Klokka 10:00 la regjeringa fram forslaget sitt til statsbudsjett for 2025.
Hovudtala for samferdsel fordeler seg slik:
- Totalt foreslår regjeringa 46,9 milliardar kroner til vegformål, ein auke på 3,8 milliardar kroner frå 2024. 23,3 milliardar kroner skal gå til investeringar på riksvegane.
- Både E45 Kløfta i Finnmark og «den farlegaste vegen i Noreg» (E16 mellom Arna–Stanghelle) er prioritert (fleire detaljar under).
– Med ein forventa kostnad på nesten 40 milliardar kroner og antatt ferdigstilling i 2036 er Arna–Stanghelle det største samferdselsprosjektet i nyare tid her til lands, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
- Til jernbane foreslår regjeringa totalt 32,6 milliardar kroner i 2025. Av dette er i alt 12,1 milliardar kroner foreslått til drift, vedlikehald og fornying av jernbanenettet.
- Regjeringa foreslår 7,7 milliardar kroner til ordningar som fremjar attraktive og klimavenlege byar med god framkome.
- Regjeringa foreslår å løyve 50 millionar kroner for å etablere Noreg som testarena for null- og lågutsleppsfartøy i lufta.
Sjå fleire detaljar om det føreslåtte budsjettet under.
– Med dette budsjettet vil inntektsskatten din gå litt ned om du tener under 1 million kroner, seier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NRK.
– Når vi satsar så mykje på å ha eit tidsriktig forsvar, blir det mindre ekstra pengar til andre formål, har statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sagt om statsbudsjettet.
Budsjettimpulsen seier noko om oljepengebruken stimulerer til økonomisk vekst eller ikkje. Budsjettimpulsen for neste år ligg på pluss 0,5 prosentpoeng.
– Sjølv om verda er røff, så er økonomien mykje lysare. Vi ser for oss at vi går inn i ein periode med ganske betydeleg økonomisk vekst nå framover, seier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NTB.
Regjeringa bruker over ein halv milliard kroner på gebyrkutt i budsjettforslaget sitt. Fleire gebyr blir kutta hos blant anna Vegvesenet og Brønnøysundregistera.
Regjeringa ventar at økonomien veks med 2,3 prosent neste år.
Kampen om infrastrukturmidlane er ei delikat politisk øving, og forsøket på å balansere lokalpolitiske ønsker, regional utvikling og nasjonal planlegging har allereie rokke å bli kritisert.
Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) møtte dei første journalistane på morgonkvisten, samanlikna han dagen med eit «rodeo» der alle er ute etter å ta han – slik oksen vil kaste av ryttaren.
– Nå sit sikkert opposisjonen og niles for å ta oss på ei eller anna svakheit, sa Vedum på veg til Stortinget.
Dette betyr statsbudsjettet for ditt fylke.
Finnmark | Troms | Nordland | Trøndelag | Møre og Romsdal | Vestland | Rogaland | Agder | Vestfold og Telemark | Buskerud | Akershus og Oslo | Østfold | Innlandet
- kolonihaven / NLF
Knut Gravråk, administrerende direktør Norges lastebileier-forbund (NLF)
Det er positivt at det blir sett av meir pengar til fylkesvegane, men dessverre er behovet langt større enn det som blir foreslått. I NTP varsla regjeringa 3,7 milliardar til døgnhvile-, rasteplassar og ladepunkt for tungbil i denne NTP-perioden. Men sjølv om døgnkvileplassar er nemnde fleire gonger i dokumentet, kan vi ikkje sjå at det er sett av eit raudt øre til formålet.
- Roar Halten
Randi Walderhaug Frisvoll, leier i Nasjonal Rassikringsgruppe
Eg ser ei satsing på riksvegar og i realiteten ingenting på fylkesvegar. Skredsikring der folk bur, altså langs fylkesvegane må løftast høgare. Forslaget har positive taktar, men eg saknar ein heilskapleg strategi for å eliminere skredsikring i heile landet. Kravet vårt om 2 mrd. meir pr. År til skredsikring på fylkesvegane er ikkje innfridde. Heller ikkje krav om 2 mrd. meir til riksvegar.
