Flere personer med seksuell interesse for barn ba om hjelp etter NRK-sak

En ny hjelpetjeneste fikk en tydelig økning av henvendelser fra folk som frykter de vil forgripe seg på barn.

Stian bak gitteret

STIANS HISTORIE: Han valgte å fortelle sin historie. Det kan ha bidratt til at flere søkte hjelp.

Foto: Frida J. Krüger / NRK

For drøyt to uker siden fortalte NRK historien om Stian, en mann i 30-årene som soner sin tredje fengselsdom for seksuelle overgrep mot barn.

Samme dag som reportasjen ble publisert, tok flere personer kontakt med Helsedirektoratets nye hjelpetjeneste, «Det finnes hjelp».

Tilbudet er rettet mot voksne som sliter med seksuell tiltrekning mot barn, og som ønsker hjelp til ikke å gjøre noe ulovlig.

Omtale gjør at flere tør å ta kontakt

– Vi så det på antall treff på nettsiden, men også på økt trafikk på lavterskeltjenesten som er en del av «Det finnes hjelp», hvor folk kan chatte anonymt med behandler, sier Martin Sjøly.

Han er fagansvarlig i Helsedirektoratet, og én av dem som har vært med på utviklingen av tjenesten sammen med norske og utenlandske fagfolk. Tilbudet ble lansert i september.

Saken om Stian var den første i en rekke NRK-saker om seksuelle overgrep mot barn og arbeidet med å hindre det.

– Erfaringene fra «Det finnes hjelp», er at flere av dem som sliter med seksuell tiltrekning mot barn tør å kontakte hjelpeapparatet når slike saker presenteres i media, sier Sjøly.

Viktig kunnskap om norske overgrep

En gjennomgang NRK har gjort av over 2000 dommer fra perioden 2015 til og med 2019, gir ifølge Sjøly viktig kunnskap om seksuelle overgrep mot barn i Norge.

Om blant annet hvor gamle overgripere og ofre er, hvor i landet de kommer fra og hvilke overgrep det er snakk om.

Helsedirektoratet benytter internasjonal forskning og fagmiljøer på området og har ikke selv en slik oppdatert og detaljert oversikt.

Sjøly mener innsikten kan være nyttig når de skal planlegge og utarbeide tiltak og tjenester for å forhindre overgrep.

«Det finnes hjelp» er bare ett av flere tilbud som myndighetene nå har etablert for å gi håp om å skåne barn.

De har blant annet informert folk gjennom reklamefilmer. Mange har tatt kontakt.

Filmen viser to menn i samtale ute i en gate

– Det myndighetene gjør nå, er å tilnærme seg problemet «overgrep mot barn» på flere nivåer samtidig. Det er ikke gjort før. Vi forsøker både å hindre at overgrep skjer i det hele tatt gjennom «Det finnes hjelp». Samtidig forsterker vi behandlingen av dem som soner dom for overgrep og antas å ha høy sannsynlighet for å begå nye overgrep, sier Sjøly.

NRK har tidligere skrevet om tilbudet Basis, som er rettet mot seksuallovbruddsdømte med høy risiko. Tilbudet skal gi psykologbehandling i fengsel og tett oppfølging etterpå.

– Gjennomgangen NRK har gjort, viser at dette tilbudet har vært en riktig og viktig satsing, sier Sjøly.

Ny versjon. Portrettbilde av Martin Sjøly. Han ser rett inn i kamera, og har et lite smil om munnen. I bakgrunnen skimter vi en murbygning.

VIL FOREBYGGE OVERGREP: Martin Sjøly ved Helsedirektoratet har erfart at folk søker hjelp.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Vet ikke om behandling av dømte virker

Pål Grøndahl er psykologspesialist med lang erfaring innen oppfølging av overgrepsdømte. Han støtter forebyggende tiltak som «Det finnes hjelp».

Men han mener imidlertid at vi ikke vet nok om hvorvidt behandling er effektivt for å forhindre at dømte begår nye overgrep.

Grøndahl og kollegene Cato og Jarna Grønnerød, gjorde en stor studie i 2014, der de gikk gjennom forskning innen feltet.

De konkluderte med at kvaliteten på studiene som er gjort til nå, ikke er god nok.

