NRK Meny
Normal

DNA-kartlegging avdekker gen-mysterium

Europas genhistorie er kartlagt i ny rapport, den viser at DNA-et vårt plutselig forandra seg for 4500 år siden –Noe viktig skjedde, men vi vet ikke hva, sier ekspert.

KOSOVO-GERMANY-ARTEFACTS

I neolitikum forandra demografi og kultur i Europa seg voldsomt. Denne artifakten er omtrent 4000 år gammel og stammer området som i dag er Tyskland.

Foto: ARMEND NIMANI / Afp

DNA fra nærmere 40 skjeletter funnet i dagens Tyskland har gitt forskere ny innsikt i Europas genetiske historie.

Levningene, som er opp til 7.500 år gamle, bidrar til å bekrefte ting vi allerede vet, samtidig som de presenterer ekspertene for nye gåter.

– Det er fascinerende å observere menneske-DNA som utvikler seg i "sanntid", og å se spor etter dramatiske befokningsforandringer. Nå kan vi følge 4000 år med forhistorie, fra de første jordbrukerne fram til moderne tid, sier Wolgang Haak, rapportens hovedforfatter, til Physorg.

En tredje bølge?

Det vi allerede har visst om europeernes DNA har tyda på at to store migrasjonsbølger har forma befolkningssammensetninga i verdensdelen.

Den første kom for 35.000 år siden, da jegere/sankere befolka den vestlige delen av Eurasia.

Bølge nummer to inntraff for omtrent 6000 år siden, da jordbrukere kom hit fra området som i dag kalles Midt-Østen.

Den nye rapporten, som er publisert i Nature Communications og utarbeida av forskere ved University of Adelaide, understøtter disse teoriene. Samtidig viser den at et eller annet som har påvirka europas genbank i stor grad har skjedd etter den tid.

– Det som er så spennende er at de genetiske markørene til den første pan-europeiske kulturen - som åpenbart var veldig suksessfull - plutselig ble erstatta for 4500 år siden, og vi vet ikke hvorfor, sier professor Alan Cooper, som også har vært med på å skrive rapporten, til ScienceDaily.

– Noe viktig må ha skjedd, og nå må vi finne ut hva det var.

Nyere genbase enn vi har trodd

Forskergruppa har studert mitokondrielt DNA, noe som nesten uforandra går fra mor til barn. Ved å se på mutasjonene i dette DNA-et har de vært i stand til å gruppere mtDNA og lagd omfattende "slektstrær".

I denne rapporten har de først og fremst fokusert på haplogruppe H - en genetisk "klan" med felles stamfar, som 40 prosent av dagens européere tilhører.

– Dataene fra denne gruppa viser at de første jordbrukerne i Sentral-Europa stammer fra området rundt dagens Tyrkia, og kom til dagens Tyskland for omtrent 7000 år siden, sier rapportforfatter Paul Brotherton til Physorg.

Levningene som ble undersøkt tilhørte alle H-klanen, og ved å sekvensere deres DNA fant de ut at gensignaturene fra personer som levde i tidlig neolitikum nesten ikke finnes i dagens mennesker.

Menneskene som levde for rundt 6000 år siden hadde langt flere DNA-likhetstrekk, men dagens genbase viste seg altså å ha blitt ordentlig etablert først for 4500 år siden - til forskernes store overraskelse.

– Etter det ble genmangfoldet enda større som følge av kulturekspansjon fra Den iberiske halvøy og Øst-Europa gjennom sen-neolitikum, forklarer Haak.

Klokkebegerkulturen kan ha vært viktig

Forskerene spekulerer i om klokkebegerkulturen kan ha vært viktig sementeringa av europas genbase.

– Klokkebegerkulturen kan, med sin ekspansjon, ha spilt en viktig rolle her. Det er en særdeles interessant gruppe, de har blitt knytta til spredningen av det keltiske språk fra atlanterhavskysten og inn til Sentral-Europa, sier Brotherton.

Kulturens opprinnelse og utbredelse er ivrig debattert blant forskere, og mange tror at de er ansvarlige for Stonehenge.

Forskerne bak rapporten sier at disse nøyaktig daterte DNA-sekvensene gir oss en unik mulighet til å gå i dybden på Europas demografiske historie.

– Vi kan ikke bare anslå befolkningstall, vi kan også med stor nøyaktighet si noe om evolusjonshastigheten på sekvensene, noe som gir oss en langt mer korrekt tidsoversikt over viktige hendelser i nyere menneskeevolusjon.