Å lytte kan være en vanskelig øvelse. Å fortelle kan noen ganger være umulig.
– Det er ofte mange ulike ting som ligger bak slike handlinger og som det må jobbes med. Ikke bare overgrepstematikken, sier Marita Sandvik.
Hun er én av de få som har jobbet med oppfølging av de seksuallovbruddsdømte under soning. Hun har lenge kjempet for et bedre behandlingstilbud for dem.
Dette kan hindre at barn blir skadet, mener hun.
Overgrepet
Det er ti år siden Jon sonet ferdig dommen. Han satt i fengsel i seks år for å ha forgrepet seg seksuelt på datteren sin.
– Forferdelig. Dette er så nedverdigende mot datteren min at det går ikke an å beskrive det, sier han i dag.
Hun var i tenårene da det startet. Det pågikk i tre år.
Jon jobbet med barn, og fordømte alt sånt. Likevel skjedde det.
Han valgte å være ærlig og åpen da han kom til fengselet den gangen. Men i dag stiller han anonymt.
– Da slipper jeg å bli dømt av personer som ikke forstår hva det handler om. Det er mange som tenker at om du er dømt for et seksuelt overgrep, så er du pedofil.
Det er ikke slik at alle overgripere er pedofile. Det er mange ting som kan drive dem til et overgrep, sier behandler Marita Sandvik.
NRK har oppsøkt noen av dem. De har alle svært forskjellige historier.
Det har vært veldig tilfeldig hvem som har fått hjelp. Jon var en av de heldige.
– Feltet har vært preget av ildsjelsarbeid så langt. Det har vært stor forskjell fra område til område, region til region og fra fengsel til fengsel, sier Sandvik.
Svært mange som har begått overgrep, har sonet uten å få riktig hjelp hverken i fengselet eller etterpå.
Sandvik understreker at de fleste ikke gjør det igjen. Og at mange vil ha hjelp.
Jon ble selv seksuelt misbrukt fra han var ti år. Og vonde opplevelser fra voksenlivet har skapt et liv i kaos, som han ikke greide å håndtere.
– Flere faktorer var medvirkende årsaker til overgrepene han begikk, blant annet traumer både fra barndom og voksenliv, depresjon og alkoholbruk, sier Sandvik.
Mange former for overgrep
NRK har i et stort graveprosjekt gått gjennom nesten 2000 dommer fra norske rettssaker fra 2015 til og med 2019 som omhandler seksuelle overgrep mot barn og seksualisering av barn under 16 år.
Kan noe stoppe Stian?
Han visste det var feil å forgripe seg seksuelt på barn. Likevel er han dømt for det tre ganger.
Søstre i skammen
Plutselig oppdaget de to søstrene at de delte den samme, vonde hemmeligheten.
Før det er for sent
Porno, seksuelle overgrep mot barn og dyresex. Det er hverdagen til tenåringen Peter.
Grenseland
Han sitter i fengsel etter å ha hatt sex med kjæresten sin. Hun var 14. Han var 20.
1798 personer er blitt dømt. Bare 20 av dem er kvinner.
I dommene står navnene på de dømte. Fødselsdato, bosted og yrke.
Videre navn på familiemedlemmer, barn, venner og fornærmede.
Over 2300 navngitte barn har vært fornærmet i sakene.
Dommene viser en rekke ulike typer overgrep.
Mange dømte har lastet ned overgrepsmateriale. Noen et fåtall bilder av nakne barn, andre har millioner av filer.
Dommene forteller om tusenvis av uidentifiserte barn på millioner av overgrepsbilder og videoer.
Det står om barn som er blitt befølt eller lurt til å filme seg selv.
Og om barn som voldtas.
I noen saker er unge menn dømt for å ha hatt sex med kjæresten på 15, eller for å ha filmet et vennepar ha sex på fest og delt filmen på Snapchat.
Ifølge norsk lov er dette ulovlig. Alt er seksuelle overgrep mot barn.
Vet for lite
Svein Øverland er forsker, psykolog og barnepsykolog ved St. Olavs hospital avd. Brøset i Trondheim.
– Når du skal risikovurdere og behandle personer som er overgripere, må du finne ut hva som driver dem inn i det, sier han.
Få av dem som begår seksuelle overgrep mot barn, ønsker å gjøre slike handlinger, ifølge Øverland.
Øverland forklarer at de norske seksuallovbryterne skiller seg fra andre innsatte ved at de har lengre utdanning og er mer veltilpasset.
– De har enten en seksuell tenning på barn; de er pedofile. Eller de bruker seksuelle overgrep på barn som en eller annen form for å regulere adferden sin. Særlig gjelder dette internettrelaterte overgrep, der de bruker dette for å føle seg bra.
Når det gjelder fysiske overgrep, er dyssosialitet og nedsatt empati noe som går igjen.
– Og det kan en ikke se på folk. Mange er flinke til å skjule dette.
Ifølge Øverland har flere av overgriperne problemer med intimitet og egen seksualitet.
Andre kan ha utfordringer med impulsivitet.
– De kan fristes, særlig i situasjoner der de er triste eller deprimerte.
Øverland forteller at vi til nå har hatt for lite kunnskap om hvorvidt behandling reduserer tilbakefall.
Han mener også at oppfølging av de dømte har vært preget av at for dårlig samarbeid mellom politi, kriminalomsorg og helsevesen.
– Mange av dem som seksuelt skader barn, har ingen sykdom. Det har heller ikke vært status å jobbe med disse menneskene. Mange leger, psykologer og andre i helsevesenet har ikke hatt ønske om å gi hjelp til denne gruppen.
Fikk hjelp fordi han ba om det
Jon er glad han tok valget om å være åpen da han ble tatt.
– Om du ikke kan vedkjenne at du har gjort noe feil, kommer du ikke videre, sier han.
Både i gruppetimene og til medinnsatte under soningen, valgte han å si det som det var:
– Jeg sitter inne for sedelighet og angrer veldig på det jeg har påført datteren min.
I gruppetimene jobbet de mye med å forstå og håndtere egne risikofaktorer for de skadelige seksuelle handlingene. Det ble avgjørende for Jon.
Behandling er frivillig i Norge. Jon fikk hjelp fordi han ba om det. Og fordi en ildsjel var der akkurat da.
I dag har han gjennomgått traumebehandling og har et godt samarbeid med fastlegen. I fengselet ble det laget en kriseplan med folk han kunne kontakte om negative tanker kom tilbake.
– Det er en stor trygghet at jeg ikke trenger å stå i kø. For når jeg trenger hjelp, så trenger jeg det der og da. Om tre måneder, kan jeg ha gjort noe veldig galt, sier han.
Jon har kontakt med familien sin i dag, forteller han. Også datteren.
Regjeringens plan
I regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep er det klart uttrykt at behandlingstilbudet til voldsutøvere og overgripere må bedres. Det som har eksistert, har vært mangelfullt og preget av for få ressurser og for liten kapasitet.
Derfor er en landsdekkende lavterskeltjeneste, «Det finnes hjelp», nylig etablert for å hjelpe personer som er redde de skal begå seksuelle overgrep mot barn.
I tillegg er et nytt behandlingstilbud for overgrepsdømte i ferd med å rulles ut i norske fengsler. Det kalles Basis (behandling av seksuallovbruddsproblematikk i spesialisthelsetjenesten).
Tilbudet skal gi individuell behandling til de med høyest risiko for tilbakefall.
Håpet er også at Basis vil bidra til mer forskning og kunnskap, og ikke minst kvalitetssikring av oppfølgingen av overgrepsdømte.