Tror behandling av overgripere kan redde barn

Han hadde forgrepet seg seksuelt på datteren sin og ba om hjelp. For Jon ble behandling og åpenhet viktig for å stanse.

Marita Sandvik og mann på benk

ÅPENHET: Jon sitter på benken i parken sammen med en av ildsjelene som hjalp ham, Marita Sandvik. De tror åpenhet om seksuelle overgrep kan redde barn.

Foto: Frida J. Krüger / NRK

Å lytte kan være en vanskelig øvelse. Å fortelle kan noen ganger være umulig.

– Det er ofte mange ulike ting som ligger bak slike handlinger og som det må jobbes med. Ikke bare overgrepstematikken, sier Marita Sandvik.

Hun er én av de få som har jobbet med oppfølging av de seksuallovbruddsdømte under soning. Hun har lenge kjempet for et bedre behandlingstilbud for dem.

Dette kan hindre at barn blir skadet, mener hun.

Overgrepet

Det er ti år siden Jon sonet ferdig dommen. Han satt i fengsel i seks år for å ha forgrepet seg seksuelt på datteren sin.

– Forferdelig. Dette er så nedverdigende mot datteren min at det går ikke an å beskrive det, sier han i dag.

Hun var i tenårene da det startet. Det pågikk i tre år.

Jon jobbet med barn, og fordømte alt sånt. Likevel skjedde det.

Han valgte å være ærlig og åpen da han kom til fengselet den gangen. Men i dag stiller han anonymt.

– Da slipper jeg å bli dømt av personer som ikke forstår hva det handler om. Det er mange som tenker at om du er dømt for et seksuelt overgrep, så er du pedofil.

Det er ikke slik at alle overgripere er pedofile. Det er mange ting som kan drive dem til et overgrep, sier behandler Marita Sandvik.

NRK har oppsøkt noen av dem. De har alle svært forskjellige historier.

NRK forklarer

Hvem er overgriperne? Vi har møtt 5 av dem

«Truls», 30-årene

NRK møter Truls i et fengsel I Norge. Han vet han har gjort noe alle hater. Han har forgrepet seg på et lite barn over flere år. Han tiltrekkes seksuelt av barn og har diagnosen pedofili.

 

I dommen er det fremhevet at han hadde planlagt overgrepene over tid. Han blir beskrevet som utspekulert.

Den rettspsykiatriske sakkyndige sa i retten at mange fagfolk mener det ikke er mulig å behandle vekk en pedofil legning.

 

Men at behandling kan bidra til at personen greier å kontrollere de seksuelle behovene for å unngå overgrep.

 

Truls har selv oppsøkt det ene fengselet i Norge som har hatt et etablert behandlingstilbud for slike som ham. 

«Stian», 30-årene

I en fengselscelle i et av Norges større fengsler sitter Stian. Han er blitt dømt for overgrep flere ganger. Den unge mannen har møtt tenåringer via Snapchat.

 

Han har bygget tillit, for så å ha fått dem til å sende bilder av seg mens de gjorde seksuelle handlinger, forteller han til NRK.

 

Noen fikk han til å komme hjem til seg, der han utnyttet dem seksuelt og filmet det hele. Noen ganger betalte han dem penger.

Dommen hans forteller også om beslag av tusenvis av bilder og video som viser overgrep mot små barn.

 

Han har selv bedt om hjelp og behandling, men har aldri fått. Han sier han alltid har slitt med sosial angst og dårlig selvbilde.

«Eivind», 60-årene

I en flott gammel villa i Oslo møter vi en mann som kan representere mange av dem vi leser om i dommene.

 

I 2017 fant politiet store mengder overgrepsmateriale på datamaskiner og disker.

 

50.000 ulike bildefiler og over 4000 timer med video, som viste seksuelle overgrep mot, eller seksualisering av, barn. Hovedmengden av materialet viste gutter i 12–15-årsalderen.

I rapporten fra sakkyndig kommer det frem at mannen har undertrykt sin homofile seksualitet gjennom hele livet. Han forteller at det var først da politiet tok ham at han fortalte noen at han var homofil. 

 

– Jeg var så skamfull, sier 60-åringen til NRK i dag.

 

– Jeg gjorde noen veldig dårlige valg i en periode av livet mitt der jeg ikke så annen løsning, forteller han.