- Ane Øvrebø
Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet
Arbeidet for å gjere transportsektoren meir berekraftig blir ikkje styrkt av at regjeringa vil redusere flypassasjeravgifta for reiser i Europa. Tvert imot. Å gjere det billigare å dra på shoppingferie til Paris er ikkje vegen å gå. Slike flyreiser bør bli dyrare, ikkje billigare. Om regjeringa er redd for billettprisane for distriktsflyrutene, bør dei bruke meir pengar på å subsidiere desse.
- NTB
Jon H. Stordrange, administrerande direktør i NHO Transport
Det er positivt at ein hevar budsjettet til Enova for å auke støtta til overgang frå fossildrivne tunge køyretøy og til nullutsleppsvariantar. Det er også positivt at overføringa til fylkeskommunane aukar med 1,65 milliardar. På den andre sida er det skuffande at regjeringa ikkje har følgt opp eit oppmodingsvedtak frå Stortinget om å styrke ekspressbusstilbodet i distrikta.
- Karl Biehl / NRK
Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk
Vi ser også at dei mest sårbare i trafikken får eit løft med ei nesten dobling i tilskotsposten til trygge skolevegar og nærmiljø. Kvar dag skal fleire hundre tusen barn til og frå skolen, derfor er det viktig at tryggleiken deira blir prioritert. I framtida håpar vi at denne posten blir ytterlegare auka. Det som skuffar oss, er at regjeringa ikkje prioriterer trafikkontrollar i langt større grad.
- William Jobling / NRK
Lars Haltbrekken, miljøpolitisk talsperson i SV
Skal vi få fleire til å reise miljøvennleg, kan vi ikkje halde på sånn her. Trass i dei store utfordringane vi ser på jernbane, kuttar regjeringa i pengane til jernbane. I tillegg gjer regjeringa det billigare å fly til Europa gjennom kutt i flypassasjeravgifta. Forstå det den som kan. Vi burde heller bruke pengane på å styrke togsambanda til utlandet.
- Emilie Holtet / NTB
Arild Hermstad, MDG
Regjeringa held budsjettet til jernbane på same nivå som før. Det er å svikte alle togpendlarar som opplever stor uvisse kvar einaste dag. Det vil bli vanskelegare å nå klimamåla når folk ikkje kan stole på at toga går, for da vel fleire å køyre bil. Du kan få tak i ein flybillett til Syden for 200 kroner, mens det kan koste inntil det tidobbelte med ei togreise mellom Trondheim og Oslo.
- NAF
Nils Sødal, NAF
Spesielt satsinga på fylkesveg er skuffande. Dette er langt unna dei forventningane dei sjølv har sådd. Derfor forventar vi at potten til fylkesvegane blir auka kraftig når regjeringa skal forhandle om budsjettet. Vi skulle sett at meir av midlane var øyremerkte. Med tronge budsjett, kan fylka få ei tøff oppgåve med å prioritere rett.
- William Jobling / NRK
Frank Sve, Frp
Samferdselsministeren har enda ein gong tapt kampen om pengane i eiga regjering, og gjer seg skuldig i nye løftebrot berre månader etter at Nasjonal Transportplan er vedtatt. Ap og Sp lova seinaste i sommar å auke støtta til fylkesvegar med ein milliard og følge opp sin eigen nasjonale transportplan på vegutbygging. Med under ein halv milliard til fylkesvegane ser vi dessverre nok eit løftebrot
- privat
Ronny Aukrust, leiar i Pendlerforeningen Indre Østfold
Vi er glade for bodskapen om å ta vare på det vi allereie har, før ein bygger seg nye problem, som berre ville forsterka dagens eksisterande utfordringar. Det vi likevel saknar føringar på i statsbudsjettet er eit klarare bilde av det totale kollektivtilbodet rundt dei store byane. Pendlarar treng ein heilskapleg pendlarveg som sikrar føreseielegheit, effektiv og billig reise.
- Ukjent
Eline Oftedal, generalsekretær i Syklistforeningen
Det er ikkje noko som tyder på ei auka satsing på sykkel i byar – kor potensialet for å få fleire frå bil til sykkel er størst. Vi etterlyser tydeleg satsing på sykling i byvekstavtalane, Skal regjeringa nå null-vekstmålet i biltrafikk må det satsast målretta. Vi ser ein auke til kollektivsatsing, og det er bra. Men vi veit at det ikkje bidrar til å få ned bilbruken.