Pål Grøndahl

DE FLESTE STOPPER: De fleste gjør det ikke igjen. – Det er de alvorligste vi må sette inn støtet på, sier Pål Grøndahl.

Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix

Han mener behandling uansett må være del av en større pakke etter fengselsstraffen. Støtte for å få hverdagen til å fungere etter soning, er minst like viktig, mener Grøndahl.

Det er førstestatsadvokat i Trøndelag, Bjørn Kristian Soknes, enig i.

Lær barn om grensesetting og seksualitet

Han er åpen for at behandling av dem som har begått seksuallovbrudd kan ha en effekt.

Men da som et tillegg til fengselsstraffen – aldri i stedet for.

Soknes er en av landets mest erfarne statsadvokater. Han har vært aktor i mange saker, der barn har vært utsatt for seksuelle overgrep.

– Enhver etterforskning og dom er et bevis på at vi ikke greide å hindre overgrep denne gangen heller, sier han.

For å forebygge seksuelle overgrep, tror han det å øke kunnskapen hos barn er noe det aller viktigste.

– Kunnskap om grensesetting, kunnskap om egen seksualitet, kunnskap om hva voksne skal og ikke skal gjøre. Kunnskapen bør komme inn i et barnehode tidlig, og gjentas opp gjennom årene, sier Soknes.

Bjørn Kristian Soknes, sittende foran hyller med mange bøker

STRAFF MÅ TIL: Behandling må være et tillegg og ikke istedenfor fengselsstraff, mener førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Pål Grøndahl understreker at de fleste som forgriper seg på barn, stopper etter at de er blitt tatt. NRKs tall viser at 1 av 10 er dømt flere enn én gang.

– Bare det å bli oppdaget, og det å bli dratt gjennom et ganske stigmatiserende rettsapparat, er en ganske kraftig reaksjon for de fleste. De fleste gjør det ikke igjen, understreker Grøndahl.

undefined

​​​​​​​Kan noe stoppe Stian?

Han visste det var feil å forgripe seg seksuelt på barn. Likevel er han dømt for det tre ganger.

undefined

Søstre i skammen

Plutselig oppdaget de to søstrene at de delte den samme, vonde hemmeligheten.

undefined

Før det er for sent

Porno, seksuelle overgrep mot barn og dyresex. Det er hverdagen til tenåringen Peter.

 

undefined

Grenseland

Han sitter i fengsel etter å ha hatt sex med kjæresten sin. Hun var 15. Han var 18.

(Kommer snart)

Samlet front mot seksuelle overgrep

Justisminister Monica Mæland (H) er krystallklar:

– Dette er den mest grusomme kriminaliteten vi har i vårt samfunn. Det at vi voksne ikke greier å beskytte barna våre er veldig, veldig alvorlig.

Ifølge Mæland er arbeid for å stanse seksuelle overgrep mot barn er det viktigste politiet gjør.

– Det betyr samtidig at andre saker ikke kan prioriteres. Vi er mer opptatt av et politi som er god på overgrep mot barn enn å avdekke sykkeltyverier.

Mens for eksempel vinningskriminalitet har gått kraftig ned den siste tiden, har saker om seksuelle overgrep mot barn gått kraftig opp. Økningen er på 150 prosent, ifølge justisministeren.

Portrettbilde av Monica Mæland foran en vegg med Justisdepartementets logo

HØYESTE PRIORITET: Monica Mæland kaller seksuelle overgrep mot barn den mest grusomme kriminaliteten i samfunnet. – Derfor må vi bruke alle kreftene våre på å beskytte uskyldige barn, sier hun.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Mæland understreker at nye metoder og verktøy i politiet gjør det enklere for politiet å håndtere sakene.

– Jeg hører politifolk si de at avdekker overgrep i dag som ikke var mulig for veldig få år siden. I tillegg har politiet rekordmange nyansatte til å løse denne typen oppgaver.

Politiets egne tall viser at det er rundt 2500 flere årsverk nå enn for fem år siden.

Et nytt lovforslag om IP-lagring er dessuten på høring nå. Forslaget går ut på at internettleverandører skal lagre IP-adresser lengre, slik at politiet får bedre forutsetninger for å oppklare og forhindre seksuelle overgrep på nett. Mæland håper å levere lovforslaget før påske.

– Ethvert overgrep vi kan forhindre er viktig for det barnet det gjelder, fastslår Mæland.