For drøyt to uker siden fortalte NRK historien om Stian, en mann i 30-årene som soner sin tredje fengselsdom for seksuelle overgrep mot barn.
Samme dag som reportasjen ble publisert, tok flere personer kontakt med Helsedirektoratets nye hjelpetjeneste, «Det finnes hjelp».
Tilbudet er rettet mot voksne som sliter med seksuell tiltrekning mot barn, og som ønsker hjelp til ikke å gjøre noe ulovlig.
Omtale gjør at flere tør å ta kontakt
– Vi så det på antall treff på nettsiden, men også på økt trafikk på lavterskeltjenesten som er en del av «Det finnes hjelp», hvor folk kan chatte anonymt med behandler, sier Martin Sjøly.
Han er fagansvarlig i Helsedirektoratet, og én av dem som har vært med på utviklingen av tjenesten sammen med norske og utenlandske fagfolk. Tilbudet ble lansert i september.
Saken om Stian var den første i en rekke NRK-saker om seksuelle overgrep mot barn og arbeidet med å hindre det.
– Erfaringene fra «Det finnes hjelp», er at flere av dem som sliter med seksuell tiltrekning mot barn tør å kontakte hjelpeapparatet når slike saker presenteres i media, sier Sjøly.
Viktig kunnskap om norske overgrep
En gjennomgang NRK har gjort av over 2000 dommer fra perioden 2015 til og med 2019, gir ifølge Sjøly viktig kunnskap om seksuelle overgrep mot barn i Norge.
Om blant annet hvor gamle overgripere og ofre er, hvor i landet de kommer fra og hvilke overgrep det er snakk om.
- NRK har gjennomgått 1890 saker. 1778 menn og 20 kvinner er dømt.
- Så mange navngitte barn har vært fornærmet i sakene.
- En av ti har vært dømt for lignende lovbrudd tidligere.
- Om gjengangerne hadde stanset etter forrige dom, kunne 388 barn vært spart.
- I 998 saker er personer dømt for fysiske overgrep.
- I 1004 saker er personer dømt for overgrep via nett eller mobil.
- Flere er dømt for ulike typer overgrep.
- Blant de fornærmede er det flest jenter på 14 år.
Helsedirektoratet benytter internasjonal forskning og fagmiljøer på området og har ikke selv en slik oppdatert og detaljert oversikt.
Sjøly mener innsikten kan være nyttig når de skal planlegge og utarbeide tiltak og tjenester for å forhindre overgrep.
«Det finnes hjelp» er bare ett av flere tilbud som myndighetene nå har etablert for å gi håp om å skåne barn.
De har blant annet informert folk gjennom reklamefilmer. Mange har tatt kontakt.
– Det myndighetene gjør nå, er å tilnærme seg problemet «overgrep mot barn» på flere nivåer samtidig. Det er ikke gjort før. Vi forsøker både å hindre at overgrep skjer i det hele tatt gjennom «Det finnes hjelp». Samtidig forsterker vi behandlingen av dem som soner dom for overgrep og antas å ha høy sannsynlighet for å begå nye overgrep, sier Sjøly.
NRK har tidligere skrevet om tilbudet Basis, som er rettet mot seksuallovbruddsdømte med høy risiko. Tilbudet skal gi psykologbehandling i fengsel og tett oppfølging etterpå.
– Gjennomgangen NRK har gjort, viser at dette tilbudet har vært en riktig og viktig satsing, sier Sjøly.
VIL FOREBYGGE OVERGREP: Martin Sjøly ved Helsedirektoratet har erfart at folk søker hjelp.
Foto: Eskil Wie Furunes / NRKVet ikke om behandling av dømte virker
Pål Grøndahl er psykologspesialist med lang erfaring innen oppfølging av overgrepsdømte. Han støtter forebyggende tiltak som «Det finnes hjelp».
Men han mener imidlertid at vi ikke vet nok om hvorvidt behandling er effektivt for å forhindre at dømte begår nye overgrep.
Grøndahl og kollegene Cato og Jarna Grønnerød, gjorde en stor studie i 2014, der de gikk gjennom forskning innen feltet.
De konkluderte med at kvaliteten på studiene som er gjort til nå, ikke er god nok.