- Opplysningsrådet for Veitrafikken
Rikard G. Knutsen, fagsjef hos Opplysningsrådet for veitrafikken
Vi er ganske fornøgd med at regjeringa nå har fått samferdselssatsinga opp på eit nivå som det svingar litt meir av. Satsinga på drift og vedlikehald er god, og det er positivt at Statens vegvesen nå skal jobbe vidare mykje indikatorar for å betre få kontroll på den faktiske tilstanden ute på vegnettet, og ikkje minst med større fokus på opplevinga til trafikanten.
- LO Media
Jahn Cato Bakken, leiar i Godsalliansen
Vi er fornøgde med at det blir satsa meir på vedlikehald av jernbane og fylkesvegar. Dette er noko vi har etterlyst lenge. Vi er likevel usikre på om dette vil føre til ei reell endring i konkurransen mellom veg og sjø og bane for godstransporten. Det manglar framleis nesten 3 milliardar til fornying av jernbanen for å halde oppe driftsstabiliteten i denne viktige infrastrukturen for godsnæringa.
- Norsk Elbilforening
Unni Berge, Norsk elbilforening
Regjeringa foreslår ingen aukar i kjøpsavgiftene på nye elbilar. Det er rett og viktig. Men dei lèt vere å auke eingongsavgifta på nye fossilbilar. Det må Stortinget for å fikse at Noreg når målet om at alle nye bilar i 2025 skal vere nullutsleppsbilar. Regjeringa foreslår enda ein gong å redusere trafikkforsikringsavgifta berre for fossilbilar. Det er harry og avgifta blir nå ei anti-miljøavgift.
- Yrkestrafikkforbundet / Copyright
Trude Sande, nestleiar i YTF
Dette budsjettet viser at regjeringa ikkje tar krisa til kollektivtransporten på alvor. Fylkeskommunane slit allereie med store underskot, og utan ein kraftig auke i midlane vil busstilbodet måtte kuttast drastisk.
- NTB
Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO
– Budsjettet bidrar til å gi meir fart i økonomien. Dette er eit litt meir ekspansivt opplegg enn det Noregs Bank hadde sett for seg. Og Noregs Bank varsla tre til fire rentekutt neste år. Eg skal ikkje avlyse nokon av dei, men eit meir ekspansivt budsjettopplegg gjer Noregs Banks jobb litt vanskelegare
- NRK
Sveinung Rotevatn, Venstre
Det blir smurt tynt utover, på alt frå nye lensmannskontor som sjølv politiet er mot til ein urovekkande auke i helserelaterte trygdeutgifter. Støre nærast lova at det skulle bli rentekutt i år, men rentekutta kjem ikkje raskare med dette statsbudsjettet. Det blir igjen pøst på med oljepengar.
- Yann Valerievich Belov / NRK
Tina Bru, 2. nestleiar i Høgre
Regjeringa opnar pengekrana i ei tid der dei fleste åtvarar mot å gjere nettopp det. Mi største bekymring er at regjeringa enda ein gong bruker for mykje av pengane på offentleg forbruk, i staden for tiltak som kan gi Noreg fleire bein å stå på framover. I verste fall kan vendepunktet regjeringa har lova oss bli utsett igjen.
- NTB
Ola Honningdal Grytten, økonomiprofessor ved NHH.
– Det er ingen katastrofe, men dette hjelper ikkje med å få ned renta. Budsjettet kunne gjerne vore enda strammare.
- Ukjent
Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank
Budsjettet er litt meir ekspansivt enn venta. Dette budsjettet vil ikkje «rock the boat» med tanke på renta. Men det vil gjere det vanskelegare å kutte renta i desember.
- Virke
Bernt G. Apeland, administrerande direktør i Hovedorganisasjonen Virke
Etter tre år med stadig forverring av rammevilkåra for norske verksemder, burde regjeringa gjennomføre eit krafttak for auka lønnsemd. Det gjer henne dessverre ikkje.
- Caroline Dokken Wendelborg
Stig Schjølset, leiar i Zero
Denne regjeringa gjekk ut med skyhøge klimaambisjonar i Hurdalsplattforma. Dessverre har politikken for store, raske utsleppskutt svikta. Nå er det enda ein gong opp til SV å sette eit grønare stempel på budsjettet i forhandlingane. Dette ansvaret burde regjeringa tatt sjølv, seier Schjølset.
