Nærmer seg løsning på «hobbit»-mysteriet

De var én meter høye og hadde en hjerne på under en tredjedel av størrelsen til en moderne menneskehjerne. Nå har en ny rapport ført oss nærmere svaret på hvor Homo floresiensis egentlig kom fra.

Hobbit

Denne rekonstruksjonen av Homo floresiensis står på naturhistorisk museum i Tokyo.

Foto: National Museum of Nature and Science, Tokyo

Levningene av Homo floresiensis - populært kalt hobbiten - ble oppdaga på ei øy i Indonesia for ti år siden.

Siden den gang har antropologer diskutert ivrig - hvem stammer «hobitten» fra? Og hvorfor var den så liten av vekst?

Nå har nye målinger av den mystiske artens hjerne gitt støtte til én av de tre konkurrerende hovedteoriene.

En meter og 25 kilo

Hobbit

Dette er en gipsavstøpning av hodeskallen som ble funnet på Flores i 2003.

Foto: Ryan Somma/Wikimedia Commons

Vi vet ikke så mye om Homo floresiensis, men noen ting er vi rimelig sikre på.

De var en drøy meter høye, veide omtrent 25 kilo, hadde hjerne på størrelse med en sjimpanse, og oppholdt seg på øya Flores i Indonesia for mellom 90.000 og 12.000 år siden.

Spørsmålet forskere først og fremst diskuterer er hvem arten stammer fra - tre teorier skiller seg ut som de med mest støtte.

– Gjetter på erectus

De kan være etterkommere av Homo habilis, som levde for mellom 1,4 og 2,3 millioner år siden.

– Homo floresiensis hjerne ligner mest på Homo habilis', som vi kun kjenner fra Afrika. Men det er ikke utenkelig at de har fulgt Asias kystlinje til øyene i Indonesia, forklarer zoolog Petter Bøckman til NRK.no.

De kan være dvergversjoner av moderne mennesker som ikke har vokst som normalt på grunn av sykdommer.

– Denne teorien er fremma av lokale forskere. Her snakker sterkt religiøse muslimske og kreasjonistiske miljøer. Denne teorien har ikke fått mye gehør i resten av verden, men det er denne gjengen som har den fysiske hodeskallen - irriterer vi dem for mye vraker de den bare, sier Bøckman.

De kan være etterkommere av Homo erectus, som spredte seg fra Afrika til Europa og Asia.

– Jeg gjetter på dette. Homo floresiensis var mye mindre enn Homo erectus, men det kan skyldes øydvergvekst.

Hulen på øya Flores, der restene av Homo floresiensis ble funnet i 2003

I denne hula ble levningene av et eksemplar av Homo floresiensis funnet.

Foto: Rosino/Wikimedia Commons

– Viser at det er mulig

Problemet med den siste teorien har til nå vært hobbitens hjernestørrelse. Den har rett og slett vært så liten at det har virka usannsynlig at Homo erectus' hjerne skal kunne ha krympa så mye.

Nå har ei forskergruppe ved Naturhistorisk museum i Tokyo funnet ut at hobbithjernen var 426 kubikkcentimeter - større enn tidligere antatt.

I tillegg har de gjennomført en komparativ analyse av kropp-til-hjerne-ratio på moderne mennesker, og konkludert med at det er meget mulig at erectus-hjernen kan ha krympa til den ble på størrelse med hobbit-hjernen.

– Våre funn beviser ikke at erectus er floresiensis' forfar. Men vi har vist at det er mulig, og dermed tilbakevist argumentene om at floresiensishjernen er for liten til at dette kan være tilfellet, sier Yousuke Kaifu til BBC.

– Store rotter, små elefanter

Men hvordan kan en arts hjerne og kropp krympe på denne måten? Svaret er øydvergvekst - et kjent fenomen på øyer.

– Når du bor på ei øy med begrensa mattilgang vil ikke de største individene klare seg. Det vil lønne seg å være mindre, forklarer Bøckman.

Han eksemplifiserer på følgende vis: Tenk at du har ei øy med tre dyr - ett på hundre kilo og to på femti. Til sammen vil dyra på femti kilo trenge like mye mat som det på hundre, men få dobbelt så mye avkom.

For dyr som i utgangspunktet er små, vil mekanismen virke motsatt - for mus vil ei øy være stor.

– Store dyr blir mindre, små dyr blir større - man kan si at alle nærmer seg hare-størrelse. Flores er ei ganske stor øy, der finner du store rotter og små elefanter.

Bøckman synes øydvergvekstmekanismen virker som en plausibel nok forklaring på at Homo erectus ble til Homo floresiensis, men har ikke behov for å slå fast noe.

– Folk med peiling har vært fornuftige nok til å ikke være skråsikre. Nå har vi gravd opp noe som peker i denne retningen, om noen år kommer det kanskje noe som peker mot noe annet. Sånn er vitenskapen.

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)