NRK Meny
Normal

Gener knytter Australia med India

Indiske sjøfarere kan ha reist til Australia for mer enn 4000 år siden.

Sjøveien til Australia

En ny genstudie antyder at indere har krysset havet til Australia for 4000 år siden.

Foto: © Gunter Senft/MPI for Psycholinguistics

Internasjonal genstudie tyder på tett kontakt mellom befolkningsgrupper i India og Australia lenge før vår tidsregning.

Kan indiske sjøfarere kan ha seilt mer enn 6000 kilometer over havet i primitive farkoster?

Resultatene i den nye studien bringer tankene på film-aktuelle Thor Heyerdahls teorier om at havet i tusener av år har knyttet sivilisasjoner sammen.

Heyerdal ville med ”Kon-Tiki” vise at øyene i Stillehavet kunne ha blitt befolket fra Sør-Amerika.

De fleste av stillehavsboere er imidlertid etterkommere av asiater som brukte øyhopping som metode, og Heyerdahl tok i all hovedsak feil.

Men tanken om at ikke-europeiske kulturer kan ha lagt ut på lange sjøreiser før europeerne knapt hadde stukket tåa i havet er ikke dermed motbevist.

Gjennom Asia

Genkobling mellom India og Australia

Kan indiske sjøfarere ha reist til Australia lenge før vår tidsregning? Genstudie tyder på på kontakt mellom kontinentene. Indere i dravidisk-talende områder i sør av landet og aboriginere i Australias Northern Territory deler gensignatur.

Foto: Google Maps/tilpasset forskning.no/Per Byhring

Også denne historien begynner i Afrika, der de første menneskene vandret ut med kurs for Asia. Det kan ha skjedd for mer enn 60 000 år siden.

For minst 40 000 år siden nådde de endestasjonen, Australia. Da hadde de tatt seg fram gjennom hele det sørlige Asia.

Dagens urbefolkning i Australia, aboriginerne, er etterkommerne av denne første bølgen.

Det er også folk i høylandet på naboøya Ny-Guinea. Noen stammefolk i Asia, som mamanwaer på Mindanao i Filippinene, er i samme gode selskap.

Etter å ha nådd Australia levde aboriginerne levde mer eller mindre isolert helt fram til europeerne kom på 1700-tallet, har man trodd.

Andre bølge

Hva så med majoriteten av den asiatiske befolkningen? Den stammer fra den neste utvandringsbølgen fra Afrika som kom minst 20 000 år seinere enn den første.

Dagens indere, kinesere, indonesere og stillehavsfolk kan alle spore sine aner tilbake til denne andre bølgen, sier de nyeste teoriene.

En ny studie ledet av forskere fra tyske Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology, godt hjulpet av kollegaer fra Filippinene, Island og Nederland, støtter opp om dette.

De har tatt utgangspunkt i såkalte SNP (enkeltnukletoidpolymorfisme). Disse ”snippene” er mutasjoner som hører hjemme på et bestemt sted i vårt DNA.

Ved å studere disse punktmutasjonene fra et stort antall folkegrupper viser man at aboriginere i Australia har et annet mønster enn majoritets-asiatene. Det samme gjelder mamanwa og høylandsfolk på Ny-Guinea.

Deler gensignatur

Ser man nøyere etter, viser det seg imidlertid at aboriginerne deler et sett ”snipper” med dagens befolkning i Sør-India. Hvordan henger dette sammen?

Tilsvarende genetisk fingeravtrykk er ikke funnet hos de andre folkegruppene som også regnes som etterkommere av den første Ut-av-Afrika-bølgen.

Det kan derfor ikke være mutasjoner som stamfedrene og -mødrene til aboriginerne hadde med seg fra Afrika.

Funnene kan lettest forklares med at folk fra det indiske kontinentet har reist til Australia og fått barn med befolkningen der.

De samme genene er heller ikke funnet hos befolkningsgrupper i dagens Indonesia.

Indonesia ligger midtveis mellom India og Australia. Mangelen på funn herfra kan tolkes som at det har vært en direkte kontakt sjøveis mellom India og Australia.

Indus-sivilisasjonen

Punktmutasjonene er funnet hos aboriginerne i Australias Northern Territory og flere befolkninsgrupper i det sørlige India. Historikerne kjenner til at det sørlige India i løpet av de siste to tusen år hatt kontakt østover mot Sørøst-Asia.

Gensporene i Australia er imidlertid eldre.

I nord på det indiske subkontinentet blomstret det imidlertid for 4000 år siden en sivilisasjon rundt elva Indus i dagens Pakistan. Indus-kulturen hadde forbindelser vestover mot Mesopotamia i dagens Irak.

Thor Heyerdahl gjennomførte i 1978 en ekspedisjon med sivbåten ”Tigris” for å vise hvordan disse sivilisasjonene kan ha hatt sjøveis kontakt.

Han interesserte seg da imidlertid mest for kontakten mellom de kjente høykulturene i India, Mesopotamia og Egypt.

Kon-Tiki

Med sin berømte flåtereise ville Thor Heyerdahl bevise at gamle, ikke-europeiske kulturer hadde kontakt over havet. Her fra filmen Kon-Tiki.

Foto: Nordisk Film Distribusjon AS

– Veldig interessant

Avstanden fra det sørlige India til Australia er 6000 kilometer. Plusser vi på de 2000 kilometerne fra Indus til Indias sørspiss, blir distansen den samme som Heyerdahls ”Kon-Tiki” tilbakela over Stillehavet.

Det skal finnes arkeologiske funn fra Australia som kan stemme med kulturpåvirkning i denne perioden.

Det er imidlertid gensporene som er det foreløpig sterkeste indisiet.

– Det er veldig interessant at det ser ut som om det er en indisk påvirkning i Australia så tidlig, sier populasjonsgenetiker Gro Bjørnstad ved Universitetet i Oslo til forskning.no.

Bjørnstad sier at resultatene ser ut til å peke i retning av at det har vært kontakt mellom India og Australia.

– Stor usikkerhet

Det er imidlertid vanskelig å fastslå akkurat når dette skjedde og heller ikke genetikk er en eksakt vitenskap.

Regnestykket krever at man legger inn forutsetninger om hvor hyppig mutasjoner oppstår og hvor mange år det er mellom hver menneskegenerasjon.

– Datering ut fra slike metoder er forbundet med stor usikkerhet, sier Bjørnstad.

Dingo fra India?

Australsk dingo

Dingo - ligner på indiske hunder i det ytre, men genstudier viser at den er mer i slekt med hunder fra andre deler av Asia.

Foto: Colourbox

Den australske villhunden, dingoen, kan være et spor. I den nye studien pekes det på at den først dukker opp i Australia omtrent på samme tid som gensporene antyder kontakt.

Bjørnstad sier at dingoen ikke er noe godt argument for direkte kontakt med India.

En tidligere studie peker riktignok på at dingoen i utseende ligner på indiske hunder.

Når man undersøkte genene til dingoen viser det seg imidlertid at den egentlig er mer i slekt med hunder i Øst-Asia. Den har antagelig kommet til Australia via øyene i nabolaget, ikke fra India.

Ironisk

Konklusjonen må bli at indiske sjøferder til et annet kontinent for 4000 år siden foreløpig knapt er noe mer enn en oppsiktsvekkende hypotese.

Vi kan imidlertid merke oss at genstudier ga vektige argumenter mot Heyerdahls teori om befolkningen av Polynesia fra Sør-Amerika.

Ironisk nok er det nå slike undersøkelser som hinter om lange sjøreiser som Heyerdahl kunne ha nikket anerkjennende til.