 

Han har sonet ferdig.

«Mathias», 20-årene

I ett av de mindre fengslene i Norge, møter vi Mathias. Han soner en dom for seksuell omgang med en mindreårig.

 

Han hadde sex med kjæresten sin. Hun var 15, tre år yngre. Anmeldelsen kom etter en krangel på byen.

 

– Jeg unner ingen å oppleve dette, forteller han til NRK.

 

Mathias får tilrop: «Jævla pedo», sier én av de andre innsatte i fengselet til ham hver dag. Det synes han er urettferdig.

Han tenkte ikke på at han gjorde noe galt da han hadde sex med kjæresten.

 

I dommen står det at han har en lettere psykisk utviklingshemming.

 

– Det er noen ting jeg ikke forstår. Og noen ting forstår jeg etter litt læring, forteller Mathias.

 

Nå vet han at det var feil av ham å ha sex med en 15-åring.

«Viktor», 20-årene

Viktor soner straff for gjentatte ganger å ha hatt seksuell omgang med et barn i familien. Politiet fant også flere tusen bilder og videofiler som viste overgrep mot barn. Også babyer.

 

Overgrepene pågikk i flere år. 

En rettspsykiatrisk uttalelse, som det er referert til i dommen, viser til at Viktor har diagnosen pedofili. Og at han fremstår umoden og impulsiv, og med begrenset evne til å se konsekvenser av egne handlinger.

 

Viktor forteller til NRK at om han må sone ett eller tjue år i fengsel, vil han uansett fortsatt tenne på barn. Han får nå hjelp av psykolog i fengselet.

Det har vært veldig tilfeldig hvem som har fått hjelp. Jon var en av de heldige.

– Feltet har vært preget av ildsjelsarbeid så langt. Det har vært stor forskjell fra område til område, region til region og fra fengsel til fengsel, sier Sandvik.

Svært mange som har begått overgrep, har sonet uten å få riktig hjelp hverken i fengselet eller etterpå.

Sandvik understreker at de fleste ikke gjør det igjen. Og at mange vil ha hjelp.

Jon ble selv seksuelt misbrukt fra han var ti år. Og vonde opplevelser fra voksenlivet har skapt et liv i kaos, som han ikke greide å håndtere.

– Flere faktorer var medvirkende årsaker til overgrepene han begikk, blant annet traumer både fra barndom og voksenliv, depresjon og alkoholbruk, sier Sandvik.

Marita Sandvik

HJELPEREN: Marita Sandvik jobber ved Divisjon for psykisk helsevern ved Brøset og St. Olavs hospital i Trondheim.

Foto: Frida J. Krüger / NRK

Mange former for overgrep

NRK har i et stort graveprosjekt gått gjennom nesten 2000 dommer fra norske rettssaker fra 2015 til og med 2019 som omhandler seksuelle overgrep mot barn og seksualisering av barn under 16 år.

undefined

​​​​​​​Kan noe stoppe Stian?

Han visste det var feil å forgripe seg seksuelt på barn. Likevel er han dømt for det tre ganger.

undefined

Søstre i skammen

Plutselig oppdaget de to søstrene at de delte den samme, vonde hemmeligheten.

undefined

Før det er for sent

Porno, seksuelle overgrep mot barn og dyresex. Det er hverdagen til tenåringen Peter.

 

undefined

Grenseland

Han sitter i fengsel etter å ha hatt sex med kjæresten sin. Hun var 15. Han var 18.

(Kommer snart)

1798 personer er blitt dømt. Bare 20 av dem er kvinner.

I dommene står navnene på de dømte. Fødselsdato, bosted og yrke.

Videre navn på familiemedlemmer, barn, venner og fornærmede.

Over 2300 navngitte barn har vært fornærmet i sakene.

Dommene viser en rekke ulike typer overgrep.

Mange dømte har lastet ned overgrepsmateriale. Noen et fåtall bilder av nakne barn, andre har millioner av filer.

Dommene forteller om tusenvis av uidentifiserte barn på millioner av overgrepsbilder og videoer.

Det står om barn som er blitt befølt eller lurt til å filme seg selv.

Og om barn som voldtas.

I noen saker er unge menn dømt for å ha hatt sex med kjæresten på 15, eller for å ha filmet et vennepar ha sex på fest og delt filmen på Snapchat.

