Villmarksmedisinen som kan redde liv

Helsefagarbeidere i Narvik håper å bedre medisinsk kompetanse for å kunne redde liv når ulykken inntreffer. Sykepleierstudenter ved HiN er de eneste i landet som får tilbud om kurs i behandling av akutte skader i norsk utmark.

– Vi leger er stort sett veldig dyktige til å håndtere trafikkulykker og lignende som skjer i nærheten av der vi har alt mulig tilgjengelig utstyr, men når det skjer ulykker i naturen må vi prioritere hvordan skader skal håndteres, sier Sverre Håkon Evju, en av initiativtakerne.

Under kurs i villmarksmedisin skal man bruke få av de hjelpemidler som den jevne lege vanligvis har rundt seg, og heller benytte seg av det man har i hende i grisgrendte strøk.

Eneste i Europa

Til daglig er Evju fastlege og medisinsk leder på legevakta i Narvik. Han forteller at det de ønsker er et større fokus på behandling av akutte skader utendørs.

– Man kan ikke ta med alt av utstyr ut i skauen, sier Evju til NRK.no.

Kurset i villmarksmedisin går over 45 timer, utgjør to måneder, og er eid av Universitetet i Utah. Høgskolen i Narvik er den eneste høyere utdanningsinstitusjonen i Europa hvor sykepleierstudenter kan kurses i dette faget.

– En hel dag er viet til utendørstrening, hvor vi skaper snøras og iscenesetter skiulykker. Her må folk lage bårer med skistaver og bruke tilgjengelig utstyr, sier Evju.

De er flere leger, sykepleiere og ambulansefagarbeidere som er sertifiserte instruktører i Narvik. I fjor kjørte de for første gang kurset på sykepleierutdanninga.

– Snøras er en utfordring

– Heldigvis er folk mye ute i naturen. Nordmenn driver med toppturer, klatring, skigåing, padling og mye mer. Da er det også naturlig at man kan utsettes for ulykker.

Det er i månedene januar, februar og mars at det går flest snøras i Norge.

– Lærer de som kurses hos dere hva de skal gjøre om de er førstemann på stedet ved for eksempel et snøras?

– Vi lærer bort de medisinske aspektene med fokus på nedkjøling og andre skader i forbindelse med snøras. I kurset er det informasjon om skred og farer. Det viktigste er uansett å ikke utsette annet helsepersonell eller seg selv for ytterligere fare, sier Evju.

Legen forteller at det de gjennom kursing prøver å fokusere på hvordan helsearbeidere kan bli flinkere til å håndtere slike ulykker. Han forteller at noe av det viktigste er å tenke praktisk, og bruke de hjelpemidler man har tilgjengelig på stedet.

• Les også: Bruker droner for å varsle snøskred
• Les også: Dette bør du gjere om du kjem først

– Pasientsikkerheten øker

Leder ved nasjonalt senter for distriktsmedisin ved Universitetet i Tromsø, Helen Brandstorp, har stor tro på verdien i villmarksmedisin for Utkant-Norge.

– Det å hjelpe folk som er i nød utenfor sentrum og bykjerne har alltid vært viktig. Det at det nå finnes et slikt kursopplegg hvor man kan lære seg ferdigheter, både ved å jobbe sammen og individuelt, tror jeg er veldig viktig, sier Brandstorp, som legger til:

– Det er veldig mye utmark og villmark i landet vårt.

En økt fokus på og opplæring i faget vil ifølge Brandstorp styrke pasientsikkerheten.

– Når en plutselig ulykke rammer noen så er det ofte unge folk. Her er det en sterk interesse å kunne ha gode helsetjenester også for de heldigvis relativt få hendelser som skjer ute i marka, sier Brandstorp.

Lite systematisk opplæring

– Vet norske leger nok for å kunne behandle noen som for eksempel har blitt tatt av et snøras uten de instrumenter og hjelpemidler vedkommende er vant med i sin vanlige arbeidssituasjon?

– Det varierer veldig, og kommer blant annet an på hvilken opplæring man får i grunnutdanning. Det er stor forskjell på norsk og utenlandsk utdanning. Det er også stor forskjell på hva hver lege interesserer seg for og har lært seg på fritida.
Brandstorp forteller at det har vært dårlig stilt for fokus på systematisert opplæring i villmarksmedisin for norske leger.

Aktuell distriktsmedisin

Sverre Håkon Evju påpeker at de ansvarlige for kurset ser på dette som en bred basalkursing for alt av helsepersonell som bor utenfor Oslo-gryta.

– Så med tanke på distriktsmedisin er dette kjempeaktuelt. Jobber du som legevaktlege i Lyngen eller andre plasser i landet så er dette veldig anvendbar akuttmedisin. Det gjelder også for ambulansefagarbeidere og sykepleiere, sier Narvik-legen.

Evju er, som han selv omtaler det, «en blålyskåt allmennlege med interesse for akuttmedisin». Han er svært fornøyd med at interessen for villmarksmedisin har vokst etter oppstart i 2011.

Narvik-legen er sammen med tre andre, de første som har tatt med seg medisingrenen til Europa.

Redder liv

Og det er Helen Brandstorp glad for. Hun mener man ikke kan overdrive viktigheten av kompetansen man kan oppnå.

– I dine øyne, kan villmarksmedisin bidra til å redde liv?

– Ferdigheter innen villmarksmedisin vil bidra til å redde liv, det er opplagt, sier Brandstorp.

Brandstorp mener også andre sitter på viktig kompetanse, som for eksempel frivillige, hjelpekorps, Folkehjelpa, og ambulansepersonell. Lederen av Nasjonalt senter for distriktsmedisin sier det er viktig at dette kommer nå.

– Dette er et viktig tema. Dette er ikke noe man ser fra Oslo hvor mange premisser legges, det ser vi som bor utenfor, avslutter Brandstorp.

Mener det er viktig for utkanten

Evju berømmer Røde Kors og Norsk Folkehjelp, som han mener er svært dyktige til å håndtere de utfordringene man har ute i felten.

– Hvilken rolle spiller villmarksmedisin for utmark-Norge?

– En stor rolle. De akutte medisinske situasjonene som inntreffer skjer ikke alltid langs veien eller i byen. Det er folk som faller i havet og folk som blir tatt av ras. Dette er akutte tilfeller hvor vi mener vi kan tilføre mer kompetanse, sier villmarks-læreren.

– Tror du at en bedre grunnleggende kunnskap i denne typen medisin kan redde liv?

– Ja, det tror jeg. Det som gjøres fra ulykken inntreffer og frem til helikoptre og andre redningstjenester kommer, er svært viktig. Det er vårt fokus å gjøre de enkle men rette tingene i påvente av videre transport og behandling, avslutter lege Sverre Håkon Evju.