Liz Parrish
Foto: Per Ingvar Rognes

– Sov ikke den natta

Delvis norske Liz Parrish sleit med å sove etter at hun som den første personen i verden brukte genterapi i et forsøk på å forynge seg selv for snart to år siden. Men ikke fordi det var utrygt, ifølge henne selv.

– Det var helt klart verdt å ta sjansen hvis man skal forandre verden. Noen må sette seg i båten for å sjekke om jorda er flat, sier Liz Parrish til NRK.

Vi møter henne utenfor en klinikk i California der hun skal ta de seneste prøvene som skal vise om hun har klart å motvirke kroppens naturlige aldringsprosess. Hun er to timer forsinket, er jetlaget og senere skal hun på scenen på en konferanse for å presentere hvordan den eksperimentelle og risikable behandlingen påvirker kroppen hennes i dag.

– Hvordan var det å gå og legge seg den første natta etter at du tok det?

– Jeg sov ikke den første natta. Ingen har spurt meg om det før, sier Parrish.

Hemmelig sted

I november 2015 befinner amerikanske Liz Parrish seg i Colombia. Hun er 44 år og har lagt merke til at folk i den industrialiserte verdenen begynner å dø av sykdommer rett rundt den alderen hun er i. Etter at flere forskningsteam hadde gjort vellykkede forsøk med forlenget levealder på mus, ville hun se om også mennesker kunne ha nytte av en ny eksperimentell behandlingsform. Og hun ønsker å gjøre det så tidlig som mulig før det kroppslige forfallet som starter allerede i midten av 20-årene, får gjort for mye skade.

Liz Parrish og Solveig Hareide

Liz Parrish (45) i samtale med Solveig Hareide, programleder i "Evig ung"

Foto: Per Ingvar Rognes

– Vi hadde data fra tjue år tilbake, 10 000 forskningsartikler så vi vet at det fungerer på menneskeceller og det er den mest lovende metoden på kort sikt for menneskeheten til å forlenge livet, gjenopprette ungdommeligheten og forebygge sykdommer ved alderdom, sier Parrish.

Musene hadde fått økt levealder med opp til 20 prosent, men metoden er omdiskutert. Den overstyrer det som av mange regnes som en del av kroppens naturlige forsvarsmekanismer mot kreft.

For å omgå reguleringene på forskning med genterapi, drar Liz til en klinikk hun ikke vil si navnet på i Colombia. Et dokumentarteam som følger med, beskriver det som et sparsommelig legekontor til MIT Technology Review. Ifølge Liz er den behandlingen hun skal gå igjennom, noe hun gjør for menneskeheten.

– Når du får vite at det finnes en behandling som forhindrer mye lidelse i verden, tror jeg ikke at jeg hadde klart å leve med meg selv, hvis jeg ikke hadde prøvd det ut, sier hun.

Liggende på en seng får hun ifølge seg selv injisert virus med DNA-materiale som kan produsere telomerase – et stoff som kan bygge på kromosom-endene, også kjent som telomerer, og som kan motvirke den forkortingen som skjer hver gang en celle deler seg.

Det er en potensiell kur mot en tikkende klokke som til slutt gjør at celledelingen stopper, sykdommer begynner å gjøre seg gjeldende og til slutt tar livet av deg, hvis noe annet ikke gjør det først. Det er en del av den prosessen vi vanligvis kaller aldring. En prosess Liz ville reversere.

Den påfølgende natta blir søvnløs.

– Jeg tenkte, wow, vi har akkurat gjort noe historisk, og ingen vet det, forteller Liz Parrish.

Firmaet hun er direktør for beskriver seg som genterapi-innovatører. Nettsiden oppgir ingen adresse og ingen telefonnummer. Adressen som Bloomberg har på firmaet, leder til et boligområde utenfor Seattle. Selv beskriver hun seg som humanitær og entreprenør, men Liz har knyttet til seg flere med medisinsk utdanning og bioteknologisk bakgrunn ifølge nettsiden.

– Ikke forskning

En av rådgiverne som var listet opp av firmaet, professor George Martin ved universitet i Washington, trakk seg da han fikk vite at Liz hadde gjort eksperimentet på seg selv. Han sa han ikke var involvert i avgjørelsen om å teste det på mennesker "uten preklinisk arbeid". Andre var åpenbart ikke så skremt.

– Jeg ringte forskningslederen vår i England og fortalte hva vi hadde gjort. Han visste ikke at vi skulle gjøre det, og jeg var full av adrenalin og begeistring, sier Parrish.

– Han sa "Wow, oboy. Jeg er ikke overrasket over at du gjorde det, men nå som du har gjort det må vi sette i gang med å samle dataene", forteller Liz.

Parrish sier at hun tok kontakt med forskere over hele verden som jobbet på området den natta. Hun fortalte ingen da hva hun hadde gjort. Hun visste eksperimentet var kontroversielt.

– Liz har forståelse for biologien og vitenskapen, men hun skjønner ikke verdien av gjøre det i en god studiesetting, sier Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet.

Sigrid har doktorgrad i molekylærbiologi og har selv forsket på kreft i celler. Som seniorrådgiver i bioteknologirådet, har hun fulgt med på prosjektet til Parrish med stor interesse.

Sigrid Bratlie

Sigrid Bratlie mener samfunnet bør ta en diskusjon om vi skal begynne å behandle aldring og ikke bare sykdommene som kommer som følge av aldring.

Foto: Bjørn Steinar Gundersen

– Vi har mange eksempler på forskere som har prøvd ut behandlinger på seg selv. Hun er ikke den første, men det kan ikke brukes som forskning, sier Bratlie.

