NRK Meny
Normal

Kan ha funnet legendarisk solstein

Vikingene skal ha navigert etter den mytiske solsteinen, nå kan et eksemplar endelig ha blitt funnet.

Vikingskip på fjorden

Navigerte vikingene etter en solstein? Nye funn tyder på nettopp det, og det synes en norsk ekspert er svært interessant.

Foto: Arkikon AS / NRK

Solsteiner ble ifølge norrøne sagaer brukt av sjøfarere til å finne Solas posisjon når det var skyet eller tåkete vær.

En populær teori har vært at Vikinger benyttet seg av steinen for å navigere ute på havet.

Selv om flere forskere har ment at solsteinen kan ha eksistert og fungert, har man aldri fått klørne i det sagnomsuste navigasjonsverktøyet, så det har vært vanskelig å bevise noe som helst - inntil nå.

I 1592 sank et Britisk skip i Den engelske kanal. Dykkere fant i senere tid en mystisk stein ved vraket, og steinen skal nå vise seg å være den mye omtalte solsteinen. Det konkluderes i en studie lagt frem av forskere ved Universitetet i Rennes.

Britain Sunstone

Fredag offentliggjorde forskerne dette bildet, som skal være den sagnomsuste solsteinen.

Foto: Guy Ropars / Ap

Etter å ha gjort kjemiske analyser av steinen, finner forskerne det sannsynlig at objektet kan ha blitt brukt som et navigasjonshjelpemiddel i vikingtiden, og dermed være en av grunnene til at vikingene var så bemerkelsesverdig dyktige sjøfarere, selv uten bruk av det tradisjonelle kompasset.

Beskrevet i saga om Olav den hellige

Solsteinens funksjon er blant annet beskrevet i den Islandske sagaen Rauðúlfs þáttr, som handler om Olav den hellige. I historien står det at Olav ber sine menn om å bruke solsteinen for å finne ut hvor Sola befinner seg:

«(...) Kongen fikk dem til å hente solsteinen, holde den opp, og se hvor lyset stråler fra steinen, og dermed direkte til dit Sigurður forutså.». (Kilde: Wikipedia).

Forskere har klødd seg i hodet over disse referansene, men nå gir det altså endelig mening. Nå har de faktisk en solstein i sine hender.

Steinen som er funnet er en kalsittkrystall fra Island, på størrelse med et såpestykke, og skal ifølge forskerne ha vært mulig å bruke som et navigasjonsverktøy da steinen opprinnelig var krystallklar og gjennomsiktig. Nå, etter mange år på havbunnen, har krystallen blitt misfarget.

Norsk ekspert: – Veldig viktig funn

Maritim arkeolog, Endre Elvestad, er i ekstase over funnet av solsteinen.

Endre Elvestad

Endre Elvestad er maritim arkeolog. Han mener solstein-funnet er svært viktig.

Foto: Marianne Terjesen

– Dette er kjempespennende. Årsaken er at vikingtidens og middelalderens navigasjon ligger i et historisk halvmørke, sier Elvestad til NRK.no.

Vi finner fragmenter i historiske kilder,- solsteinen er nevnt i et par islandske middelalderkilder. Ut fra disse kildene ser det ut til at solsteinen var en stein som gjorde det mulig å finne posisjonen til sola selv om det var overskyet, eller om sola lå under horisonten om morgenen eller om kvelden.

Ifølge Elvestad vet man en del om hvordan Vikingene navigerte, men det er ikke gjort mange funn av instrumenter de brukte.

– Det eneste jeg vet om er to solskyggefjøler, (brukt for å bestemme bredde og kurs ved solhøyde).

Elvestad synes det er imponerende at noen har greid å finne den mystiske steinen, som det har vært spekulasjoner rundt i årevis.

– Hvilken dykkende arkeolog ville sett en liten stein om bord i et skip, hvor det kanskje lå mange andre steiner også, og tenkt at «her har vi jammen en solstein?», spør han retorisk.

Slik fungerer det

Hvordan fungerer egentlig en solstein? For å forstå det må vi friske opp fysikkunnskapene - fysiker Bjørn Hallvard Samset forklarer:

– Siden lys er en bølge, så har det den egenskapen at det bøyes når det går fra ett stoff til et annet. Dette kjenner vi ved at en åre ser "brukket" ut der den går ned i vannet, og ved at brilleglass eller forstørrelsesglass endrer retningen av lys slik at vi kan se bedre.

Men lys har en egenskap til som vi ikke tenker så mye på til vanlig - en polarisering. Det handler om hvilken vei bølgetoppen går, sier Samset til NRK.no.

Fysiker Bjørn Hallvard Samset

Fysiker Bjørn Hallvard Samset forklarer hvordan en solstein fungerer.

Foto: Silje Hagen, NRK

Han forklarer at en vanlig brille ikke bryr seg om polariseringa, og bøyer lyset på samme måte uansett. Men dette er ikke tilfellet med kalsitt.

– Den bøyer tversbølger litt annerledes enn opp-og-ned-bølger. Hvis du da ser gjennom et kalsittkrystall på noe som lyser med begge typene polarisering, så vil du se to bilder.

Det med tvers-polarisering bøyes kanskje litt ekstra til høyre, mens det med opp-ned-polarisering bøyes litt ekstra til venstre, og du får et slags dobbeltsyn.

Sollyset er polarisert i alle mulige retninger - opp-ned, på tvers, og alle andre varianter i mellom.

– Når dette lyset går gjennom en kalsittkrystall, så vil det på grunn av strukturen i krystallen tvinges til å polariseres i bare to retninger, vinkelrett på hverandre. Den fungerer altså som en polaroid-brille, bare at den plukker to retninger istedenfor bare en.

Og dessuten sender den disse to lysstrålene langs litt ulike baner gjennom seg, slik at det på andre siden ser ut som det kommer to bilder gjennom den.

Sprer polarisert lys

Nå har vi lært litt om lys og polarisering, men hvordan kan steinen brukes til å finne Sola? Samset forteller at de lærde strides litt om nøyaktig hvordan solsteinen faktisk ble brukt, men essensen er de enige om.

– Man ser på en ting gjennom krystallen og stiller seg slik at doblingen enten forsvinner eller blir sterkest mulig. Begge kan fungere, akkurat som du for så vidt kan finne nord på et kompass ved å se hvor nålen peker eller på tvers av hvor den peker - i det siste tilfellet må du bare huske at nord er til siden for deg og ikke foran.

Grunnen til at dette fungerer med en sol som ikke kan sees direkte, er at atmosfæren sprer polarisert lys ned til Jorda uavhengig av om sola er foran eller bak et skylag.

– En kalsittkrystall kan - i prinsippet - da brukes til å finne ut hvor solen er. Jeg tipper at man måtte bli kjent med sin egen solstein og få erfaring med den for å kunne bruke den - de var neppe serieproduserte og standardiserte slik dagens kompasser er.