DE FLESTE STOPPER: De fleste gjør det ikke igjen. – Det er de alvorligste vi må sette inn støtet på, sier Pål Grøndahl.
Foto: Anette Karlsen / NTB scanpixHan mener behandling uansett må være del av en større pakke etter fengselsstraffen. Støtte for å få hverdagen til å fungere etter soning, er minst like viktig, mener Grøndahl.
Det er førstestatsadvokat i Trøndelag, Bjørn Kristian Soknes, enig i.
Lær barn om grensesetting og seksualitet
Han er åpen for at behandling av dem som har begått seksuallovbrudd kan ha en effekt.
Men da som et tillegg til fengselsstraffen – aldri i stedet for.
Soknes er en av landets mest erfarne statsadvokater. Han har vært aktor i mange saker, der barn har vært utsatt for seksuelle overgrep.
– Enhver etterforskning og dom er et bevis på at vi ikke greide å hindre overgrep denne gangen heller, sier han.
For å forebygge seksuelle overgrep, tror han det å øke kunnskapen hos barn er noe det aller viktigste.
– Kunnskap om grensesetting, kunnskap om egen seksualitet, kunnskap om hva voksne skal og ikke skal gjøre. Kunnskapen bør komme inn i et barnehode tidlig, og gjentas opp gjennom årene, sier Soknes.
STRAFF MÅ TIL: Behandling må være et tillegg og ikke istedenfor fengselsstraff, mener førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes.
Foto: Kirsti Kringstad / NRKPål Grøndahl understreker at de fleste som forgriper seg på barn, stopper etter at de er blitt tatt. NRKs tall viser at 1 av 10 er dømt flere enn én gang.
– Bare det å bli oppdaget, og det å bli dratt gjennom et ganske stigmatiserende rettsapparat, er en ganske kraftig reaksjon for de fleste. De fleste gjør det ikke igjen, understreker Grøndahl.
Kan noe stoppe Stian?
Han visste det var feil å forgripe seg seksuelt på barn. Likevel er han dømt for det tre ganger.
Søstre i skammen
Plutselig oppdaget de to søstrene at de delte den samme, vonde hemmeligheten.
Før det er for sent
Porno, seksuelle overgrep mot barn og dyresex. Det er hverdagen til tenåringen Peter.
Grenseland
Han sitter i fengsel etter å ha hatt sex med kjæresten sin. Hun var 14. Han var 20.
Samlet front mot seksuelle overgrep
Justisminister Monica Mæland (H) er krystallklar:
– Dette er den mest grusomme kriminaliteten vi har i vårt samfunn. Det at vi voksne ikke greier å beskytte barna våre er veldig, veldig alvorlig.
Ifølge Mæland er arbeid for å stanse seksuelle overgrep mot barn er det viktigste politiet gjør.
– Det betyr samtidig at andre saker ikke kan prioriteres. Vi er mer opptatt av et politi som er god på overgrep mot barn enn å avdekke sykkeltyverier.
Mens for eksempel vinningskriminalitet har gått kraftig ned den siste tiden, har saker om seksuelle overgrep mot barn gått kraftig opp. Økningen er på 150 prosent, ifølge justisministeren.
HØYESTE PRIORITET: Monica Mæland kaller seksuelle overgrep mot barn den mest grusomme kriminaliteten i samfunnet. – Derfor må vi bruke alle kreftene våre på å beskytte uskyldige barn, sier hun.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKMæland understreker at nye metoder og verktøy i politiet gjør det enklere for politiet å håndtere sakene.
– Jeg hører politifolk si de at avdekker overgrep i dag som ikke var mulig for veldig få år siden. I tillegg har politiet rekordmange nyansatte til å løse denne typen oppgaver.
Politiets egne tall viser at det er rundt 2500 flere årsverk nå enn for fem år siden.
Et nytt lovforslag om IP-lagring er dessuten på høring nå. Forslaget går ut på at internettleverandører skal lagre IP-adresser lengre, slik at politiet får bedre forutsetninger for å oppklare og forhindre seksuelle overgrep på nett. Mæland håper å levere lovforslaget før påske.
– Ethvert overgrep vi kan forhindre er viktig for det barnet det gjelder, fastslår Mæland.