Problemet med eksperimentet til Liz Parrish er at ingen kan vite hvor lenge hun ville levd uten behandlingen, ifølge Bratlie. Liz har selv gått ut med at telomerene hennes økt i lengde tilsvarende tjue års naturlig aldring. Men det er ifølge Bradley Johnson ved Universitet i Pennsylvania innenfor målefeilene for telomerlengder.

Kun gjennom en stor studie med en gruppe som får behandlingene og en kontrollgruppe som ikke får den, vil det være mulig å si med rimelig grad av sikkerhet at telomerase faktisk gir utslag i levealder og om det er trygt eller ikke. Og det vil av naturlige årsaker ta mange år å finne ut av.

– Hvis hun blir 130 år, er det en god indikasjon på at det fungerer. Men jeg tror ikke en slik enkeltbehandling er nok. Aldring er veldig komplekst, sier Bratlie.

Fare for kreft

Flere studier finner en sammenheng mellom lange telomerer, det Liz ville oppnå, og kreft. Men man vet ikke ennå om kreften forårsaker lange telomerer, eller om det lange telomerer forårsaker kreft.

– Kreft har ofte aktivert telomerase fordi den vil øke antall celledelinger. Men vi vet ikke om det er en årsak til eller konsekvens av kreft, sier Bratlie.

Selv mener Liz at lange telomerer ved hjelp av telomerase beskytter mot kreft. Selv om det heller ikke er godt dokumentert, bare påvist gjennom enkeltstudier. Hun viser til et eksperiment der forskerne ville bevise at telomerase fører til kreft hos mus som modifisert til å få kreft.

– Når de skrudde på telomerasen sluttet nesten labmusene å dø av kreft. Faktisk hadde de 60 prosent lavere sannsynlighet for å få kreft, det beskyttet dem mot kreft i stor grad. Så vi mener man må fly nærme sola for å finne en kur, sier Parrish.

Men Bratlie er bekymret for at Liz Parrish vil begynne å tilby pioner-behandlingen sin til andre, før vi vet med sikkerhet hvordan telomerlengder, telomerase, levealderen på cellene og kreft henger sammen.

– Det er utrolig mye hype nå. Personlig tror jeg bioteknologi vil være i stand til å dytte på levealderen, men jeg tror det er dumt å gå for fort fram, sier Bratlie.

– Jeg ber ikke folk ta stor risiko, men jeg mener vi som samfunn må slutte å være så risikosky. Vi må slutte å tro på mytene om reguleringer, at ting må gjøres på den eller den måten. Hvis disse behandlingene fungerer slik forskningen tyder på, lar vi folk dø unødvendig, sier Liz Parrish.

Men genterapier gitt utenfor trygge rammer, har allerede skadet og tatt livet av folk. I 1999 deltok Jessie Gelsinger (18) i et eksperiment for å teste en behandling mot en sjelden genetisk sykdom som vanligvis er dødelig for spedbarn, men som Jessie hadde overlevd. Han overlevde ikke behandlingen og regnes som den første i verden til å omkomme på grunn av en genterapi.

Behandle aldring framfor sykdom

I mars ble det kjent at tre kvinner som ble behandlet med en eksperimentell stamcellebehandling mot synstap, hadde blitt blinde på grunn av behandlingen.

– Anti-aldring er et felt med mange aktører. Folk er villige til å betale mye penger for det. Behandlinger må være trygge og basert på gode studier, sier Bratlie.

Men også Brattlie mener samfunnet bør han en prinsipiell diskusjon bruk av genterapi for å stoppe aldring. I dag er dette forbudt fordi det handler om forbedring av mennesker og ikke sykdomsbehandling

– Vi ønsker å hindre sykdom og død gjennom behandling. Mange sykdommer som kreft, demens og hjerte- og karsykdommer er alderdomssykdommer. Kanskje er det bedre teknisk sett å bremse aldringen, enn å behandle sykdommene hver for seg. Da forebygger du alle sykdommene, sier Sigrid Bratlie.

Hun mener det er en uklar linje mellom sykdommer som vi ønsker å behandle, og alderdom og død som vi ikke ønsker å behandle. De seneste årene har amerikanske myndigheter åpnet for å teste ut flere eksperimentelle terapier, blant annet to medisiner mot vanlige sykdommer som har hatt økt levealder som bivirkning, og flere genterapier mot sjeldne sykdommer.

– Dette er sykdommer som rammer små grupper, og jeg er veldig glad for at de får kurer. Men vi kan bruke den samme teknologien for å kurere menneskeheten for den største plagene av dem alle, som er biologisk aldring, sier Parrish.

Liz Parrish har så langt overlevd sin egen genterapi og reiser nå verden rundt for å fortelle om det. Hun blir fort omkranset av folk som vil snakke med henne på der hun skal holde et innlegg. Og om hun ikke har sikret seg evig liv, har hun i hvert fall sikret seg en liten plass i historien. Historien får vise om hun var gal eller genial.

Se TV-serien "Evig ung"

Hvorfor blir noen over 100 år, mens de fleste takker for seg rundt 80? Hemmeligheten kan ligge i genene våre. Med aldring øker risikoen for sykdommene som tar livet av oss. Ny kunnskap om vårt DNA og ny teknologi kan gi oss uante muligheter for et langt liv. Programleder er Solveig Hareide. (3:5)

Hvorfor blir noen over 100 år, mens de fleste takker for seg rundt 80? Hemmeligheten kan ligge i genene våre. Med aldring øker risikoen for sykdommene som tar livet av oss. Ny kunnskap om vårt DNA og ny teknologi kan gi oss uante muligheter for et langt liv.