- Kai Rune Kvitstein / NRK
Jan Harry Svendsen, leiar for NAF MC
I NTP blei det lova at fylkesvegane skulle få ei årleg ekstraløyving på ein milliard. I dagens budsjettforslag blir kutta denne ekstraløyvinga til 481 millionar ekstra til fylkesvegane. Det betyr at norske motorsyklistar framleis må leve med hol, langsgåande sprekkar, farleg sideterreng og vegfeller på fylkesvegane. I sum betyr det redusert trafikksikkerheit for motorsyklistar
– Vi skal ta betre vare på riksvegane
Delar av budsjettet var kjent allereie før framlegginga, etter ei rekke «styrte lekkasjar» i løpet av hausten.
Allereie 18. september røpte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) at regjeringa vil bruke 6,6 milliardar kroner på drift og vedlikehald av jernbanen, og 5,5 milliardar kroner på «fornying».
Ei veke seinare fortalde han at regjeringa set av 10,8 milliardar kroner til drift og vedlikehald av riksvegane. Det er 1,1 milliardar kroner meir enn i år.
– Vi skal ta betre vare på riksvegane, sa han.
I tillegg aukar løyvingane til fylkesvegane med 481 millionar kroner, eller 11,4 prosent.
Klokka 08:00 kunngjorde regjeringa at ho vil bruke 460 milliardar oljekroner i 2025.
Foto: Jon BolstadDet økonomiske handlingsrommet blir mindre
Der dei andre «lekkasjane» er forsettlege, kom regjeringa i skade for å gjere seg skuldig i ein ufrivillig lekkasje sist torsdag da Finansdepartementet feilpubliserte eit dokument om kva prisvekst dei legg til grunn neste år (3,0 prosent).
Prisvekstanslaget er noko lågare enn det Noregs Bank forventar. Dei vurderer at veksten i konsumprisindeksen (KPI) i 2025 blir på 3,2 prosent.
Statistisk sentralbyrå (SSB) trur prisveksten blir 3,3 prosent neste år.
Foto: Tore EllingseterForslaget til neste års statsbudsjett er det første etter at regjeringa i august la fram perspektivmeldinga for vegen framover mot 2060.
Hovudbodskapen er at det økonomiske handlingsrommet blir mindre, symbolisert ved 35.000 færre oljejobbar innan petroleumssektoren innan 2020.
– Dette budsjettet vil ikkje «rock the boat» med tanke på renta. Men det vil gjere det vanskelegare å kutte ho i desember, seier Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank til DN.
Budsjettforslaget er også det første etter at regjeringa la fram det dei karakteriserte som ein «realistisk» og «nøktern» Nasjonal transportplan 2025–2036 (NTP) i mars.
Eit par-tre månader seinare gjekk regjeringspartia på eit prestisjenederlag da opposisjonen – heile vegen frå Raudt til Høgre – blei einige om å endre gigantplanen.
Transportplanen kjem kvart fjerde år, og legg føringar for dei neste 6+6 åra.
– Eg er glad eg ikkje var sjåfør, sa Trygve Slagsvold Vedum etter ein lastebiltur på vegen i 2020.
Pendlarfrådraget blir auka
Reisande nordmenn har også fått innblikk i andre budsjettpostar i forkant av framlegginga, etter meir eller mindre styrte lekkasjar:
Regjeringa kuttar flypassasjeravgifta frå 85 til 60 kroner.
Regjeringa vil auke CO2-avgifta på bensin med 53 øre per liter. Samtidig blir vegbruksavgifta kutta på bensin med 46 øre. I sum blir det ein auke på 7 øre.
Pendlarfrådraget blir auka, og botnfrådraget går opp med 300 kroner til 15.250 kroner.
Gebyr for å få nytt skilt dersom bilen blir avskilta blir endra frå 2000 kroner til 440 kroner.
Gebyret for løyveeksamen blir kutta frå 1900 kroner til 1140 kroner.
- Gebyret for tilsyn med fartsskrivarverkstader blir kutta frå 13.960 kroner til 8.970 kroner.
- Regjeringa vil presentere ei tilskotsordning til langdistansebussar på strekningar utan tog og tilsvarande kommersielle tilbod.
- Regjeringa vil gje elvarebilar fritak for trafikkforsikringsavgift, med atterhald om notifikasjon og godkjenning av Esa.
