fossil forurensning

Brenning av fossilt brennstoff har forurenset byen i filmen. Men selv om fossile kilder er årsaken til klimaendringene vi ser i dag, har de fleste byene i vesten renere luft nå enn på 80-tallet.

BOM: Røyking

Selv de ansatte i barene røyker. Akkurat slik de gjorde på 80-tallet. Filmen forutså ikke LAs strenge røykelover.

– Det er ikke rart at de bommet på røyking som var så vanlig på 80-tallet, men at de spår klimaendringene er imponerende, sier Per Olav.

Filmen kommer rett etter 70-tallet da enkelte forskere bekymret redd for en ny istid. Det var også frykt for at atomvåpen kunne endre klimaet. Teorien om menneskeskapte global oppvarming på grunn av CO₂-utslipp fra fossile kilder fikk først ordentlig fotfeste på 90-tallet.

– Det blir aldri sagt noe om hva som har skjedd med klimaet i filmen, men det er enormt med industrivirksomhet og et veldig forurenset LA som kanskje kan være noe av forklaringen, sier Birger.

Om noe, så opplever LA ved inngangen til 2019 varmere og tørrere vær, heller enn våtere og kaldere slik det fremstår i filmen. Lufta i byen er fortsatt forurenset, men har blitt mye bedre siden 80-tallet. Det skyldes strengere krav til industrien og biler kombinert med bedre teknologi.

Mange av de små dingsene filmen viser er fullt mulig å få tak i dag, selv om de kanskje ikke har blitt de helt store suksessene.

TREFF: LED-lys gir lysende paraplyer

INNERTIER: Små kamera minner om web-kameraer

BOM på sveisen, DELVIS TREFF på tørkingen.

LED-paraply

Produktbilde av paraply med LED-lys som muligens er litt inspirert fra filmen.

– Jeg har alltid vært fascinert av hårtørkeren i «Blade Runner», sier Birger.

Han kan glede seg over at det fins langt mer praktiske fullkropps tørkere som kan installeres på badet i dag, selv om de ikke har nådd hvermannsen. Også lysende paraplyer får du tak i nettbutikkene, takket være LED-teknologien. Den har blitt billig nok de siste to tiårene til at lysdiodene har funnet veien inn i en haug med produkter.

FOR OPTIMISTISK OM KUNSTIG INTELLIGENS: Vi har allerede maskiner som har klart å framstå som mennesker og lurt mennesker, men vi er langt unna kunstig intelligens som tror de er mennesker

Per Olav Alvstad

TREFF SEXROBOTER: Der man har kommet lengst i menneskelignende roboter er pinlig nok sexindustrien.

Birger Vestmo

TREFF: Robotslaver i verdensrommet

Robotene ble laget for å kolonisere verdensrommet "off world" og bane vei for menneskene.

DELVIS TREFF: GENTEKNOLOGI

Roboten Roy vil øke sin egen levetid med genteknologi.

Selv om samtalen mellom roboten Roy og skaperen hans kanskje ikke gir så mye mening for genetikere, er ordene de bruker reelle begreper fra feltet. Konseptet med å forlenge livet ved å påvirke cellene er svært aktuelt i tiåret som leder opp til 2019. CRISPR-teknologien gjør det mulig å endre enkeltgener billig og effektivt, men lovverket og etiske prinsipper gjør at teknologien ikke blir brukt på mennesker ennå med noen få unntak.

– På livsforlengende medisin og metode har vi kommet langt og med genredigering kan vi gjøre mange endringer. Så det Roy ønsker har vi kommet lenger enn i filmen med, sier Per Olav.

Sexdukker har blitt så livaktige at prostituerte ønsker dem forbudt, og det er mulig å bestille roboter som både gjør seksuelle bevegelser og prater. De er riktignok ikke like troverdige som i filmen.

– Finmotorikken er vanskelig, sier Per Olav.

– Men det skal ikke forundre meg om det er i sexindustrien vi får de største gjennombruddene i menneskelignende roboter, svarer Birger.

I forteksten til filmen kommer det fram at robotene ble laget som arbeidere for å gjøre den farlige utforskningen av rommet og kolonisere andre planeter.

– Det er ikke lenge siden vi landet nok en robot på mars. De blir sendt ut for spare menneskeliv, så filmen treffer på det punktet, sier Per Olav.

Også det siste tiårets utvikling av private romselskaper, har filmen forutsett. Men spådommene om kolonier på andre planeter og landbruk på månen, virker fortsatt fjernt ved inngangen til 2019.

Kilder:
LAist
UCLA
Wikipedia 1, 2, 3