NRK Meny
Normal

Kjøler ned døende pasienter

I USA skal amerikanske leger fryse ned voldsofre, mens norske forskere har kjølt ned griser og holdt dem i live.

Legespesialister, operasjon, illustrasjon

Amerikanske leger vil forsøke å redde livet på kritisk skadde voldsofre ved å kjøle dem ned. Bildet er en illustrasjon.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Et spesialteam med kirurger holder på med et grensesprengende forsøk på sykehuset UPMC Presbyterian i Pittsburgh i delstaten Pennsylvania i USA, skriver vitenskapsmagasinet New Scientist.

Ti pasienter med dødelige skudd- og knivskader skal plukkes ut til et eksperiment der blodet deres erstattes med en kald saltvannsløsning. Målet er å kjøle ned pasientene, stagge kroppens sug etter oksygen, og dermed kjøpe seg mer tid til å fikse skadene.

Resultatene herfra skal sammenholdes med resultatene fra ti personer med liknende skader, men som teamet mest sannsynlig ikke vil greie å redde fordi de må benytte konvensjonell behandling.

Ved normal kroppstemperatur (37°C) trenger cellene i kroppen en jevn tilførsel av oksygen for å produsere energi. Når et hjerte stopper, slutter blodet å frakte oksygen rundt i kroppen, og cellene begynner å dø. Etter bare fem minutter inntreffer hjerneskader.

Erstatter blodet med saltvann

Pasientene som kommer inn på UPMC har ofte mistet mye blod, og det er ikke tid til en langsom nedkjøling av kroppen. De akuttmedisinske forskerne på UPMC vil erstatte blodstrømmen med en iskald saltvanns- eller kaliumløsning. Først til hjernen, så til resten av kroppen.

Ifølge forskerne vil det ta om lag 15 minutter å få kroppstemperaturen ned i 10 grader. Da har pasientene ikke lenger blod i årene, de puster ikke, og det er ingen hjerneaktivitet. De er med andre ord livløse.

Likevel skjer det noe i kroppen. Cellene har sluttet å kreve oksygen, men de produserer fremdeles energi kroppen kan nyttiggjøre seg. Ved en så lav kroppstemperatur kan pasientene overleve denne behandlingen i flere timer, og når skaden forhåpentligvis er reparert pumpes vanlig blod tilbake inn i blodårene. I forsøk gjort på griser begynte hjertet å slå igjen av seg selv – om det ikke skjer med de menneskelige pasientene vil hjertet bli startet med «hjertestarter» (elsjokk).

– Originalt og spennende

Veien fra operasjonsbordet i Pittsburgh til Norge er neppe lang. Våre forskermiljøer er ikke langt bak,og professor Torkjel Tveita har forsket på hvilken innvirkning hypotermi – nedkjøling – har på organismen.

Torkjel Tveita

Torkjel Tveita, professor i klinisk medisin ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Foto: Renate Alsén Øvergård / UiT

– Har man en hardt skadd pasient som er utblødd er det vanskelig å få tid til å gjøre ordentlig kirurgi. Tid har man nemlig absolutt ikke, for surstoffmangelen i kroppen er på et kritisk nivå. Men tanken her er altså at hypotermi vil føre til et nærmest totalt stopp i cellenes behov for oksygen. Det er en original og spennende tanke å gjennomføre dette på den pasientgruppen, sier han.

Vanligvis innhenter forskere samtykke fra pasienter dersom de skal delta i forskningseksperimenter. I disse tilfellene regnes derimot sjansen for overlevelse i snitt på rundt sju prosent, og metoden regnes da som godkjent, ettersom det ikke finnes noe alternativ.

Forskerne har gjort lovende forsøk på griser, men dette er første gang metoden skal brukes på mennesker. Tveita mener det er kort vei fra operasjonsbordet i USA til akuttmedisin i Norge.

– Om prosjektet i Pittsburgh er vellykket, vil det teknisk sett ikke være noe vanskelig å få til det samme i Norge. Det krever nok utstyr, men ikke noe vi ikke har på de fleste store sykehus her, sier han.

Kjølte ned griser til hjertene stanset

Tveita forsker selv på effekten av hypotermi på pasienter, og hans forskningsgruppe ved UNN har akkurat gjort lovende forskning på behandling av nedkjølte griser.

– Vi kjølte ned bedøvde griser til de fikk hjertestans av temperaturfallet. Deretter startet vi med hjerte- og lungeredning. Mens slik behandling viste seg å være hensiktsløs utover rundt 30 minutter i griser med normal kroppstemperatur, fortsatte vi å gi denne behandlingen for å opprettholde oksygentransporten i de kalde grisene.

Torkjel Tveita

Torkjel Tveita, overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge og professor i klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø–Norges arktiske universitet, leder et større hypotermiforsøk på gris. Her sjekker han temperaturen på et av dyrene.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Det vi fant er at oksygentransporten holdt kroppen fra å ta skade i opptil tre timer, og kanskje lenger. Etter tre timer la vi grisene i en hjerte- og lungemaskin og gjenoppvarmet dem. Da kroppen nådde normaltemperatur, begynte hjertet som oftest å slå igjen, sier han.

Det betyr i klartekst at grisene som var så nedkjølte at hjertet sluttet å slå, kan holdes kunstig i live i tre timer med klassisk hjerte- og lungeredning. Selv om hjertet ikke slår, sørger teknikken for at kroppen får såpass med oksygen at indre organer ikke tar skade. Og når eventuelle skader er reparerte, kan kroppstemperaturen gradvis bringes opp igjen.

I forsøkene med griser trengte bare noen få av dem et elsjokk for at hjertet begynte å slå igjen. De fleste av hjertene begynte å slå igjen spontant når kroppstemperaturen ble brakt opp til det normale igjen.

– Det betyr at vi utvider det terapeutiske vinduet fra 30 minutter med sikkerhet til over tre timer. Mennesker som er så nedkjølte at hjertet stopper, vil da kunne behandles langt lenger enn tidligere.

– Og flere liv kan bli reddet?

– Det er en teoretisk sjanse for å redde flere liv, ja. Starter man umiddelbart med hjerte- og lungeredning på en nedkjølt pasient kort tid etter at den lave temperaturen har forårsaket hjertestans, er sjansen for å overleve temmelig stor, men man er avhengig av å komme til et sykehus som har hjerte- og lungemaskin.

Kroneksempelet er en pasient som ble gitt hjerte- og lungeredning i nærmere seks timer før de kom til en slik maskin. Her ble pasienten gjenoppvarmet og han lever i dag et fullverdig liv, uten senskader.