Ifølge norsk lov er dette ulovlig. Alt er seksuelle overgrep mot barn.

Vet for lite

Svein Øverland er forsker, psykolog og barnepsykolog ved St. Olavs hospital avd. Brøset i Trondheim.

– Når du skal risikovurdere og behandle personer som er overgripere, må du finne ut hva som driver dem inn i det, sier han.

Få av dem som begår seksuelle overgrep mot barn, ønsker å gjøre slike handlinger, ifølge Øverland.

Svein Øverland

DRIVKRAFT: Svein Øverland har vært én av pådriverne for å få kunnskap om de dømte og hva som driver dem.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Øverland forklarer at de norske seksuallovbryterne skiller seg fra andre innsatte ved at de har lengre utdanning og er mer veltilpasset.

– De har enten en seksuell tenning på barn; de er pedofile. Eller de bruker seksuelle overgrep på barn som en eller annen form for å regulere adferden sin. Særlig gjelder dette internettrelaterte overgrep, der de bruker dette for å føle seg bra.

Når det gjelder fysiske overgrep, er dyssosialitet og nedsatt empati noe som går igjen.

– Og det kan en ikke se på folk. Mange er flinke til å skjule dette.

Ifølge Øverland har flere av overgriperne problemer med intimitet og egen seksualitet.

Andre kan ha utfordringer med impulsivitet.

– De kan fristes, særlig i situasjoner der de er triste eller deprimerte.

Øverland forteller at vi til nå har hatt for lite kunnskap om hvorvidt behandling reduserer tilbakefall.

Han mener også at oppfølging av de dømte har vært preget av at for dårlig samarbeid mellom politi, kriminalomsorg og helsevesen.

– Mange av dem som seksuelt skader barn, har ingen sykdom. Det har heller ikke vært status å jobbe med disse menneskene. Mange leger, psykologer og andre i helsevesenet har ikke hatt ønske om å gi hjelp til denne gruppen.

Marita Sandvik og mann

TRYGG: Traumene tar mindre plass hos Jon, og gleden over livet blir stadig større. For å stanse dem, må vi vite hvem de er. Å lytte kan redde barn, mener forskere.

Foto: Frida J. Krüger / NRK

Fikk hjelp fordi han ba om det

Jon er glad han tok valget om å være åpen da han ble tatt.

– Om du ikke kan vedkjenne at du har gjort noe feil, kommer du ikke videre, sier han.

Både i gruppetimene og til medinnsatte under soningen, valgte han å si det som det var:

– Jeg sitter inne for sedelighet og angrer veldig på det jeg har påført datteren min.

I gruppetimene jobbet de mye med å forstå og håndtere egne risikofaktorer for de skadelige seksuelle handlingene. Det ble avgjørende for Jon.

Behandling er frivillig i Norge. Jon fikk hjelp fordi han ba om det. Og fordi en ildsjel var der akkurat da.

I dag har han gjennomgått traumebehandling og har et godt samarbeid med fastlegen. I fengselet ble det laget en kriseplan med folk han kunne kontakte om negative tanker kom tilbake.

– Det er en stor trygghet at jeg ikke trenger å stå i kø. For når jeg trenger hjelp, så trenger jeg det der og da. Om tre måneder, kan jeg ha gjort noe veldig galt, sier han.

Jon har kontakt med familien sin i dag, forteller han. Også datteren.

Regjeringens plan

I regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep er det klart uttrykt at behandlingstilbudet til voldsutøvere og overgripere må bedres. Det som har eksistert, har vært mangelfullt og preget av for få ressurser og for liten kapasitet.

Derfor er en landsdekkende lavterskeltjeneste, «Det finnes hjelp», nylig etablert for å hjelpe personer som er redde de skal begå seksuelle overgrep mot barn.

I tillegg er et nytt behandlingstilbud for overgrepsdømte i ferd med å rulles ut i norske fengsler. Det kalles Basis (behandling av seksuallovbruddsproblematikk i spesialisthelsetjenesten).

Tilbudet skal gi individuell behandling til de med høyest risiko for tilbakefall.

Håpet er også at Basis vil bidra til mer forskning og kunnskap, og ikke minst kvalitetssikring av oppfølgingen av overgrepsdømte.